Norge har i dag en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift
ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med ordningen er å lette
finansieringen av anleggsinvesteringer og stimulere til en fortsatt
bred utbygging av idrettsanlegg. Ordningen omfatter prosjekter for
utbygging av idrettsanlegg hvor idrettslag og andre organisasjoner/sammenslutninger
er tiltakshavere. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler
til idrettsanlegg, med unntak av kommuner/fylkeskommuner og kommunale
foretak, kan søke. Ordningen omfatter merverdiavgift knyttet til
tilskuddsberettigete anleggselementer.
Det tildeles midler, etter søknad, innenfor den rammen Stortinget
har bevilget for det enkelte år. Bevilgningen skal i tillegg dekke
kostnadene ved å forvalte ordningen. Dersom bevilgningen ikke rekker
til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik
for alle godkjente søkere. Søkere som mottar avkortet kompensasjon,
kan ikke søke om å få kompensert det resterende beløpet i senere
søknadsrunder. Regelverket fordrer at anlegget må være ferdigstilt
og kontrollert, og revisorattestert anleggsregnskap skal følge søknaden
om kompensasjon.
I motsetning til virksomheter som er oppført i merverdiavgiftsregisteret
og fradragsberettiget for inngående merverdiavgift, kan ikke idrettslag
gjøre fratrekk av merverdiavgift når de investerer i anlegg. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen
skulle utligne dette. Forslagsstillerne mener investeringer i regi
av frivillige organisasjoner bør likestilles og at anlegg i regi
av frivillige organisasjoner ikke skal ha en kostnadsulempe sammenlignet
med offentlig sektor og privat næringsliv.
Det et fortsatt et stort behov for idrettsanlegg over hele landet.
Forslagsstillerne mener at idrettslag og klubber tar et stort samfunnsansvar
ved å påta seg å bygge idrettsanlegg. Underdekning i anleggskapasiteten
tilsier at det er bra at flere idrettslag nå har realisert sine
byggeplaner og søker om refusjon. Mange idrettslag og klubber er
i prosess med å søke om spillemidler og skaffe til veie finansiering
for tiltrengte anlegg.
Forslagsstillerne mener det er urimelig at idrettslagene straffes
med avkortning i refusjonen når anleggene står ferdige på grunn
av at rammebevilgningen ikke er tilstrekkelig. En underfinansiert
rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig.
Forslagsstillerne mener det er urimelig at staten skal profitere
gjennom økt merverdiavgiftsinngang som følge av økt byggeaktivitet
i regi av frivillig sektor, sammenlignet med om privat næringsliv
eller offentlig virksomhet skulle stått som tiltakshaver. Merverdiavgiftsrefusjon
bør tilfalle frivillig sektor for å stimulere til egeninnsats og
aktivitet.
Det er gjennom ordningen gitt full kompensasjon i tre av de fem
årene den har eksistert. I 2012 var 90 pst. av omsøkt beløp innvilget.
I inneværende år gir bevilgningen rom for at kun 57 pst. av omsøkt
beløp innvilges. Det er følgelig skjedd et markant skifte i år som,
etter forslagsstillernes oppfatning, understreker nødvendigheten
av å forbedre ordningen i tråd med intensjonen.
I 2015 har regjeringen foreslått å øke beløpet til 73 mill. kroner.
Økningen som er foreslått på statsbudsjettet for 2015, vil høyst
trolig være for liten til å innvilge full refusjon for de søknadene
som kommer inn.
For idrettslagene er det viktig med forutsigbarhet. Det oppleves
urettferdig at de som fikk ferdigstilt sine anlegg i 2013 får full
kompensasjon, mens de som bygges og ferdigstilles i 2014 og 2015
risikerer å få en stor avkortning sammenlignet med betalt merverdiavgift.
Konsekvensen ved avkortet refusjon av anleggsmerverdiavgift vil
for mange klubber være at ildsjeler må jobbe enda mer for å finne
alternative finansielle løsninger for å komme i mål med anleggsfinansieringen.
Dette ekstraarbeidet vil legge beslag på tid og ressurser som skulle
gått til direkte aktivitet for barn og unge.
I enkelte kommuner er det en diskusjon om dugnadsarbeid på idrettsanlegg
kan medføre reduksjon i merverdiavgiftskompensasjonen til kommunene. Bakgrunnen
er Skattedirektoratets fellesskriv av 24. mai 2013 hvor det blant
annet heter:
«Kompensasjonsretten for kommunene er generell, jf § 2 første
ledd bokstav a, men med enkelte begrensninger i § 4».
I fellesskrivet slås det fast at det anses innenfor kommunens
alminnelige virksomhetsområde mv. å stille idrettsanlegg til disposisjon
for allmennheten. Imidlertid krever regelverket at idrettsanlegget
må stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten for å
være kompensasjonsberettiget og på denne måten avgrenses mot utleievirksomheten
som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven § 4
annet ledd nr. 3.
Det heter videre i fellesskrivet at det foreligger utleie etter
bestemmelsen i § 4 annet ledd nr. 3 av et idrettsanlegg når det
stilles til disposisjon for bruker mot vederlag. Vederlaget trenger
ikke nødvendigvis ytes som et månedlig leiebeløp på vanlig måte
etter en alminnelig leiekontrakt. I skrivet trekkes det fram at
dersom oppføringen av et idrettsanlegg finansieres helt eller delvis
gjennom tilskudd av pengebeløp, innskudd til kjøp av maskiner til
drift av anlegget og dugnadsarbeid mv., anses dette som vederlag.
I den grad den som yter vederlag rent faktisk bruker anlegget eller
har førsteprioritet innenfor bestemte tidsrom, vil det foreligge
utleie.
I flere kommuner er dugnadsarbeid fra f.eks. idrettslag viktig
for å kunne realisere idrettsanlegg. Med Skattedirektoratets fortolkning
av regelverket vil dugnadsarbeid straffes økonomisk ved at kommunene
vil få reduksjon i merverdiavgiftskompensasjonen, eventuelt krav
om tilbakeføring av tidligere gitt kompensasjon.