Bakgrunn
Norge ligger langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og behandling på kreftområdet. Institusjoner som Radiumhospitalet, Oslo Cancer Cluster og Kreftregisteret har høstet betydelig internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid og sin kompetanse innen forskning, utvikling og behandling av kreft. Det er svært viktig at dette kompetansemiljøet og merkevaren blir styrket og videreutviklet, til det beste for pasientene og samfunnet.
Norge er et lite land, men med mange kloke hoder. Det er et utsagn som heter at «to hoder tenker bedre enn ett». Akkurat dette er et viktig element med hensyn til videreutvikling av kreft som satsingsområde i Norge. Det å samle de kloke hodene, de kloke kompetansemiljøene, vil selvsagt være av avgjørende betydning for hvor slagkraftig det samlede norske miljøet vil være innen kreftsatsingsområdet.
Forslagsstillerne viser til at de tre viktigste pilarene i det norske kompetansemiljøet innen kreftområdet må etableres og forsterkes. Radiumhospitalet, Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster er gjensidig avhengig av hverandres kompetanse, for selv å kunne optimalisere sine muligheter. Denne treenigheten innen kreftområdet må derfor være selve fundamentet for det som allerede er et internasjonalt anerkjent kompetansemiljø.
Forslagsstillerne vil videre vise til at Radiumhospitalet, Kreftforskningsinstituttet og Kreftregisteret utgjør de tre pilarene i et såkalt Comprehensive Cancer Center (CCC), et komplett kreftsenter. Denne organisasjonsformen var Norge svært tidlig ute med å utvikle, også i verdenssammenheng, og det er nå en mønstermodell internasjonalt. Forslagsstillerne er av den oppfatning at dette er en hovedårsak til at Radiumhospitalet har vært i stand til å hevde seg i konkurransen med utenlandske Comprehensive Cancer Center, som er mange ganger så store i omfang som det norske miljøet.
Forslagsstillerne viser videre til at Norge er en liten nasjon. Dette betyr at det er viktig at man retter oppmerksomheten mot å utvikle og videreføre den spisskompetansen man har på kreftområdet, i et nasjonalt perspektiv.
I denne sammenheng er forslagsstillerne av den oppfatning at Radiumhospitalet bør omdannes til et nasjonalt kompetansesenter som direkte er underlagt sentrale myndigheter, og ikke, slik det er i dag, underlagt Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst.
Radiumhospitalet som et nasjonalt kompetansesenter vil være det lokomotivet man har behov for, knyttet til å videreutvikle den spisskompetansen man har på kreftområdet.
Forslagsstillerne mener videre den kliniske bygningsmassen ved Radiumhospitalet bør opprustes i betydelig grad. Det vises til at det kliniske bygget er i relativt dårlig forfatning, noe som blant annet skyldes stram økonomistyring over mange år. Radiumhospitalet har holdt orden i sin økonomi, noe som har resultert i et relativt stort etterslep på bygningsmassen. Forslagsstillerne er av den oppfatning at Radiumhospitalet som et nasjonalt kompetansesenter bør innlemmes som en egen post på statsbudsjettet, for på denne måten å kunne bygge opp bygningsmasse, utstyr og andre rammevilkår som må på plass for å utvikle Radiumhospitalet i tråd med forslagsstillernes intensjoner.
Forslagsstillerne viser til at Radiumhospitalet gjennom sine 80 år har hatt en særlig viktig posisjon innenfor utviklingen av moderne kreftbehandling i Norge. Radiumhospitalets kompetanse både på pasientbehandling og kreftforskning har i tillegg vært anerkjent i fagmiljøer over store deler av verden.
Forslagsstillerne mener at et slikt nasjonalt senter er en forutsetning for å ta vare på den kompetansen som har vært bygget opp så systematisk gjennom alle disse årene.
I 2010 var det en pågående debatt om utviklingen ved Radiumhospitalet i forbindelse med omstillingsprosessen ved sykehusene i Oslo-regionen. Debatten omhandlet både Radiumhospitalets fremtidige rolle og viktigheten av at Radiumhospitalet ble videreført som merkenavn.
Den gang fryktet forslagsstillerne at endringene som ble gjennomført skulle bidra til at de godt etablerte fagmiljøene ved Radiumhospitalet skulle brytes opp og fordeles utover på en rekke andre sykehus.
Forslagsstillerne har den senere tid fått signaler om at nettopp dette er i ferd med å skje på visse områder. Forslagsstillerne mener også at nye landsomfattende tilbud innen kreftbehandling bør legges til Radiumhospitalet for å styrke kompetansemiljøet, til det beste for alle pasienter.
Forslagsstillerne mener det er viktig å bevare og utvikle Radiumhospitalet som motor i en moderne og spesialisert kreftbehandling. Det er derfor nødvendig å etablere Radiumhospitalet som et nasjonalt kompetansesenter for forskning, utprøving og behandling av kreftsykdom.