Bakgrunn
Til tross for at rehabilitering er løftet frem av flere som en av de viktigste helsepolitiske prioriteringene i tiden som kommer, er feltet fortsatt – som andre deler av helse- og sosialvesenet – preget av ventetider, køer og uutnyttet kapasitet utenom den offentlige tjenesten.
Forslagsstillerne har som mål å sørge for et godt og mangfoldig tilbud for alle som har behov for rehabilitering, og som er tilgjengelig når pasientene trenger det.
Til tross for lange og økende ventetider de siste årene, samt økt behov, har det innenfor en rekke velferdstjenester blitt lagt ned flere private og ideelle velferdsinstitusjoner i perioden.
På bakgrunn av dette, og med et ønske om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet, fremmet representanter fra Høyre våren 2011 Dokument 8:79 S (2010–2011). Ett av forslagene var å innføre en ordning på tvers av velferdssektoren med fritt behandlingsvalg.
Dette fikk ikke Stortingets tilslutning da. Nå ser en imidlertid at behovet for tiltakene i dette forslaget tydeliggjøres av interesseorganisasjoner, som er opptatt av svakheter i tilbudet til sine medlemmer. På sitt årsmøte 28.–30. oktober 2011 vedtok Norsk Revmatikerforbund en resolusjon der forbundet krever at det innføres fritt rehabiliteringsvalg. Det vises bl.a. til at det er mange rehabiliteringsinstitusjoner som har kapasitet til å hjelpe revmatikere, men at pasientene får avslag fra de regionale helseforetakene når de forsøker å benytte seg av tilbudet. Dagens praksis med kjøp av private tjenester er for restriktiv, og bidrar til et dårligere tilbud for brukerne.
Valgfrihet og mangfold er et viktig bidrag til å gi alle brukere og pasienter rask og god hjelp. Rehabilitering skal være tilgjengelig når man trenger det, og der man ønsker det. Forslagsstillerne ønsker å innføre et system med fritt rehabiliteringsvalg, der alle som har rett til rehabilitering også skal ha en rett til å velge hvor tilbudet skal gis, blant forhåndsgodkjente institusjoner som tilbyr tjenestene.
Forslagsstillerne viser til resolusjonen fra Norsk Revmatikerforbund, der det presist påpekes at det for mange pasienter fortoner seg slik at «kvalitet og rask rehabilitering er viktigere enn geografisk nærhet». Forslagsstillerne mener private og ideelle aktører utgjør et viktig supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet, og er en nødvendig partner for å sikre at alle med behov for rehabilitering kan få et best mulig tilbud.
Det er nødvendig at det offentlige har ansvar for å finansiere behandlingen for pasienter og brukere, selv om de skal velge å benytte seg av et annet tilbud enn det offentlige. Det bør gjøres en sentral prisfastsetting, som ikke diskriminerer leverandører etter organisasjonsform så fremt de møter kvalitetsstandardene som forutsettes. Det er nødvendig å følge opp kontinuerlig for at tilbudene som inkluderes i ordningen er av god kvalitet, med klare standarder som både sikrer brukernes rettigheter og forutsigbarhet for institusjonene. Det bør være åpenhet om kvaliteten på tilbudene, og denne bør være lett tilgjengelig for pasienter som skal benytte seg av fritt rehabiliteringsvalg, og deres pårørende, for eksempel gjennom oversiktlige og brukervennlige Internett-portaler.
Forslagsstillerne viser til at engasjementet fra Norsk Revmatikerforbund aktualiserer denne problemstillingen, og viser behovet for å få en særskilt behandling av forslaget om fritt rehabiliteringsvalg, slik en av de viktige brukerorganisasjonene dette gjelder har understreket viktigheten av å få på plass.