Energieffektivisering er viktig for å begrense klimagassutslippene. Som en del av klimaforliket skal oljefyring i husholdninger og til grunnlast utfases før 2020. Energimerkeordningen er et viktig virkemiddel for økt bevissthet om energibruk i boliger og bygninger.

Energimerkeordningen trådte i kraft 1. juli 2010 med bakgrunn i EUs bygningsenergidirektiv. Fra denne datoen ble det obligatorisk med energiattest for alle boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut og ved nybygging. Ordningen skal gi informasjon om bygningens energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere av bygningen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utviklet et webbasert energimerkesystem som genererer en energiattest på grunnlag av opplysninger om bygningen. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard.

Dagens energimerkeordning består av to karakterer; en energikarakter og en oppvarmingskarakter. I all hovedsak er det energikarakteren, som går på en skala fra A til G, som benyttes i markedet. Energikarakteren settes ut fra såkalt levert energi, dvs. den energimengden som i praksis krysser bygningsvegg eller tomtegrense.

For fjernvarmebransjen, og også for utbyggere i konsesjonsområdene, er dette grensesnittet problematisk. I dag baseres fjernvarmen i stor grad på utnyttelse av lavverdige ressurser i stor skala, med bl.a. spillvarme fra restavfall som en sentral kilde. Flere fjernvarmeselskap har dessuten store varmepumpeanlegg, og Norges største solfangeranlegg er nå tatt i bruk i fjernvarmen på Lillestrøm av Akershus Energi Varme.

Når slike teknologier står i et fjernvarmesystem, og ikke i det enkelte bygg, regnes all varme inn til byggene som levert energi, og energikarakteren blir dermed dårligere. Eller sagt på en annen måte; hvis et gitt bygg har egen varmepumpe vil det kunne få karakteren A, mens i et fjernvarmesystem basert på varmepumper eller annen spillvarme, vil det samme bygget kanskje bare få karakteren C. Man vil da fort konkludere med at miljøprestasjonen til bygget med karakteren C er vesentlig dårligere – noe som ikke er tilfellet. Dette er bakgrunnen for at flere utbyggere gjør mye for å slippe å knytte seg til fjernvarme, eller de installerer dobbel infrastruktur for å unngå bruk av fjernvarme.

Denne innretningen på energimerket gir derfor i noen tilfeller en utilsiktet virkning som kan føre til at prosjekter ikke velger fjernvarme der fjernvarme er den beste løsningen, fordi bygget ikke kan oppnå energikarakter A. Slik ordningen er nå, reduserer den fjernvarmens konkurransekraft i forhold til annen oppvarming.

I områder der det er infrastruktur for fjernvarme, er fjernvarme en god og langsiktig løsning for oppvarming av bygg. Med fjernvarme er det mulig å utnytte energi som ellers ville vært uutnyttet, som spillvarme fra avfallsforbrenning og industri, flis fra skogsindustri eller varme fra omgivelser og sjøvann. Fjernvarme er helt sentralt for å fase ut oljefyringsanlegg i gamle bygg.

Energimerkeordningen blir mindre relevant når de ulike energiløsningene ikke er likestilte. Grensesnittet levert energi diskriminerer all kollektiv energiforsyning og bioenergi, mens interne energiløsninger premieres. Det bør være mer hensiktsmessig å se på byggets netto energibehov. Energimerkeordningen bør derfor endres til et mer teknologinøytralt grensesnitt, der det er byggets netto energibehov som danner grunnlag for energimerket. Dette er den standarden som dagens TEK (byggeforskrift) benytter og som er godt innarbeidet. Dette innebærer at byggets grunnleggende energibehov og beskaffenhet legges til grunn, og man unngår uheldige diskusjoner om f.eks. en varmepumpe står innenfor eller utenfor bygget.