Bakgrunn

Innsatte i norske fengsler har innsynsrett i dokumenter som omhandler dem selv, også vurderinger som er gjort for ilagte straffereaksjoner for brudd på regelverk, avslag på fremstillinger og permisjoner osv.. Det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp at innsatte har innsynsrett i dokumenter som omhandler dem selv.

Utviklingen av volds- og trusselhendelser har økt dramatisk i norske fengsler, fra rundt 300 meldte avvik i 2011 til 1 048 i 2016.

Truslene og volden som utøves er rettet mot både ansatte og innsatte. Noen forhold som kan påvirke at de som soner i lukkede fengsler i dag kan utgjøre en større trussel, er:

• de som fungerer bra og vil rehabiliteres, soner større deler av tiden i åpne anstalter

• de som blir tilbake i lukkede fengsler, er oftere mer marginaliserte, har større rusproblemer og alvorlige psykiske sykdommer som skaper uforutsigbarhet og utrygghet

• andelen organiserte kriminelle, ofte tilhørende utenlandske gjenger uten tilhørighet til Norge, kan ha lavere terskel for å utøve trusler og vold

• regjeringens kutt i budsjetter som medfører lavere bemanning, mindre programvirksomhet og økt frustrasjon

I Danmark har det vært flere oppslag i media den senere tid om angrep på og trusler mot ansatte i kriminalomsorgen og deres pårørende, av tidligere innsatte, eller av «torpedoer» som hevn for forhold de mener den ansatte er ansvarlig for og som har skjedd under soning.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund har den siste tiden vært tydelige overfor Justis- og beredskapsdepartementet om at de ønsker seg en løsning som foreslås i dette forslaget.

Politiet fikk 1. januar 2015 en ordning med tjenestenummer gjennom en revisjon av enkelte bestemmelser i politiloven.

Ansatte har opplevd personlige trusler fordi de må signere interne dokumenter med navn, noe innsatte har innsynsrett i. Dokumentene kan omhandle for eksempel iverksetting av sikkerhetstiltak og vurderingene av en innsatts handlinger i en kritisk situasjon.