Konsesjon til havbruk med laks, ørret og regnbueørret er avgrenset på to nivå:

• Selskapsnivå, dvs. hvor mye biomasse selskapet har lov til å ha i sjøen til enhver tid

• Lokalitetsnivå, dvs. hvor mye biomasse selskapet kan ha på den enkelte lokalitet til enhver tid

I forslag til forskrift foreslås det å ikke tillate nyetablering eller utvidelse av lokaliteter i Hardangerfjorden. Formålet med forslaget er å stanse videre oppbygging av produksjonskapasitet innenfor virkeområdet til forskriften.

I forslaget til forskrift foreslår departementet at summen av konsesjoner på selskapsnivå fra 1. oktober 2013 ikke skal overstige 50 000 tonn MTB (maksimal tillatte biomasse). Dette vil innebære en reduksjon på ca. 20 000 tonn MTB i forhold til tildelt produksjonskapasitet i fjordsystemet.

Departementet foreslår at fordelingen av tillatt biomasse skjer etter følgende prinsipp: Hver virksomhet får skjermet 3 konsesjoner som kan utnyttes 100 pst. Konsesjoner ut over dette kan utnyttes 25 pst. Ifølge departementet vil denne skjermingen av konsesjoner bidra til å ivareta mindre aktører med liten fleksibilitet i driften, samtidig som alle likebehandles.

Reduksjon i MTB kan ifølge departementet medføre at noen virksomheter blir nødt til å flytte eller redusere hele eller deler av virksomheten sin. Ifølge departementet vil ikke staten ha erstatningsansvar i en slik situasjon da rådighetsinnskrenkninger ikke er erstatningsbetingede. Departementet finner det ikke riktig at det offentlige skal dekke kostnader med tiltak direkte knyttet til oppdrettsnæringen for å sikre naturmangfoldet, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 11. I utgangspunktet må den næringsdrivende selv ta risikoen for endrede rammevilkår som følge av vedtak om reduksjon i MTB på selskapsnivå.

Ifølge departementet vil stans i videre oppbygging av produksjonskapasitet innenfor virkeområdet til forskriften sammen med reduksjon av taket på biomasse i Hardangerfjorden, de nye reglene for kontroll av lus i akvakulturanlegg, samordnede avlusningskampanjer og de nye reglene knyttet til rømningssikring, i sum hjelpe til at presset på ville bestander av laksefisk kan minke.

Tiltakene i forskriften vil ifølge departementet på kort sikt medføre økte utgifter og byrder for oppdretterne. Departementet mener at oppdrettsnæringen totalt sett over tid likevel vil tjene på de foreslåtte tiltakene. Tiltakene vil føre til bedre sykdomsstatus og bedre felles håndtering av driften innen de smittehygieniske fellesområdene.