Til tross for gradvis økende oppmerksomhet på folkehelse, og et stort antall planer, strategier og initiativer, er aktivitetsnivået i befolkningen lavere enn anbefalt og utviklingen går i feil retning. Forbruket av sukkerholdige drikker og usunne matvarer er høyere enn det helsemyndighetene anbefaler, mens inntaket av frukt, bær og grønnsaker fortsatt er for lavt. De langsiktige konsekvensene av inaktivitet kombinert med usunt kosthold er økning i livsstilsrelaterte sykdommer og plager, som overvekt/fedme, type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager og kreft.

Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en nasjonal mobilisering for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Det er behov for en tverrsektoriell opptrappingsplan med iverksetting av konkrete tiltak som gjør det lettere for folk å gjøre de riktige valgene, og som gjør det lettere å være mer fysisk aktive i hverdagen. En slik mobilisering må rettes mot de gruppene som er minst aktive i dag; ungdom, den voksne befolkningen og ikke minst den økte andelen eldre.

Forslagsstillerne viser til at Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet i lengre tid har ropt varsko om det de kaller et alarmerende lavt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. I oktober 2011 sendte fagrådet brev til statsministeren hvor de bad om et møte for å uttrykke sin bekymring for manglende nasjonal prioritering og koordinering av innsatsen for økt fysisk aktivitet. Fagrådet ønsker en tverrsektoriell opptrappingsplan på området, og en ny handlingsplan for fysisk aktivitet som tar utgangspunkt i den forrige handlingsplanen som gikk ut i 2009.

Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen, gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker selvtilliten. Ved å sette av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet i skoler og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger for læring og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer. Ved å starte med daglig fysisk aktivitet i skolen vil man kunne bidra til at barn og unge utvikler interesse og motivasjon for fysisk aktivitet, slik at de også vil ta med seg regelmessig fysisk aktivitet inn i voksen alder. Forslagsstillerne mener derfor at en time fysisk aktivitet må integreres som en naturlig del av skoledagen på alle trinn i grunn- og videregående skoler, og mener dette kan gjøres innenfor dagens timetall.

Forslagsstillerne viser til at fastlegene har en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet i primærhelsetjenesten. Grønn resept-ordningen ble innført i oktober 2003, med bakgrunn i St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge. Den innebærer en egen refusjonstakst for foreskriving av en grønn resept, hvilket vil si en systematisering av veiledning og tiltak på kost- og aktivitetsområdet for pasienter med høyt blodtrykk og type 2 diabetes. En evalueringsstudie fra 2005 utført av Legeforeningens forskningsinstitutt, viser at grønn resepttaksten blir lite benyttet av fastlegene fordi kriteriene for hvilke pasienter som omfattes av taksten er for snever. Blant annet er det et krav at pasientene som omfattes av ordningen ikke kan være medikamentelt behandlet mot de aktuelle tilstandene. Legene vil heller benytte tidstakst. Ifølge undersøkelsen mente de spurte legene at man burde inkludere alle livsstilsykdommer og ikke stille krav om medikamentelt ubehandlede pasienter. I dag er også overvekt en del av grønn resept-ordningen. Forslagsstillerne mener at ordningen med grønn resept der pasientene får ikke-medikamentelle livsstilsråd og oppfølging bør utvides og bedres.

Forslagsstillerne viser til at Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet har påpekt behov for mer kunnskap hos helse- og omsorgspersonell om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det må satses mer på kompetansetiltak som gjør at kunnskap omsettes til praktisk handling. Forslagsstillerne mener kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet må styrkes i alle grunnutdanningene, samt etter- og videreutdanningstilbudet for helsepersonell. Forslagsstillerne mener også utdanningstilbudet rettet mot folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner må styrkes.

Forslagsstillerne viser til at svømmebasseng brukes hyppigere av bredden i befolkningen enn tradisjonelle idrettsanlegg som fotballanlegg, gymsaler og idrettshaller. Også de med lav inntekt og utdanning benytter seg av svømmehallene. I motsetning til fotballanleggene er det også en langt større andel jenter/kvinner enn gutter/menn som bruker svømmehallene. Forslagsstillerne mener derfor at svømmehaller bør prioriteres med tanke på å utjevne sosial ulikhet i helse.

Forslagsstillerne viser til at utviklingen når det gjelder svømmehaller går i feil retning. Tall fra Norges svømmeforbund viser at opptil 300 norske bassenger har blitt tørrlagt de siste 10–15 årene. De bassengene som fortsatt har vann er ofte i svært dårlig stand. Mange bassenger er bygd på 1970-tallet og er i ferd med å gå ut på dato. Forslagsstillerne mener derfor det trengs en handlingsplan for rehabilitering og nybygging av svømmeanlegg.

I april 2012 ble det publisert tall fra Gjensidigestiftelsen som viser at halvparten av landets tiåringer ikke kan svømme. Minst 150 000 barn fra første til femte klasse går sommeren i møte uten å kunne svømme. Manglende svømmeferdigheter fører hvert år til at barn drukner. Forslagsstillerne viser til at økt oppmerksomhet på svømmeopplæring både vil og kunne føre til færre drukningsulykker på sommeren, og til mer fysisk aktivitet og bedre helse i befolkningen generelt. Forslagsstillerne mener derfor det bør innføres en nasjonal ferdighetsprøve i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før svømmeopplæring kan avsluttes.

Forslagsstillerne viser til at turstier, lysløyper og større utmarksarealer for tur- og friluftsaktiviteter er blant de anleggene som blir brukt av den største andelen av befolkningen. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er et av de mest effektive tiltakene for å stimulere til økt fysisk aktivitet. En skikkelig satsing fordrer offentlig drahjelp og støtte. Aktiv forvaltning av friluftsområder og skjærgårdsparker er nødvendig for å sikre attraktivitet og tilgjengelighet for allmennheten, og slik legge til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle.

Forslagsstillerne viser til at tilrettelegging for aktivitet som kan inngå i befolkningens hverdagsliv er en nøkkel til økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Mer aktiv transport i form av gange og sykling har et stort potensial for å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Kommuner og fylker har et betydelig ansvar for å sikre gode forhold for gående og syklende, blant annet i arealplanleggingen og ved å bygge sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Det bør derfor opprettes en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier. Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for gående og syklende.

Forslagsstillerne viser til at det er stor usikkerhet blant trafikanter om hvilke vikepliktsregler som gjelder, og da spesielt vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel. Reglene må endres slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet. Forslagsstillerne mener også det bør foretas endringer i trafikkreglene som kan gjøre sykkel mer attraktiv som transportmiddel, blant annet ved å gi syklende bedre sikkerhet og fremkommelighet.

Forslagsstillerne mener prisvirkemidler og skatte- og avgiftssystemet bør brukes mer aktivt til å nå helsepolitiske målsettinger. Kristelig Folkepartis representanter har i sine alternative budsjettforslag de senere årene foreslått en omlegging av merverdiavgiftssystemet, med økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med søtstoff og tilsvarende redusert merverdiavgiftssatsen på frukt og grønnsaker. Kristelig Folkepartis representanter har også foreslått økte tobakks- og alkoholavgifter for å skape rom for skatte- og avgiftsreduksjoner på andre viktige områder som arbeid, sparing og frivillighet. Forslagsstillerne mener skatte- og avgiftssystemet bør brukes mer aktivt til å nå helsepolitiske målsettinger.