Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at familiepolitikken er et av de
viktigste politikkområdene for Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti
mener det er riktig å prioritere ordninger som sikrer trygg oppvekst
for barn og gode rammer for familiene. Mennesker er skapt til å
være i fellesskap. Familien er det første og for mange det viktigste
av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av. For barn
er familien den mest grunnleggende arenaen for tilhørighet, nærhet
og fellesskap. Stabile og trygge familier gir trygge barn som vokser
opp til å bli trygge voksne. Barn har det ikke best alene, de trenger
noen rundt seg som tar vare på dem, noe som er helt avgjørende for
at de skal utvikle seg og for at de skal få et godt liv som barn, og
senere som ungdommer og voksne.
Forslagsstillerne mener myndighetene har et ansvar for å legge
til rette for sterke familier fordi barn trenger trygge familier
for å få en best mulig oppvekst, fordi vi som mennesker trenger
andre mennesker rundt oss, og fordi vi som individer og som samfunn
spares for store omkostninger når vi har en velfungerende familie
rundt oss.
For Kristelig Folkepartis del er målet med familiepolitikken
først og fremst best mulig oppvekst for alle barn, og partiet mener
gode rammer for familiene er blant de viktigste virkemidlene for
å oppnå dette. Familiepolitikken kan også bidra sosialt utjevnende og
bidra til mer likestilling, men hovedformålet er trygg oppvekst
og sterke familier. Det er viktig for forslagsstillerne å advare
mot familiepolitikk som er utformet først og fremst for å sikre
deltakelse i arbeidslivet. Forslagsstillerne er enig i at høy deltakelse
i arbeidslivet er viktig. Men familiepolitikk handler etter forslagsstillernes
syn ikke først og fremst om arbeidslivets behov, men om barnas behov
og familienes behov. Når familiepolitiske forslag fremmes med hovedmål
om at småbarnsforeldre skal arbeide mest mulig og kvinner skal raskest
mulig tilbake i arbeid, legges et unødvendig og uheldig press på
familiene. God familiepolitikk legger til rette for at man kan føde
barn i Norge og sikrer barna en trygg oppvekst, den støtter opp
rundt familiene og sikrer at begge foreldre kan kombinere familie-
og arbeidsliv dersom de ønsker det.
Forslagsstillerne frykter at familiepolitiske forslag som handler
om mer arbeid for foreldrene og om å legge til rette for at foreldrene
frigjør tid med barna for å kunne bidra mer på jobb, setter både
likestillings- og familiepolitikken i revers.
Nettopp retten til å gå ut i arbeid og slippe å velge mellom
familie og arbeidsliv har vært sentral i kvinnekampen og er et viktig
gode i dagens Norge.
Forslagsstillerne tror ikke at foreldre i dag etterlyser kortere
permisjon (enten den kan byttes inn i barnehagetid, eller tas av
besteforeldre), mer tid i barnehagen eller større forventninger
fra arbeidsgiver om å være til stede på jobb store deler av døgnet.
Forslagsstillerne mener forslag som bidrar til en slik utvikling
ikke er god familiepolitikk, og heller ikke god likestillingspolitikk.
Forslagsstillerne vil at foreldrene skal få mer tid sammen med
barna sine, ikke mindre.
Gode økonomiske rammevilkår er viktig for å øke familienes handlefrihet.
De er også ofte et målrettet virkemiddel mot barnefattigdom. Bedre
vilkår for barnefamiliene er også viktig for å sikre høye fødselstall
og trygge velferden i møte med en aldrende befolkning.
Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene
muligheten til å organisere sine liv selv. Kristendemokratisk ideologi
tilsier at det bør ligge tungtveiende argumenter til grunn når politikken
blander seg inn i familienes frihet til selv å styre sin egen hverdag.
Når barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
må imidlertid samfunnet gripe inn. Når tradisjoner og strukturer
begrenser familiers og enkeltmenneskers valg og muligheter, er det
også legitimt og ofte nødvendig med bruk av familiepolitiske virkemidler.
