Folkehelse og fysisk aktivitet har vært satt på dagsorden gjentatte ganger de senere årene. I St.meld. nr. 37 (1992–1993) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, ble forebygging av psykososiale problemer, belastningslidelser og ulykker og skader valgt ut som prioriterte områder. Under Stortingets behandling av meldingen ble forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer tilføyd som et fjerde innsatsområde. Det ble lagt til grunn at det ikke er nok å reparere skader når de er oppstått, men at vi også må fremme helse og forebygge sykdom og nød gjennom forebyggende tiltak. Forebygging skulle ikke først og fremst være et spørsmål om økonomi, men at man som samfunn har en etisk forpliktelse til å bidra for å hindre lidelse og nød.

Ti år senere presenterte daværende helseminister Dagfinn Høybråten, på vegne av regjeringen Bondevik II, den foreløpig siste folkehelsemeldingen, St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge. Til grunn for meldingen lå en erkjennelse av at nye utviklingstrekk i samfunnet gir nye helseutfordringer. Økt globalisering, et flerkulturelt samfunn, et krevende arbeidsliv og rusproblematikk ble trukket frem som eksempler. Det overordnede målet for meldingen var et sunnere Norge gjennom en politikk som bidrar til flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.

I meldingen ble det satt søkelys på at kosthold og fysisk inaktivitet kan forklare mye av forekomsten av hjerte- og karsykdommer og kreft. Røyking ble fremhevet som vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død. Meldingen pekte videre på fysisk inaktivitet som fremtidens store helseproblem.

Meldingen pekte ut fire veier til et friskere Norge:

• 1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse.

• 2. Bygge allianser for folkehelse.

• 3. Helsetjenestene: Forebygge mer for å reparere mindre.

• 4. Utvikle ny kunnskap.

Stortingsmeldingen var tydelig på at det enkelte menneske har et ansvar for egen helse og må stå ansvarlig for egne valg. Samtidig ble det fremholdt at samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det innebærer å gjøre de sunne valgene lettere og mer attraktive, men også å gjøre de helsenedbrytende valgene vanskeligere, uten samtidig å fremme negative holdninger overfor dem som allikevel velger annerledes.

St.meld. nr. 16 (2002–2003) var utgangspunkt for flere tiltak som i ettertid har vist seg å gi gode resultater. Det viktigste enkeltstående tiltaket er «røykeloven», som ble fremmet og behandlet i Stortinget parallelt med folkehelsemeldingen våren 2003, og som ble innført fra 1. januar 2004. Røykeloven har bidratt til at andelen dagligrøykere er redusert til under 20 pst. av befolkningen. Ungdomsrøykingen er halvert fra et nivå hvor nesten hver fjerde ungdom røykte daglig i 2005 og ned til dagens nivå på 12 pst.

Med utgangspunkt i meldingen ble det også utarbeidet en egen handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2005–2009. Handlingsplanen ble iverksatt og gjennomført, og er nå også evaluert. De aller fleste av handlingsplanens 108 tiltak ble iverksatt og var vellykket. Evalueringen anbefaler at arbeidet videreføres med innsats utover helsesektoren. Spesielt anbefales det at arbeidet rettes tydeligere mot påvirkning av den enkeltes helseatferd og livsstil, utvikling av lavterskeltilbud for fysisk aktivitet, og planlegging og tilrettelegging av fysiske omgivelser for å gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil.

Regjeringen Stoltenberg II har i tiden siden den tiltrådte i 2005 videreført og styrket folkehelsearbeidet på enkelte områder. Det er satt i gang forsøk med ulike modeller for en helhetlig skoledag og sammenheng mellom skole og skolefritidsordningen (SFO) på 1.-4. trinn ved ni skoler i seks kommuner. Modellene har elementer av daglig fysisk aktivitet og skolemat. Fra skoleåret 2009/2010 ble timetallet på mellomtrinnet (5.–7. trinn) utvidet med 2 timer til fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsundervisningen. Tiltaket er lovforankret i opplæringsloven. Alle ungdomsskoler og skoler med 1.-10. trinn har et tilbud om gratis frukt og grønt til alle elever. Ved de andre skolene er det etablert subsidierte abonnementsordninger.

Sosiale helseforskjeller er et sentralt element i Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og lov av 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Målet i Nasjonal helse- og omsorgsplan er flest mulig leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Gjennom folkehelseloven skal folkehelsearbeidet utvikles på kommunalt, regionalt og statlig nivå, blant annet ved å legge til rette for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Loven setter krav til at kommunene skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål og strategier og iverksette nødvendige tiltak. Loven skal følges opp med en egen plan for gjennomføring.

Regjeringen har varslet at den vil utvikle en tverrsektoriell folkehelsestrategi i løpet av 2012 som skal knytte sammen dagens strategier og handlingsplaner og de som blir utviklet i perioden. Hensikten er å styrke koordineringen mellom sektorer og gi mulighet for å se ulike områder i sammenheng. Strategien skal blant annet inneholde strategier på kostholdsområdet.

Regjeringen har også varslet en økt satsing på gang- og sykkelveier. Det er et mål at byer og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk, og at 80 pst. av barn i alderen 6–15 år skal gå eller sykle til og fra skolen. I klimameldingen ble det varslet at bevilgningene til gang- og sykkelveier skal dobles i løpet av første del av neste Nasjonal transportplan (NTP)-periode (2014–2023).

I juni 2012 sendte regjeringen ut et forslag på høring om ny regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Her foreslås det å innføre forbud mot markedsføring rettet mot barn og unge av de mest usunne mat- og drikkevarene.