Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Bakgrunn

Ved Stortingets behandling av Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015) vedtok flertallet i Stortinget å overlate til Politidirektoratet å utrede og beslutte fremtidige administrasjonssteder i politidistriktene.

Kompetansen ble således lagt utenfor politisk kontroll. Administrasjonsstedene er viktige av hensyn til samfunnsutviklingen i regionene, og det bør være politisk vilje til å mene noe om lokalisering.

Ved behandlingen av politireformen var Senterpartiets standpunkt at de nye politidistriktene burde tilsvare dagens fylkesinndeling. I Senterpartiets mindretallsmerknad og -forslag i Innst. 306 S (2014–2015) står det følgende:

«Dette medlem mener at en fylkesmodell er den beste måten å organisere politidistriktene på i fremtiden. På den måten vil man sikre tilstrekkelig nærhet mellom ledelse og utøvende ledd, samtidig som man kan ha rasjonell ressursutnyttelse. Fylkesmodellen vil være en naturlig oppfølging av forrige politireform, herunder basert på erfaringer fra denne.»

Justiskomiteens medlem fra Senterpartiet fremmet i Innst. 306 S (2014–2015) følgende forslag hva gjelder plassering av hovedsetene i de nye politidistriktene:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal ligge.»

Regjeringen har gjennom egne retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon pkt. 3 fastslått at:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det overordna ansvaret for å tolke og gi informasjon om retningslinjene.

Fagdepartementa har det overordna ansvaret for at retningslinjene blir gjort kjende i underliggjande verksemder som er omfatta av retningslinjene, og for at retningslinjene blir følgde.

Fagdepartementet skal gjere endeleg vedtak om lokalisering av underliggjande verksemder som er omfatta av retningslinjene. Dette gjeld ikkje universitet og høgskule, der styra kan gjere endeleg vedtak med heimel i universitets- og høyskoleloven. Ved avgjerd om lokalisering ved større strukturendringar og ved nyoppretting av statleg verksemd, skal saka leggjast føre regjeringa.

Fagdepartementet skal varsla KMD ved oppstart av prosessar innan eige ansvarsområde som er omfatta av retningslinjene.

Vurderingar av lokaliseringsalternativ i tråd med retningslinjene, jf. pkt. 5, skal sendast KMD før endeleg avgjerd blir teken. Fagdepartementa har ansvar for å sikre at dette skjer. KMD skal få ein rimelig frist på å avklare og gi tilbakemelding på om vurderingane oppfyller krava i retningslinjene.»

Retningslinjene ble fastsatt ved kgl.res. av 28. november 2014, slik at innholdet burde være godt kjent for regjeringen. Retningslinjer blir utarbeidet fordi de skal etterleves. Er man uenig i retningslinjene må man endre dem, ikke unngå å følge dem. Forslagsstillerne er av den oppfatning at regjeringen selv i denne saken bryter egne retningslinjer.

Forslagsstillerne mener at dersom man legger retningslinjene til grunn, skal Justis- og beredskapsdepartementet fatte endelig vedtak om hvor hovedsetene skal ligge, og mener også at saken skal behandles i regjeringen, i og med at det er tale om en større strukturendring.

Når regjeringen legger opp til å bryte disse retningslinjene, må Stortinget som lovgiver gripe inn, og sikre politisk behandling av saken.