31. mars 2016 leste den prisvinnende humorprogramlederen Jan
Böhmermann opp et satiredikt på TV rettet mot Tyrkias president
Recep Tayyip Erdogan. Det tyske utenriksdepartementet mottok som følge
av satirediktet en «diplomatisk note» fra Tyrkia der de krever at
Böhmermann blir straffet for krenkelser. Ifølge tysk straffelov
er det ulovlig å fornærme en utenlandsk statsleder eller et medlem
av en utenlandsk regjering.
Paragraf 103 i den tyske straffeloven lyder som følger i engelsk
oversettelse:
«Insulting a foreign head of state or a member of a foreign
government in Germany who is acting in an official capacity is a
criminal offence under Art. 103 of the German Criminal Code. It
is punished with a fine or imprisonment for up to three years. In
the case of slander, the potential prison time increases to between
three months and five years. If the insult was made publicly or
via media, a court, upon conviction, may order publication or broadcast
of the conviction in same manner in which the insult was disseminated.»
I det norske lovverket er det en bestemmelse som kan minne om
denne. Paragraf 184 bokstav a i straffeloven lyder som følger:
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i riket
krenker en fremmed stat ved å
Jurist og forsker Anine Kierulf sier at den gjeldende paragrafen
gjør det mulig for en norsk komiker å bli straffeforfulgt for å
harselere med representanter for andre land, slik Böhmermann nå
blir straffeforfulgt for sin Erdogan-satire. Flere jurister, inkludert Kierulf
selv, påpeker at terskelen for at dette skal skje er høy, men understreker
likevel at det er fullt mulig, rett og slett fordi bestemmelsen
finnes. Paragrafen ble som kjent videreført i den nye straffeloven
som trådte i kraft i 2015.
Forslagsstillerne kan ikke se noen grunn for at det skal finnes
en slik bestemmelse i straffeloven. Vold og trusler er regulert
gjennom andre deler av straffeloven, og de samme vilkår bør legges
til grunn for å bedømme slike handlinger uansett hvem som er offeret.
Det at noen representerer en fremmed stat, forplikter oss på ulike
vis som nasjon, men det bør ikke gi en egen beskyttelse mot fornærmende
utsagn. Det er også svært viktig at straffeloven ikke gir det inntrykk
at man fornærmer eller krenker en stat ved å fornærme eller krenke
en person som representerer den.