Det er et viktig premiss for familiepolitikken at familier er
forskjellige og har ulike behov.
Forslagsstillerne vil understreke at familiepolitikken først
og fremst bør utformes med barns og familiers interesser for øye.
Et samfunn som er bra for barna, er et samfunn som er bra for alle.
Kristelig Folkepartis fremste mål er derfor et barnevennlig samfunn,
et samfunn der barns behov blir prioritert og får fortrinn. Forslagsstillerne
vil vise til at hensynet til barn og unge går som en rød tråd gjennom
Kristelig Folkepartis politikk på alle områder og vil i denne sammenheng
nevne eksempler som Kristelig Folkepartis gjennomslag for flere
lærere i barneskolen, Barnas transportplan, opptrappingsplan mot
vold mot barn og barn og unges psykiske helse.
Fordi barn er forskjellige og har ulike behov, er det viktig
at familiepolitikken legger til rette for at familier kan ta ulike
valg, og at ikke alle familier må velge nøyaktig like løsninger.
Den siste tiden har flere nye forslag til familiepolitikk blitt
presentert, og mange av dem fokuserer på hvordan frigjøre mer av
foreldrenes tid hjemmefra slik at foreldrene kan bidra mer i arbeidslivet.
Forslagsstillerne mener god familiepolitikk legger til rette for
det motsatte: at foreldrene skal kunne bruke mer tid sammen med
barna sine og at arbeidsgiver legger til rette for dette. Dersom
kvinner opplever at de for å kunne arbeide fullt og ha lederstillinger
enten må velge bort barn, eller må velge å la andre være sammen
med barnet fordi hennes tid i all hovedsak må brukes på jobb, frykter
forslagsstillerne at konsekvensene kan bli at flere opplever at
kombinasjonen blir for vanskelig. Det er et politisk ansvar å legge
til rette for at arbeidsliv og familieliv kan kombineres på en god
måte.
Med likere deling av hjemmearbeidet mellom mor og far, arbeidsgivere
som legger opp arbeidstid og møter, oppgaver og forventninger i
tråd med arbeidstakerens familiebehov, et arbeidsliv som ikke diskriminerer
folk som får barn, verken ved ikke å ansette eller å svekke lønnsutviklingen
eller hemme videre karrieremuligheter, med fortsatt gode ordninger
som lang foreldrepermisjon, kontantstøtte, barnehageplasser, ammefri,
rett til å være hjemme med syke barn osv., kan både kvinner og menn
oppleve at det går ganske bra å kombinere arbeid og familie. Løsninger
som reduserer arbeidsmengden i den mest tidspressede fasen av livet,
kan være veien å gå for mange. Fravær fra arbeidslivet kan paradoksalt
nok være det som sikrer tilknytningen til arbeidslivet. Løsninger
som tar utgangspunkt i endringer i arbeidslivet, kan gi den enkelte
mer fleksibilitet og mulighet til å bestemme over egen arbeidssituasjon. Dette
er en av de viktigste forutsetningene for foreldre i arbeidslivet.
Kristelig Folkeparti vil arbeide for et arbeidsliv som organiseres
mer på familiens premisser, og kjempe imot at omsorgen av barn skal
organiseres på arbeidslivets premisser.
Forslagsstillerne mener det er viktig at familiepolitikken tar
utgangspunkt i gode analyser av familienes hverdag og utfordringer
i dag, og at familiepolitiske løsninger gir gode svar på familienes
utfordringer i dag. Det er ikke ett enkelt svar på dette. Familier er
ulike og situasjoner er ulike.
Viktige spørsmål i denne sammenhengen er hvordan legge til rette
for at familien får mer tid sammen når barna er små, og hvordan
legge til rette for at foreldre som ønsker det, kan kombinere arbeid
og familie.
Mange småbarnsforeldre synes ikke de har nok tid sammen med egne
barn, og opplever at det er vanskelig å finne en god balanse mellom
arbeidsliv og familieliv. Løsninger som gjør det lettere å kombinere
arbeid med familietid, er etter Kristelig Folkepartis syn helt avgjørende
for likestilling og for familien.
