Til Stortinget
Transportsystem og infrastruktur må ivareta hensynet til barn
og unge på en god måte. Barnas behov må veie tungt når fremtidens
transportløsninger utformes. Samfunnet må i større grad enn i dag
se trafikkutfordringene med barnas øyne. Det er behov for en bred
gjennomgang av utfordringene og konkrete forslag til tiltak som
kan gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken.
Alle barn skal ha rett til en trygg skolevei. Plikten til å gå
på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra skolen.
Slik situasjonen er i dag ferdes barn, syklister, rullestolbrukere
og personer med barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk,
biler, busser og traktorer. Det er ikke akseptabelt. Det må satses
langt mer på utbygging av trygge skoleveger, gang- og sykkelveger.
Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer.
Ulykker som involverer myke trafikanter øker i antall. Utbedring
og bygging av gang- og sykkelveger langs skolevegene er viktig for
barnas sikkerhet og kommer også den øvrige befolkningen til gode. Gang-
og sykkelveger må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg.
Drift og vedlikehold av fortau, sykkel- og gangveger, også vinterstid,
må prioriteres på linje med vedlikeholdet av det øvrige vegnettet.
Det må bygges flere trygge krysningspunkter: Utbygging av over-
og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for å sikre
trygg ferdsel, og flere farlige kryss bør lysreguleres.
Dessverre opplever mange foreldre og barn at det er trafikkfarlige
områder rundt skolene. Paradoksalt er det mange som derfor kjører
barna sine til skolen i stedet for å la barna gå. For å snu denne
utviklingen, og for å skape trygghet i skolemiljøet, må det opprettes
sikre soner rundt skolene, eksempelvis med fartsgrenser på 30 km/t.
Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler vil nærmiljøene
bli tryggere for alle andre myke trafikanter; det vil si barn på
veg til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere som er
spesielt utsatt for alvorlige skader.
Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring av barn i bil må intensiveres,
og alle foreldre må få informasjon om riktig sikring av barn i bil.
Informasjonen bør finnes på flere språk. Innkjøpere av transporttjenester må
stille krav om kjøretøy med høy sikkerhet. Busser som kjører skoletransport
bør merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene. Dette kan i
første omgang legges inn som et anbudskrav fra transportkjøper,
men må siden lovfestes.
Ulykker skjer ofte ved av- og påstigning av buss. Derfor bør
bussholdeplasser sikres bedre. For å forebygge slike ulykker må
holdeplasser og avkjøringssteder sikres spesielt. Det kan bety spesielle
fysiske tiltak, som ledegjerder, rundkjøringer eller lignende, samtidig
som det må innarbeides gode rutiner som følges opp. Holdeplasser
og parkeringsområder for henting og bringing av barn til skole,
skolefritidsordning og barnehager må ha en trafikksikker utforming og
lokalisering. Holdeplassene for skoletransport må utformes slik
at elevene i størst mulig grad slipper å krysse vegen eller slik
at de har planfri gangveg.
Forebygging er sentralt i det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet,
og holdninger til sikker trafikkatferd må dannes tidlig. Systematisk
trafikkopplæring i skole og barnehage er en viktig del av det forebyggende arbeidet,
og alle skoler bør derfor lage en plan for trafikkopplæringen på
sin skole. På den måten legges forholdene bedre til rette for å
etablere gode rutiner, for å nå kompetansemålene samt avklare foreldresamarbeidet
rundt trafikksikkerhet og trafikkopplæring. Forslagsstillerne mener
det er særs viktig at forebygging blir mer sentralt i det helhetlige
trafikksikkerhetsarbeidet. Holdninger til sikker trafikkatferd må
dannes tidlig. Systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage
er en viktig del av det forebyggende arbeidet.
I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan presenterer regjeringen
sitt forslag til strategi for transportpolitikken. Med en planperiode
på ti år, og med revisjon hvert fjerde år, er Nasjonal transportplan
det politiske dokument som i dag er best egnet til å se de ulike
tiltak i sammenheng og i en lengre tidshorisont. Forslagsstillerne
vil peke på at det i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023
i liten grad ble lansert konkrete tiltak relatert til barn og unge,
og at transport i et livsløp ikke ble omhandlet særskilt. Det er
avgjørende at «Barnas transportplan» tas inn i Nasjonal transportplan
slik at tiltak kan ses i sammenheng med den øvrige transport- og
kommunikasjonspolitikken.
Forslagsstillerne viser til merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti i Innst. 291 S (2011–2012) hvor komiteens
flertall skriver at:
«det vil være en styrke for transportplanleggingen dersom det
i NTP også finnes en egen Barnas transportplan. Virkemidler for
å skape bedre betingelser for én bestemt trafikantgruppe har ofte
positiv effekt for alle reisende. Dette flertallet mener en egen
Barnas transportplan vil styrke helheten i Nasjonal transportplan.»
Forslagsstillerne er enige i denne vurderingen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en egen «Barnas transportplan» og legge denne inn som en integrert
del av Nasjonal transportplan.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at «Barnas transportplan»
inneholder konkrete forslag til tiltak for å gjøre hverdagen tryggere
for barn og unge som ferdes i trafikken.
5. oktober 2015