Miljøgifter kan føre
til irreversible skader på miljø og helse. Hverken mennesker, dyr
eller økosystemer er tilpasset en verden der skadelige stoffer sprer
seg i stor skala til jord, vann og mat. For 60 år siden kunne det
være seks–syv forskjellige skadelige miljøgifter i menneskekroppen.
I dag finner man mellom 200 og 400. Barn som vokser opp i dag, eksponeres
for langt flere miljøgifter enn de som vokste opp for én eller to
generasjoner siden. Både det offentlige og næringslivet må ta langt
større ansvar for å beskytte mennesker, natur og dyreliv mot farlige
giftstoffer.
Forslagsstilleren
viser til at syntetiske stoffer som ikke brytes ned, ofte er svært
anvendelige og tas i bruk i stort omfang. Menneskeheten har allerede lykkes
i å redusere bruken og spredningen av en rekke miljøgifter gjennom
både nasjonale og internasjonale tiltak, men samtidig introduseres
nye stoffer, og man oppdager at flere stoffer kan ha skadelige effekter
og akkumuleres i næringskjeder. Både forbud, merkeordninger og panteløsninger
er virkemidler som kan tas i bruk i større grad enn i dag.
Forslagsstilleren
viser til at Stortinget i 2015 ba regjeringen utarbeide en handlingsplan
for en giftfri hverdag. Handlingsplanen
skulle inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt,
tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.
Selve handlingsplanen ble lagt frem i desember 2015,
men inneholdt etter forslagsstillers mening i liten grad nye konkrete
forpliktelser. For noen miljøgifter er utviklingen positiv, mens
andre stoffer som har svært alvorlige virkninger for miljø og helse,
fortsatt øker i omfang, for eksempel siloksaner. For andre viktige
stoffer, slik som triclosan og PFOA, har man ikke gode nok data.
Det er derfor behov for at Stortinget vedtar en tydeligere bestilling
til regjeringen.
Forslagsstilleren
viser videre til at Miljødirektoratet har laget en liste over prioriterte
miljøgifter det er
viktigst å bekjempe. Målet er at bruken av disse skal stanses innen
2020. I 2016 ble det lagt frem en rapport som
viser at den viktigste grunnen til bekymring knytter seg til økning
i bruken av miljøgifter i produkter som importeres til Norge. For
å sikre at 2020-målene nås, mener forslagsstilleren at innsatsen
må skjerpes på flere områder og for flere stoffer.