Eksempler på løsninger som kan gi familier mer tid sammen, er
en modell der foreldrepermisjonen utvides med flere uker, samtidig
som den gjøres enda mer fleksibel, slik at uttak av permisjonstiden
kan fordeles helt frem til barnet er 10 år. På denne måten gis familien
tid til en litt forlenget permisjon med babyen, til en ekstra lang
innkjøring i barnehagen, til litt kortere dager på jobb i en periode
eller til å ta ut ferie sammen med skolebarna.
En annen ordning som gir familien mer tid sammen, er kontantstøtten.
Kontantstøtten benyttes av tusenvis av små barn og foreldre hver
eneste dag. Første halvår 2015 brukte 41 prosent av alle familier med
barn i målgruppen kontantstøtten. Forslagsstillerne viser til at
barn og familier er forskjellige, og mener myndighetene bør legge
til rette for at familiene skal få ta ulike valg. For noen familier
er direkte overgang fra foreldrepermisjon til barnehage det beste,
for andre er litt mer tid hjemme før barnehagestart en bedre løsning.
Forslagsstillerne mener det ikke finnes én løsning som passer perfekt
for alle. Forslagsstillerne mener det er viktig at myndighetene legger
til rette for at det ikke bare er de med veldig høy inntekt som
opplever at det finnes ulike alternativer å velge mellom. Kontantstøtten
har i 15 år sikret småbarnsfamilier større valgfrihet i hvordan
de vil organisere omsorgen for egne barn. Kristelig Folkeparti ønsker
en videre styrking av kontantstøtten slik at den oppleves som relevant
for stadig flere. Én dag i barnehage må kun tilsvare trekk i én
dags kontantstøtte. Da kan foreldre enklere finne de beste løsningene
og valgfriheten for familiene sikres.
Forslagsstillerne vil understreke at reell valgfrihet selvsagt
også forutsetter tilgang til barnehageplass med god kvalitet, når
familien trenger det, og viser i denne sammenheng til Stortingets
behandling av Meld. St. 19 (2015–2016), samt de siste års budsjettforlik
som legger til rette for utbygging og drift av flere barnehageplasser,
utvidelse av retten til barnehageplass for ettåringer og økt kvalitet.
For småbarnsforeldre som ønsker å arbeide noe mindre når barna
er små, vil forslagsstillerne videre vise til at Kristelig Folkeparti
ønsker å gjøre det enklere å redusere stillingsprosenten i denne
fasen. Forslagsstillerne viser til at arbeidsgivere i dag har en plikt
til å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn
eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden.
Rett til redusert arbeidstid er hjemlet i arbeidsmiljøloven § 10–2
(4). En arbeidstaker som kan dokumentere behov for redusert arbeidstid
i tråd med visse kriterier, herunder foreldre med barn under 10
år og aleneforeldre, har rett til redusert arbeidstid. Forutsetningen
for å få redusert arbeidstid er at ordningen kan gjennomføres uten
særlige ulemper for virksomheten. Kristelig Folkeparti mener alle
småbarnsforeldre som i dag har en fulltidsstilling, uten forbehold
må sikres en lovfestet rett til å gå ned til 80 prosent stilling.
Videre vil forslagsstillerne peke på at familier kan få mer tid
sammen ved at arbeidslivet legger til rette for at økt produktivitet
skal kunne tas ut på andre måter enn i økt lønn, for eksempel gjennom
kortere arbeidstid eller mer ferie.
Det er viktig å gi begge foreldrene mulighet til å ta ut foreldrepermisjon.
Forslagsstillerne mener fedrekvoten er svært viktig for å sikre
fedre reell mulighet til foreldrepermisjonen, uavhengig av holdninger i
omgivelsene.
For småbarnsforeldre som ønsker å arbeide fulltid, er det avgjørende
at arbeidsgiver legger til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen.
