Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Line Henriette Hjemdal, Anders Tyvand og Hanne Thürmer om å utarbeide en egen Barnas transportplan
Innhold
Transportsystem og infrastruktur må ivareta hensynet til barn og unge på en god måte. Barnas behov må veie tungt når fremtidens transportløsninger utformes. Samfunnet må i større grad enn i dag se trafikkutfordringene med barnas øyne. Det er behov for en bred gjennomgang av utfordringene og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken.
Alle barn skal ha rett til en trygg skolevei. Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra skolen. Slik situasjonen er i dag ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og personer med barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler, busser og traktorer. Det er ikke akseptabelt. Det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveger, gang- og sykkelveger. Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer. Ulykker som involverer myke trafikanter øker i antall. Utbedring og bygging av gang- og sykkelveger langs skolevegene er viktig for barnas sikkerhet og kommer også den øvrige befolkningen til gode. Gang- og sykkelveger må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg. Drift og vedlikehold av fortau, sykkel- og gangveger, også vinterstid, må prioriteres på linje med vedlikeholdet av det øvrige vegnettet. Det må bygges flere trygge krysningspunkter: Utbygging av over- og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for å sikre trygg ferdsel, og flere farlige kryss bør lysreguleres.
Dessverre opplever mange foreldre og barn at det er trafikkfarlige områder rundt skolene. Paradoksalt er det mange som derfor kjører barna sine til skolen i stedet for å la barna gå. For å snu denne utviklingen, og for å skape trygghet i skolemiljøet, må det opprettes sikre soner rundt skolene, eksempelvis med fartsgrenser på 30 km/t. Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler vil nærmiljøene bli tryggere for alle andre myke trafikanter; det vil si barn på veg til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere som er spesielt utsatt for alvorlige skader.
Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring av barn i bil må intensiveres, og alle foreldre må få informasjon om riktig sikring av barn i bil. Informasjonen bør finnes på flere språk. Innkjøpere av transporttjenester må stille krav om kjøretøy med høy sikkerhet. Busser som kjører skoletransport bør merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene. Dette kan i første omgang legges inn som et anbudskrav fra transportkjøper, men må siden lovfestes.
Ulykker skjer ofte ved av- og påstigning av buss. Derfor bør bussholdeplasser sikres bedre. For å forebygge slike ulykker må holdeplasser og avkjøringssteder sikres spesielt. Det kan bety spesielle fysiske tiltak, som ledegjerder, rundkjøringer eller lignende, samtidig som det må innarbeides gode rutiner som følges opp. Holdeplasser og parkeringsområder for henting og bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager må ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Holdeplassene for skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse vegen eller slik at de har planfri gangveg.
Forebygging er sentralt i det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet, og holdninger til sikker trafikkatferd må dannes tidlig. Systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage er en viktig del av det forebyggende arbeidet, og alle skoler bør derfor lage en plan for trafikkopplæringen på sin skole. På den måten legges forholdene bedre til rette for å etablere gode rutiner, for å nå kompetansemålene samt avklare foreldresamarbeidet rundt trafikksikkerhet og trafikkopplæring. Forslagsstillerne mener det er særs viktig at forebygging blir mer sentralt i det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet. Holdninger til sikker trafikkatferd må dannes tidlig. Systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage er en viktig del av det forebyggende arbeidet.
I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan presenterer regjeringen sitt forslag til strategi for transportpolitikken. Med en planperiode på ti år, og med revisjon hvert fjerde år, er Nasjonal transportplan det politiske dokument som i dag er best egnet til å se de ulike tiltak i sammenheng og i en lengre tidshorisont. Forslagsstillerne vil peke på at det i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023 i liten grad ble lansert konkrete tiltak relatert til barn og unge, og at transport i et livsløp ikke ble omhandlet særskilt. Det er avgjørende at «Barnas transportplan» tas inn i Nasjonal transportplan slik at tiltak kan ses i sammenheng med den øvrige transport- og kommunikasjonspolitikken.
Forslagsstillerne viser til merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 291 S (2011–2012) hvor komiteens flertall skriver at:
«det vil være en styrke for transportplanleggingen dersom det i NTP også finnes en egen Barnas transportplan. Virkemidler for å skape bedre betingelser for én bestemt trafikantgruppe har ofte positiv effekt for alle reisende. Dette flertallet mener en egen Barnas transportplan vil styrke helheten i Nasjonal transportplan.»
Forslagsstillerne er enige i denne vurderingen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen «Barnas transportplan» og legge denne inn som en integrert del av Nasjonal transportplan.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at «Barnas transportplan» inneholder konkrete forslag til tiltak for å gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken.