Forslagsstillerne har merket seg at flere sentrale organisasjoner, berørte næringsaktører og berørte kommuner har forutsatt i sine høringsuttalelser at det må foretas en konsekvensutredning av Hardangerfjordforskriftens virkninger, herunder blant annet miljømessige, fiskehelsemessige og økonomiske konsekvenser for bedriftene, lokalsamfunnene, kommunene, sysselsettingen og den øvrige verdiskapingen i det berørte området. Det er viktig at alle følger lojalt opp når det settes i gang med avlusing av anleggene i fjorden. Det er viktig med koordinerte og effektive aksjoner slik at ikke noen påfører andre byrder grunnet manglende vilje til samarbeid. Dette vil bare kunne medføre økt negativt fokus på næringen som vil kunne medføre enda strengere tiltak til regulering av virksomheten i denne fjorden som har et relativt stort omfang hva gjelder oppdrettsanlegg.

Forslagsstillerne mener det vil være uforsvarlig å gå videre med saken før en konsekvensutredning foreligger. For det første vil forskriften være med på å svekke konkurranseevnen til landets havbruksnæring, og på lang sikt redusere næringens finansielle evne til å iverksette de nødvendige tiltak for å sikre en bærekraftig og langsiktig næring. For det annet vil en konsekvensutredning i større grad kunne sikre at de foreslåtte tiltakene vil gi ønsket effekt.

De siste fire årene har næringen og forvaltningen blant annet iverksatt følgende tiltak:

• Forskrift 20. november 2007 nr. 1315 om sone for å hindre smitte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr. Formålet med forskriften er å forebygge og begrense spredning av Pankreassjukdom-virus.

• Forskrift 18. august 2008 nr. 1095 om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften). Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus.

• Forskrift 14. juli 2010 nr. 1123 om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg i kommunene Os, Samnanger, Fusa, Tysnes, Austevoll, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Vindafjord og Etne kommuner, Hordaland og Rogaland. Soneforskriften er et eksempel på at oppdrettsnæringen sammen med myndighetene har klart å komme til en felles enighet om viktige tiltak for å forbedre lusesituasjonen og sykdomsbekjempelse. Innføringen av soneforskriften innebærer en redusert produksjon for mange aktører, men hvor næringen har utvist stor vilje til samarbeid, nettopp fordi de har stor tro på effekten av tiltaket.

• Hardangerfjordinstruksen. 8. april 2008 fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet forvaltningstiltak i Hardangerfjorden med formål om «å fryse» produksjonen i Hardangerfjorden på et «2008-nivå». Forslagsstillerne forstår det slik at næringen er innstilt på å finne løsninger som innebærer at produksjonen ikke overstiger dette nivået. Hardangerfjordforskriften innebærer en utvidelse av området (Langenuen), uten at taket på tillatt biomasse økes.

• Handlingsplan for bekjempelse og kontroll med lakselus. 7. februar 2011 lanserte næringen sin egen handlingsplan for å redusere mengden lus i oppdrettsanleggene og for å unngå resistensutvikling. Havbruksnæringen har igangsatt et treårig prosjekt med målsetting å redusere lusemengde og utvikle nye og forbedrede tiltak, både mekaniske, kjemiske og biologiske virkemidler. Bruk av leppefisk som spiser lus av laksen, har økt betydelig i Hardangerfjordområdet.

Forslagsstillerne støtter kravet om at Hardangerfjordforskriften bør konsekvensutredes før vedtaket kan vurderes.