Retten til å gå ut i arbeid og slippe å velge mellom familie og
arbeidsliv har vært sentral i kvinnekampen og er et viktig gode i
dagens Norge. Forslagsstillerne er opptatt av at det må legges til
rette for at de som ønsker å arbeide utenfor hjemmet, kan kombinere
det med familieliv på en god måte. Og man vet at ikke alle faktisk
opplever at denne kombinasjonen er helt enkel. Mange forteller om
et press om å arbeide mest mulig og å tilpasse familiens liv til
arbeidsgivers og arbeidslivets behov. Forslagsstillerne mener det
er viktig at det legges til rette for at arbeidslivet tilpasses
familielivet i stedet. For at småbarnsforeldre, både kvinner og menn,
skal kunne delta i arbeidslivet, må arbeidslivet være fleksibelt
og tilpasset familielivet.
Vernet og rettighetene i arbeidsmiljøloven er veldig viktige
for småbarnsforeldre. Arbeidsmiljøloven gir blant annet viktige
rettigheter til permisjon, regulering av arbeidstid, rett til lønnet
ammefri, korttidsfravær og fleksibel arbeidstid.
Fleksibilitet har også mye med holdninger og erfaringer hos arbeidsgiver
og i arbeidslivet generelt å gjøre. For småbarnsforeldre som ønsker
å arbeide fulltid, er det avgjørende at arbeidsgiver legger til
rette for fleksibilitet på arbeidsplassen. Det er enklere for både
kvinner og menn å velge arbeid utenfor hjemmet, og det er enklere
å få til å arbeide fulltid, dersom man ønsker det, når arbeidsgiver
er fleksibel og legger godt til rette. Forslagsstillerne viser til
at mange opplever å møtes med forventninger og holdninger som ikke
legger til rette for god likestilling og for et godt familieliv.
Forslagsstillerne mener det er behov for holdningsendrende arbeid,
og det er viktig at rettighetene i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og
likestillingsloven som på ulike måter sikrer retten til å tilpasse
arbeid og familieliv, faktisk er kjent og brukes i alle bransjer.
Et godt barnehagetilbud er avgjørende for at småbarnsforeldre
skal kunne delta i arbeidslivet. Forslagsstillerne viser til at
Kristelig Folkeparti mener barnehagetilbudet må organiseres på barnas
og familienes premisser. Det innebærer at alle barn over ett år
må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de
er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet.
Dette må ordnes gjennom et regelverk som gir forutsigbarhet for
både foreldre og barnehager, gjennom flere opptak i året. Kvaliteten
i barnehagene må sikres gjennom krav til voksentetthet og krav til
utdanning av personalet i barnehagen.
I dag må kvinner ha hatt inntekt i form av lønn, foreldrepenger
eller tilsvarende i seks av de ti siste månedene for å få rett til
foreldrepenger på nytt. Det betyr at dersom de for eksempel er hjemme
med barnet noen måneder utover foreldrepermisjonstiden, kan de miste
retten til ny foreldrepermisjon med neste barn. Kristelig Folkeparti
mener dette slår urettferdig ut for mange som får barn med korte
mellomrom, og vil derfor at alle foreldre må få beholde retten til foreldrepenger
som ved forrige barn når det er mindre enn to år mellom fødslene.
Forslagsstillerne mener nøkkelen til god familie- og likestillingspolitikk
ligger i samspillet mellom disse to. Det er viktig å utvikle politikk
som ivaretar familiens behov og likestillingshensyn.
Familielivet er best når det preges av likestilling og likeverd.
Og likestillingskampen handler blant annet om rett og mulighet til
å kunne kombinere barn og familie med deltakelse i arbeidslivet
og deltakelse i samfunnsliv og beslutningsfora. Det har vært en
viktig del av kvinnekampen å sikre at det går an både å arbeide
og ha karriere og å føde barn og være mor. Det er en viktig del
av likestillingspolitikken å sikre at også foreldre kan delta i
arbeidslivet dersom de ønsker det. Like muligheter til deltakelse
i arbeidslivet forutsetter blant annet gode familiepolitiske ordninger
som foreldrepermisjon og rett til å være hjemme med syke barn, fedrekvoten
som sikrer far og barn tid sammen og som gir varige effekter på
arbeidsdelingen i hjemmet, samt et sterkt diskrimineringsvern for gravide
og foreldre.
