Formålet med au pair-ordningen er kulturutveksling, der en ung voksen får mulighet til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Som gjenytelse skal han eller hun gjøre lettere husarbeid og/eller hjelpe til med barnepass.

De senere årene er det blitt kjent mange eksempler på at reglene tøyes, at au pairene arbeider mer enn de skal, og at det er mindre kulturutveksling enn det skal være. Det finnes også flere eksempler på grov utnytting og svært alvorlige forhold. Det er klare tegn på at mange utnytter ordningen for å skaffe seg billig hushjelp og barnepass, tjenester som ville kostet mye mer ved en vanlig ansettelse. Forslagsstillerne mener ordningen er utgått på dato, fordi det er så mye som tyder på at dette reelt sett er import av billig tjenerskap, ikke kulturutveksling, for mange av mottakerne.

Det at et ungt menneske, som regel en ung kvinne fra et fattig land, bor og arbeider hjemme hos en familie langt hjemmefra, er i seg selv en sårbar situasjon. Maktforholdet blir skjevt, og risikoen både for å tøye regelverket og for grove brudd på au pairens rettigheter blir høy. Forslagsstillerne mener samfunnet har et stort ansvar for å hindre at personer og vertsfamilier som ikke gir trygge og gode forhold, får ha au pair.

Gjentatte avsløringer av dårlige forhold og utnyttelse av au pairer gir også grunn til å se på om reaksjonene mot familier som utnytter ordningen for å skaffe seg underbetalt arbeidskraft i hjemmet, eller som begår annen urett mot au pairene, er strenge nok. Norge har et stort ansvar for sikkerheten til de au pairene som kommer hit.

I 2015 ble det gitt 1 336 oppholdstillatelser for au pairer i Norge, nesten 90 prosent av dem fra Filippinene. I 2013 innførte den rød-grønne regjeringen et nytt regime for å slå ned på utnyttelse av au pairer, og en karanteneordning kom på plass. I 2016 ble 29 personer ilagt slik karantene av Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er en kraftig økning fra 2015, da syv personer ble ilagt karantene. I 2014 ila UDI to personer karantene.

Til Dagens Næringsliv opplyser visum- og au pair-enheten i UDI at ytterligere cirka 50 personer har vært til vurdering for karantene.

Forslagsstillerne mener det er et stort feilgrep at Au pair-senteret, som har vært statlig finansiert, men drevet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, nå legges ned. Siden senteret ble opprettet, har det hatt stor økning i antall henvendelser, fra 348 i 2013 til 1 214 i 2015.

Det finnes noen sanksjoner for familier som utnytter ordningen. Ordningen med karantene ble innført for å kunne ilegge reaksjoner i tilfeller der vertsfamiliene ikke skjøttet sitt ansvar på en skikkelig måte. UDI har per nå 45 vertsfamilier til vurdering for ileggelse av karantene for brudd på au pair-ordningen. I 2015 ila direktoratet syv vertsfamilier karantene.

Karanteneordningen er todelt. Den første delen er til for å slå ned på brudd på regelverket. Med økende alvorlighetsgrad øker karantenetiden noe. Maksimal utestengelse er fem år.

Den andre delen av karanteneordningen er utestengelse der en person i en vertsfamilie har begått alvorlige handlinger mot en au pair. Da økes karantenetiden til ti år. Slik forslagsstillerne ser det, er det ingen grunn til at en vertsfamilie som har begått svært alvorlige handlinger, skal kunne få ha au pair på nytt. Regelverket må endres slik at en vertsfamilie som for eksempel utøver vold eller begår overgrep mot en au pair, aldri mer får delta i ordningen. Au pairene må beskyttes.

Au pair-ordningen er i praksis en arbeidsordning. Tross den opprinnelige idéen kulturutveksling er det arbeidsutøvelse som preger hverdagen til en au pair. En au pair har lov til å jobbe 30 timer i uka, noe som tilsvarer en 80 prosent stilling. For å møte realiteten slik den er i dag, anbefaler forslagsstillerne at alle au pairer beskyttes av arbeidsmiljøloven for de timene de faktisk arbeider.

Fra Norsk Folkehjelp, som driver Au pair-senteret, får vi opplyst at de fleste au pairene de har vært i kontakt med, har opplevd en eller annen form for regelbrudd, men er redde for å varsle om det. Det kan variere fra manglende utbetaling av lønn og feriepenger til grov utnyttelse og trusler. De forteller at au pairer som hevder sine rettigheter, får sparken. Dersom de da klager til UDI, opplever de å miste oppholdstillatelsen. Det er derfor høy terskel for å melde fra om kontraktsbrudd til UDI.

Au pairenes manglende vern ved oppsigelse gjør dem ekstremt sårbare og avhengige av vertsfamilien.

Advokater har etterlyst en lovendring i utlendingsloven slik at utnyttelse av en utlending i en utilbørlig situasjon er ulovlig. Om dette blir straffbart, vil det bidra til en mye enklere etterforskning og sannsynligvis flere tilståelsesdommer, ifølge disse advokatene. Slik utlendingsloven § 108, tredje ledd b) er formulert i dag, er kun formidlerleddet straffbart. Forslagsstillerne ønsker at regelverket også straffer den som utnytter utlendingen direkte. En slik bestemmelse kan også ha positiv innvirkning på arbeidslivskriminalitet i andre bransjer.