Bakgrunn

Fra og med 2006 ble det innført sjablongregler for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester. Får man dekket ett abonnement av arbeidsgiver, skal skattepliktig fordel maksimalt utgjøre kr 4 000, avhengig av hvor mye som er dekket og arbeidstakerens eventuelle egenbetaling. Dekkes flere abonnementer, skal fordelen maksimalt utgjøre kr 6 000.

De første 1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, vel og merke hvis det foreligger tjenestlig behov for den ansatte til å ha det aktuelle abonnementet. Dette betyr at man med ett abonnement må ha mer enn kr 5 000 i dekkede kostnader for å få full fordel på kr 4 000. Har man flere abonnementer, må man over kr 7 000 for å få tillagt inntekten kr 6 000.

Dette systemet kom til som en fornuftig avgrensning til erstatning for tidligere regelverk der alle, for å opptre skattemessig korrekt, i realiteten måtte gå gjennom bedriftenes regninger knyttet til mobilbruk og markere hva som var private samtaler/kostnader og hva som var relatert til arbeidssituasjon.

Utviklingen innen elektronisk kommunikasjon og mobiltelefoni har imidlertid vært betydelig siden 2006. Svært mange bedrifter bruker nå utelukkende mobiltelefoner og har ikke lenger fast telefon på arbeidsplassen. Det er svært få arbeidstakere som har en egen «privat mobiltelefon» i tillegg til den de må ha i sin jobbsituasjon. I tillegg har kostnadene knyttet til mobilbruk/-samtaler blitt drastisk redusert. Svært mange abonnementstyper innebærer i realiteten fri bruk av telefonen. Den «fordel» det er for den enkelte å bruke den samme telefonen privat som på jobb, er i realiteten en fordel som ikke lenger er av økonomisk betydning for arbeidsgiver, og det er derfor svært tvilsomt om dette lenger kan kalles en naturalytelse som bør beskattes.

Som et eksempel på utviklingen kan det vises til en avtale Netcom har inngått med en rekke av sine bedriftskunder. Denne avtalen innebærer i realiteten fri bruk av mobiltelefon når det gjelder samtaler i Norge, fri datatrafikk i Norden og i realiteten fri SMS/MMS-bruk (1000 SMS/MMS per måned) for samlet kr 173 per måned eller tilsvarende en årspris på kr 2 076.

Som følge av dagens regler vil den enkelte bli fordelsbeskattet for kr 1 076 av den årlige kostnaden bedriften har på kr 2 076, selv om det er åpenbart at det meste av bruken for mange foregår i arbeidssituasjonen, og at privat bruk ikke medfører noen merkostnad.

Dagens faktiske situasjon er, etter forslagsstillernes syn, ikke lenger i tråd med intensjonene som lå til grunn da sjablongreglene ble innført.

Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av kostnader knyttet til bruk av mobiltelefon bør oppheves.

Når det gjelder sjablongmessige regler av andre elektroniske kommunikasjonstjenester dekket av arbeidsgiver, er det fortsatt mulig at dette er av en slik karakter at det bør fordelsbeskattes. Men også her har situasjonen endret seg betydelig siden 2006, både når det gjelder pris og arbeidsgivers krav til tilgjengelighet hos sine ansatte. Ikke minst tilsier utbredelsen av nettbrett, smart-telefoner og bærbare PC-er at grensedragningen mellom hva som er fordel og ikke av for eksempel arbeidsgiverbetalt bredbånd i egen bolig kan diskuteres. I det minste bør beløpsgrensene heves fra når skatteplikt inntreffer. Det er etter forslagsstillernes syn derfor behov for en gjennomgang av også dette området, med sikte på at eventuelle beløpsgrenser korrigeres som følge av prisutvikling og reell fordel.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen gå igjennom sjablongregler for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester, med sikte på å avvikle beskatning av fri mobiltelefon senest i forbindelse med framleggingen av revidert nasjonalbudsjett 2012.