Forslagsstillerne mener det ikke nødvendigvis er slik at det
som skaper mest samfunnsøkonomisk nytte, er det som gir mest likestilling.
Det er ikke selvsagt at størst mulig deltakelse i arbeidslivet for
begge foreldre er det likestillingsvennlige svaret på behovet for
jevnere arbeidsdeling. Det er viktig at både kvinner og menn deltar
i arbeidslivet og kan forsørge seg selv. Men det er også viktig
å anerkjenne at noe fravær fra arbeidslivet i en periode med store
omsorgsoppgaver kan være hensiktsmessig. Da er det avgjørende at
myndighetene legger til rette for at det er mulig å velge litt forskjellig
i en periode av livet. Og det er viktig at begge foreldre opplever
at de kan velge ulike løsninger. I dag er det svært sjelden at far
arbeider deltid mens mor arbeider heltid. Det er fortsatt flere
kvinner enn menn som tar ut kontantstøtten. Far opplever fortsatt
motstand mot å ta ut fedrekvoten eller lengre permisjoner. Dette
er holdninger og strukturer som må tas tak i fordi de hindrer frie
valg. Kvinner og menn møter ulike forventninger og begrenses i sine
valgmuligheter.
Forslagsstillerne er bekymret for familiepolitiske forslag som
skal gi økt arbeidsdeltakelse og som presser familien til å tilpasse
seg arbeidsgivers behov. Dette er politikk som kan gi store tilbakeslag
i kvinnekampen og i familiepolitikken. Likestillingspolitikken må
sikre like muligheter, likelønn, jevnere arbeidsdeling mellom mor
og far og mulighet til å kombinere arbeid og barn. Familiepolitikk
handler først og fremst om barnas behov, om trygg oppvekst og god
støtte til familiene. De gode politiske løsningene finnes i samspillet
mellom disse hensynene.
Norge har høy yrkesdeltakelse og høy fruktbarhet sammenlignet
med mange andre europeiske land. De siste årene har imidlertid fødselsraten
i befolkningen falt. Det samlete fruktbarhetstallet i 2015 var på
1,73 barn per kvinne, noe som er det laveste siden 1986. I dag utsetter
både menn og kvinner i økende grad når de får sitt første barn,
og færre får mer enn to barn. Forslagsstillerne mener dette viser
behovet for fortsatt sterk og god familiepolitikk. Det er en viktig
politisk oppgave å legge til rette for barnefødsler og familieliv
også når flere tar høyere utdanning og når flere øker sin deltakelse
i arbeidslivet. Det er en utfordring for samfunnet med lavere fødselstall,
og det er en veldig belastning, både fysisk og ikke minst mentalt,
for kvinner og par som opplever at de venter for lenge med å få
barn, og dermed ikke kan bli gravide uten hjelp. Helsefaglige råd
tilsier at kvinner bør få barn mens de er unge, men samfunnets ordninger er
ikke lagt opp slik. Dagens ordninger og holdninger legger i stor
grad opp til at kvinner må være godt voksne før de får barn. Man
ser i dag en utvikling som gjør at mange flere sliter med å få barn,
fordi kvinner ikke er fruktbare hele livet. Forslagsstillerne mener
både samfunnsmessige og individuelle hensyn taler for en endring
i synet på når kvinner skal bli gravide og få barn i Norge i dag.
Dette har med holdninger å gjøre, og det har med de økonomiske ordningene
som i dag oppfordrer til å vente. Engangsstønaden er lav, mens opparbeidede
permisjonsrettigheter gir god støtte. Det oppfordres til å ta lang
og god utdannelse, men det legges altfor lite til rette for å kombinere
studier og barn.
