Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Norge er et av verdens rikeste land og har høye utslipp per innbygger.

På bakgrunn av FNs klimapanels femte hovedrapport som kom våren 2014, vet man at verden har et karbonbudsjett som innebærer en begrensning på hvor store mengder klimagasser som kan slippes ut om man skal holde den globale oppvarmingen under to grader. Også en tograders oppvarming vil ha store konsekvenser for folk og liv på jorden.

Man vet samtidig at klimatoppmøtet i 2015 ikke kommer til å pålegge land utslippskutt de ikke selv har meldt inn, men i realiteten legger opp til en klimadugnad der alle bidrar så godt de kan.

Derfor må Norge ta ansvar for å kutte egen klimaforurensning, slik at Norge ikke bruker mer enn landets rimelige andel av det gjenværende karbonbudsjettet. Det innebærer at Norge må omstilles til et nullutslippssamfunn og bygges grønt, samtidig som Norge må støtte fattige land i arbeidet med grønn utvikling og med å tilpasse seg klimaendringene.

Norske utslipp var i 2013 på 52,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I klimaforliket har partiene satt som mål at norske utslipp skal ned til mellom 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Miljødirektoratet har utredet effekten av det som er gjort så langt og hvordan Stortingets mål kan nås.

Siden 2007 har Norge kuttet utslipp på mellom 5,3 og 6,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem til 2020, sammenlignet med opprinnelig prognose. Det er blant annet gjort gjennom reduksjon i forbruk av fyringsolje, aktiv bruk av bilavgifter og innfasing av elbiler, bruk av kraft fra land til oljeplattformer, teknologitiltak i industrien og deponiforbud i avfallssektoren. Dette viser at det er mulig å kutte utslipp gjennom en aktiv klimapolitikk.

Skal klimamålet i 2020 nås, må utslippene kuttes med ytterligere 8 millioner tonn CO2, sammenlignet med Miljødirektoratets prognose for 2020. I rapporten kommer Miljødirektoratet med en rekke faglige forslag til tiltak, i alle sektorer, som viser hvordan det norske klimamålet kan nås.

Til tross for dette, og til tross for at regjeringserklæringen slår fast at klimaforliket skal styrkes, har statsminister Erna Solberg sagt at klimamålet blir vanskelig å nå:

«Årsaken til dette er først og fremst at den forrige regjeringen skrinla et stort og viktig tiltak, nemlig Mongstad.» (NTB)

Internasjonalt unnlater statsminister Erna Solberg å omtale nasjonale kuttambisjoner, senest på Ban Ki-moons klimatoppmøte 23. september 2014. Heller ikke i trontalen denne høsten ble tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp konkretisert.

Til sammen skaper dette et inntrykk av at regjeringen mangler vilje til å gjennomføre Stortingets vedtatte klimapolitikk.

Forslagsstillerne mener, i tråd med regjeringens egen fagetat, at norske klimamål kan nås dersom storting og regjering fører en aktiv klimapolitikk, blant annet ved å følge opp forslagene som Miljødirektoratet har vist til.

Forslagene som fremmes i dette representantforslaget, vil kunne utløse kutt på over halvparten av det som er nødvendig for å nå klimamålet. I tillegg mener forslagsstillerne det er nødvendig med endringer i skatte- og avgiftsreglene, positive virkemidler for industriell utvikling av klimavennlige løsninger, lavere tempo i olje- og gassvirksomheten og en bredere omlegging av samferdselspolitikken for å sikre at flere lar bilen stå, samt at mer av godstransporten må gå på skinner og kjøl.

Slike tiltak mener forslagsstillerne det er riktig å fremme separat, dersom regjeringen ikke selv fremmer de nødvendige forslagene til Stortinget.