Forslagsstillerne mener at et synlig og tilstedeværende politi er en av de største enkeltfaktorene for å skape trygghet i samfunnet. Tilstedeværelse hindrer at personer begår kriminalitet, i tillegg til at politiet er mobile og raskt kan komme til dersom det skjer straffbare handlinger. Når politiet er synlige i det offentlige rom gir det også befolkningen en økt følelse av trygghet.

Det norske politiet har over år hatt problemer med for lav bemanning. Dette har i mange tilfeller gått ut over den synlige aktiviteten ute, men det har også ført til restanser i etterforskningen. Over år har det blitt utdannet for få tjenestemenn på Politihøgskolen. Verst var dette under forrige regjering da rundt 250 studenter ble tatt opp årlig. Volumet har økt jevnt de siste årene, og i 2013 uteksamineres det første kullet på 720 studenter.

I 2008 ble det satt et tverrpolitisk mål om at Norge skulle få en politidekning tilsvarende 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere raskest mulig og senest innen 2020. Da var dekningen på 1,8. Siden den gang har politidekningen sunket jevnlig til den i fjor var nede på 1,45 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. Tallet har steget litt etter det og ligger nå litt over 1,5.

Politidistriktene sliter med dårlig økonomi. Prisvekst og økte utgifter spiser opp driftsbudsjettet samtidig som gamle kjøretøyer og gammelt utstyr ikke kan skiftes ut grunnet mangel på investeringsmidler. Straffesakshåndtering blir også mer kostnadskrevende da det moderne kriminalitetsbildet tilsier markant økning i bruk av tolker og analyser knyttet til kommunikasjonsutstyr.

Denne utviklingen gjør det svært vanskelig å opprettholde en god bemanning. Når tjenestemenn går av med pensjon, blir det frigjort driftsmidler. Politimesteren må velge hvorvidt man skal gå til ansettelse av nye tjenestemenn eller benytte de frigjorte driftsmidlene til å spe på et hardt presset driftsbudsjett.

Denne situasjonen har blitt ytterligere forverret i det siste. Justisminister Grete Faremo har øremerket midler til 350 nye stillinger forbeholdt de nye studentene som kommer ut fra Politihøgskolen til sommeren. Politidistriktene må samtidig avgi midler til IKT-satsing, utstyr, økt husleie m.m. Av den grunn vil politidistriktene ikke evne å beholde den samme bemanningen igjennom året. Signalene kan ses dit hen at politimestrene teoretisk kan komme i en situasjon der de må si opp tjenestemenn for å kunne ansette de nye. Dette er en meningsløs politikk og undergraver det tverrpolitiske målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere.

Da statsbudsjettet ble lagt frem høsten 2012, viste det seg at kun 64 pst. av studentene som gikk ut av Politihøgskolen i 2011 hadde fått stilling i politiet. Det vil si at svært mange ikke fikk arbeid som politibetjent, med den konsekvens at de mest sannsynlig startet sin yrkeskarriere utenfor politiet. Erfaringene tilsier at disse personene vil være tapt for politiet i fremtiden. Det fremstår som meningsløst å utdanne politifolk som ikke begynner å arbeide i politiet samtidig som politidistriktene skriker etter bedre bemanning. De nyeste tallene fra Politihøgskolen viser heldigvis en positiv utvikling, men man er fortsatt et stykke unna målet om at samtlige politistudenter skal få arbeid som politibetjenter.

Av disse grunner har forslagsstillerne fremmet forslag de siste tre årene om å gi en stillingsgaranti til alle studenter som har bestått 3-årig politihøgskole. Forslaget har vært fremmet i forbindelse med statsbudsjettet og har selvfølgelig blitt ledsaget av tilstrekkelige økonomiske midler. Med en slik garanti sikres synlighet, tilstedeværelse og en slagkraftig organisasjon som er i stand til å presse den moderne kriminaliteten nedover. Forslagsstillerne mener en slik garanti må gjelde frem til målet er nådd om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere, forhåpentligvis innen 2020.

Dette forslaget må også ses i sammenheng med tidligere forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om å endre deler av politiutdanningen til en modulbasert og differensiert utdanning. I en slik modell er det vesentlig at politiet knytter til seg kompetanse etaten har behov for, eksempelvis ingeniører, revisorer, økonomer, og gir disse nødvendig innføring i politifag og jus.

Forslaget må også ses i sammenheng med forslag fremsatt av representanter fra Fremskrittspartiet om ny struktur i politiet, der man tar ned antallet politidistrikter fra 27 til et lavere antall slagkraftige regioner. Det er her snakk om å slanke organisasjonen fra toppen og effektivisere den slik at det frigjøres ressurser til bruk i den operative og synlige utetjenesten.