Studenter og andre som av ulike grunner ikke er i arbeid når
de blir foreldre, kommer i dag uforholdsmessig dårlig ut økonomisk.
Dårlig økonomi er fortsatt en hovedbegrunnelse for at mange unge
kvinner velger abort. Forslagsstillerne mener det er behov for endringer,
og viser til at Kristelig Folkeparti vil erstatte dagens ordning
med en engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger
med utgangspunkt i 2 G (p.t. kr 180 136) i folketrygden. Beløpet
bør utbetales månedlig, og det bør være ulike satser der forsørgersituasjonen
tillegges vekt.
I inneværende stortingsperiode har engangsstønaden blitt økt
fra 35 263 kroner i 2013 til 46 000 kroner i 2016. Dette er en viktig
økning, men forslagsstillerne mener målet om 2 G bør nås før man
kan være tilfreds.
Forslagsstillerne mener det er viktig at studenter som blir foreldre,
sikres gode og fleksible permisjonsordninger, slik at mamma- og
pappapermisjon kan tas ut når det passer studentene best. Forslagsstillerne
mener også det er viktig å sikre fleksible studieløp tilpasset foreldre.
Det kan være en god idé å innføre nasjonale retningslinjer for å
få utdanningsinstitusjonene til å sikre gode ordninger og nødvendige rettigheter
for studentforeldre, blant annet at studenter med barn prioriteres
i nærområdene ved valg av praksissted, rett til utsatt eksamen dersom
barnet er sykt på eksamensdagen og rett til å søke om framskyndelse
av eksamen.
Mange familier opplever konflikt og samlivsbrudd. Det er viktig
at myndighetene gjør mest mulig for å forebygge konflikt og for
å bidra til lavest mulig konfliktnivå i familier der foreldrene
bor sammen, og i familier under brudd og etter brudd.
For Kristelig Folkeparti er en sentral del av familiepolitikken
stadig å styrke familievernet slik at familievernet kan bli en stadig
viktigere samfunnsaktør, styrkes som forebyggende instans og som
leverandør av offentlige lovpålagte tjenester. Spesielt viktig er
det at familievernet gis ressurser til å drive mer forebyggende
arbeid for å redusere risikoen for samlivsbrudd og styrke muligheten
for godt foreldresamarbeid i etterkant av et brudd. Kristelig Folkeparti
vil arbeide målbevisst for å styrke tilbudet om parterapi/familieterapi
og gjøre dette til en lovbestemt rett innen tre uker, slik ordningen
er for mekling ved samlivsbrudd. Forslagsstillerne viser til at
familievernet i mange kommuner har et utstrakt samarbeid med helsestasjonene
og blant annet gir foreldre et kort samlivskurs i forbindelse med
sin første fødsel, det drives mer generelle samlivskurs, og det
samarbeides om barnegrupper for barn som lever med foreldre som
har et høyt konfliktnivå. Alt dette er verdifullt arbeid som det
må legges til rette for mer av. Kristelig Folkeparti vil øke satsingen
på samlivstiltak og foreldreveiledning, i nært samarbeid med familievernet
og med ideelle aktører. Forslagsstillerne viser til at mange kommuner
i dag har Familiens hus eller andre modeller for samlokalisering
og samarbeid mellom ulike instanser som familier og barn forholder
seg til. Forslagsstillerne mener slike modeller kan gi store fordeler
for barna og familiene og for samarbeidet mellom de ulike instansene.
Når helsestasjon, barnevern, familievern, skolehelsetjenesten, barnehagene
og andre instanser samarbeider godt, gir det et godt tilbud til
barn og familier. Forslagsstillerne mener familier bør møte et tjenestetilbud
som er samordnet og enkelt å forholde seg til. Et lavterskel familieteam
kan være en overgripende brobygger mellom ulike tjenestetilbud og
en modell som sikrer samarbeidet med og mellom tjenestetilbudene.
