Bakgrunn
Den norske, tillitsbaserte
arbeidslivsmodellen er i rask forvitring. Svekkelse av arbeidsmiljøloven, fremvekst
av bemanningsselskap og uregulert arbeidsinnvandring fra EØS-land
utenfor Norden har bidratt til økt press på lønns- og arbeidsvilkår
og at faste stillinger erstattes med midlertidige og innleide arbeidsfolk
i stadig flere bransjer, både i privat og offentlig sektor. Et svekket
arbeidsliv er negativt for hele samfunnet gjennom økte lønnsforskjeller
og lavere sysselsetting og produktivitetsvekst.
Forslagsstillerne
viser til at EU-utvidelsene siden 2004 medførte et tilbudssjokk
i deler av det norske arbeidsmarkedet, som har gjort at lønns- og
prisdannelsen og arbeidsmarkedets virkemåte er endret og det er
lagt til rette for utstrakt sosial dumping.
En annen konsekvens
er at statusen til yrkesfag i norsk skole svekkes, med tilhørende
svekket rekruttering til tradisjonelle yrkesfag. Den norske modellen med
et sterkt trepartssamarbeid og kollektive avtaler utfordres av utenlandske
aktører med tradisjon for å konkurrere på svakere arbeidsmiljø,
lønn og sikkerhet.
Forslagsstillerne
mener det haster med en økt innsats for et anstendig arbeidsliv
i Norge. Dette fordrer endringer i arbeidsmiljøloven,
blant annet slik at ansettelseskontrakter tilsvarende «fast ansettelse
uten lønn mellom oppdrag» blir ulovlig, samt at arbeidsmiljøloven
§ 14-12 andre ledd oppheves, slik at bemanningsforetak bare kan
brukes ved arbeid av midlertidig karakter. Forslagsstillerne viser
her til Senterpartiets tidligere framsatte representantforslag om
dette de siste årene og Stortingets tilhørende behandling, jf. hhv.
Dokument 8:104 S (2014–2015), Innst. 368 S (2014–2015) og Dokument
8:32 L (2015–2016), Innst. 210 L (2015–2016).
Forslagsstillerne
mener kraftfulle tiltak må iverksettes for å motarbeide arbeidslivskriminalitet
inklusive sosial dumping og viser til at Senterpartiet mener full
sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede
målet i arbeidslivspolitikken.
Forslagsstillerne
viser til at før EØS-avtalen ble innført, ble det hevdet at den
ikke kom til å påvirke norske arbeidsrettslige spørsmål. Fasiten
har vi fått blant annet gjennom Høyesterettsdommen i havnearbeidersaken
og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt krav mot Norge i verftsaken.
En forutsetning for et anstendig norsk arbeidsliv er å sikre at
norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner
implementert av Norge får forrang foran EU-lov. Forslagsstillerne
mener at Senterpartiets krav om å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale viser
seg å være nødvendig for å sikre dette.
Når Storbritannia melder
seg ut av EU, kan det medføre en økning i arbeidsinnvandringen fra
EØS-land til Norge. Forslagsstillerne viser til at det er derfor
Senterpartiet ønsker å innføre en midlertidig overgangsordning for
arbeidsinnvandrere som medfører krav til oppholdstillatelse, basert
på foreliggende jobbtilbud og med krav til norske lønns- og arbeidsvilkår.
I løpet av overgangsperioden må det bl.a. i lys av de løsninger
som Storbritannia har kommet frem til i sitt forhold til EU, avklares
nye permanente løsninger for Norge.