Familieteam kan være fleksible, samarbeidsorienterte og tillitskapende
instanser med tverrfaglig kompetanse. Forslagsstillerne viser til
at Kristelig Folkeparti vil arbeide for å opprette «lavterskel»
familieteam eller andre gode instanser som kan sikre et samordnet
og godt barne- og familietilbud i alle kommuner. Undervisning om
samliv og relasjoner må styrkes i ungdomsskolen.
Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti ønsker at
alle som får barn, skal få tilbud om å delta på foreldrekurs. Det
er mange foreldre som etterlyser mer støtte og veiledning. Gode
kurs kan bidra både til tryggere foreldre, tryggere barn og sterkere
familier.
Forslagsstillerne vil også peke på helsestasjonenes og skolehelsetjenestens
viktige rolle i møte med barn, foreldre og familier. Kristelig Folkeparti
mener det er viktig å styrke helsesøsterordningen som førstelinjetjeneste
med hjelp, støtte og veiledning.
Når Kristelig Folkeparti argumenterer ideologisk for offensiv
familiepolitikk, handler det først og fremst om ideologi og grunnverdier,
men midler til trygg oppvekst og gode familier er også god samfunnsøkonomi.
Utgiftene på statsbudsjettet til eksempelvis foreldrepermisjon,
kontantstøtte, barnehager, dekning av sykefravær og ammefri er betydelige. Det
er også et faktum at foreldre har fravær fra arbeidslivet for å
føde barn og passe på barn og være sammen med barna sine, og at
dette medfører utgifter og gir tap av fortjeneste på kort sikt.
Men uten disse familiepolitiske ordningene og dette fraværet fra
arbeidslivet, hadde få barn blitt født, og samfunnsøkonomien i lave
fødselstall og barn som ikke sikres en trygg oppvekst, er dårlig.
Fødselstallene har vært synkende de siste 12 årene, og med dagens
fruktbarhetstall på 1,73 fødes ikke nok barn til å holde befolkningen
på dagens nivå. Å legge til rette for barnefødsler og for en trygg
oppvekst for barna er meget god samfunnsøkonomi.
Det er dessuten store utgifter og menneskelige kostnader forbundet
med konsekvenser av utrygge familier og utrygg oppvekst. Dersom
myndighetene og samfunnet legger gode rammer for trygg oppvekst og
sterke familier, vil det kunne ha svært store og viktige konsekvenser
for enkeltindivider og for samfunnsøkonomien.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan far kan sikres en selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon
og fedrekvoten.
2. Stortinget ber regjeringen sikre alle fedre rett til to
ukers lønnet permisjon ved fødsel eller omsorgsovertakelse.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan
studenter som blir foreldre, kan sikres gode og fleksible permisjonsordninger,
slik at mamma- og pappapermisjon kan tas ut når det passer studentene
best.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at foreldre som får
barn med mindre enn to års mellomrom, mottar minst like mye foreldrepenger
i den andre som i den første foreldrepermisjonen.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
selvstendig næringsdrivende like gode rettigheter i forbindelse
med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere.
6. Stortinget ber regjeringen sikre at kontantstøtten igjen
blir fleksibel med femtrinnet uttak og i større grad enn i dag kan
kombineres med deltidsplass i barnehage.
7. Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en vurdering av hvordan kontantstøtten kan endres slik at den oppleves
mer relevant også for fedre.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
alle småbarnsforeldre som i dag har en fulltidsstilling, uten forbehold,
en lovfestet rett til å gå ned til 80 prosent stilling.
9. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at alle par
får tilbud om samlivskurs og foreldreveiledningskurs ved første
svangerskapskontroll.
10. Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en vurdering av hvordan tilbudet om parterapi/familieterapi kan
forbedres, herunder om det bør innføres en lovbestemt rett innen
tre uker, slik ordningen er for mekling ved samlivsbrudd.
11. Stortinget ber regjeringen legge til rette for oppretting
av «lavterskel» familieteam eller andre gode samordningsmodeller
i alle kommuner.
12. april 2016