Forslagsstillerne mener det trengs tiltak på flere felt for å skape samfunn med høy sosial kapital og en stor frivillig og ideell sektor: Gode statlige rammevilkår og støtteordninger til frivillige organisasjoner og ideelle aktører, sosial kapital som mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet, frivillighet på timeplanen, familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv, desentralisert makt og myndighet og små skoler og andre offentlige institusjoner nær folk.

Sosial kapital som mål for samfunnet

Hensynet til sosial kapital og frivillighet bør være et mål for samfunnsutviklingen på linje med verdiskaping og bærekraftighet.

Ordning med frivillig samfunnsinnsats for 16-åringer

Storbritannia har etablert en frivillig samfunnstjeneste for 16-åringer (National Citizen Service), som kan avtjenes i skolens sommerferie. I første omgang har 12 frivillige organisasjoner blitt plukket ut for å tilby plasser i frivillige prosjekter til 11 000 16-åringer. Hensikten er å gi ungdommene ferdigheter til å bli aktive og ansvarlige innbyggere og en mulighet til å møte andre unge fra ulike bakgrunner. 16-åringene skal delta i sju til åtte uker, inkludert et opphold på minst 10 dager utenfor hjemmet. I fremtiden ønsker den britiske regjeringen at alle 16-åringer skal ha muligheten til å delta i en slik samfunnstjeneste. Forslagsstillerne vil foreslå en liknende ordning i Norge, hvor det i første omgang identifiseres et avgrenset antall plasser i frivillige prosjekter med sikte på at dette så raskt som mulig kan bli et tilbud for alle 16-åringer som ønsker å gjøre en innsats for samfunnet. De som deltar bør få studiepoeng for deltakelsen slik de som avtjener verneplikt og siviltjeneste får.

Frivillighet på timeplanen

Skolens dannelsesskapende rolle er sentral for Kristelig Folkeparti. I skolens formålsparagraf legges det vekt på at skolen både skal gi utdannelse og dannelse:

«Skolen skal fremme demokrati (…)»

og

«Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger (…) for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få skaperglede, engasjement og utforskertrang (…) De skal ha medansvar og rett til medvirkning.»

Forslagsstillerne vil derfor ha frivillighet og samfunnsengasjement på timeplanen. I samfunnsfaget bør elevene ikke bare lære om hvordan en lov blir til i regjering og storting, men om hvordan den enkelte kan engasjere seg og gjøre sin stemme hørt i samfunnet. Faget kan bruke eksempler på ting elevene ønsker å få gjort noe med i sitt lokalsamfunn – som å få satt i stand den lokale fotballbanen – og hjelpe dem til å se hvordan de kan engasjere seg for å få det til. Ungt entreprenørskap bør tilbys flere skoler, og programmet bør utvides til også å omfatte sosialt entreprenørskap, dvs. entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.

Frivillighetsdager på ungdomsskole og videregående skole

Mange skoler har gode erfaringer med å legge til rette for sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid på skolen, ifølge entreprenørskapsforsker Elisabeth Rønnevig i boken «Vilje til endring: Sosialt entreprenørskap på norsk». På Trysil videregående skole fikk elevene arrangere aktivitetsdag for 15 eldre fra sykehjemmet. Elevene sto for planlegging, invitasjoner og matlaging. En annen gruppe elever inviterte sjuendeklassinger fra seks grendeskoler til en dag i svømmehallen. På Storhamar videregående skole arrangerte elevene en opplevelsesdag på skolen for barnehagebarn. I Kviteseid i Telemark fikk grunnskoleelevene i oppdrag å utvikle et «bli kjent-program» for innvandrere, som de løste ved å lage alt fra teaterinnslag til formingsoppgaver. De skriftlige arbeidene overgikk det de presterte til vanlig. Felles for disse prosjektene er at elevene blir tatt på alvor, får ta initiativ og ansvar, de gis mulighet til mestring, de får samarbeide med organisasjoner utenfor skolen og de får oppleve tverrfaglige prosjekter som gir mening og utvikler kreativitet. Aktivitetene bidrar til å oppfylle både læreplanens generelle del og læreplanen for fag, og er i tråd med skolens dannelsesrolle, jf. ovennevnte formålsparagraf. Forslagsstillerne vil derfor innføre frivillighetsdager der elevene kan få bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre. Det bør være én frivillighetsdag i løpet av ungdomsskolen, f.eks. i 9. klasse, og én i løpet av videregående skole, f.eks. i 2. klasse.

Støtte til folkehøyskoler

Folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. De har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Et år på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for mange, som kan skape større forutsetninger og ønske om frivillighet og engasjement i det sivile samfunn. Forslagsstillerne vil arbeide for å sikre disse private utdanningstilbudene gode vilkår, som gjør at de kan utvikle seg og også i fremtiden sikre enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse. Forslagsstillerne vil at et år på folkehøyskole skal gi fire studiepoeng.

Momsfritak, forenkling og gavefradrag for frivillighet

Forslagsstillerne vil ha et avgiftssystem som fremmer positiv utvikling samtidig som det sikrer inntekter til fellesskapet. Dagens momsordning er i realiteten en beskatning av frivillighet. Forslagsstillerne mener frivillige organisasjoner bør beholde mer av egne inntekter. Det frivillige arbeidet i organisasjonene må få mindre byråkrati, kontroll og reguleringer. Forslagsstillerne vil doble skattefradraget for gaver til ideelle organisasjoner til 24 000 kroner, og ha en mest mulig smidig overgang til de nye EØS-tilpassede reglene for å sikre at organisasjoner «uten nasjonalt omfang» fortsatt kan nyte godt av gavefradraget.

Styrking av frivillighetssentralene

Frivillighetssentralene må utvikles videre til å bli sektorovergripende nærmiljøsentraler, og det statlige tilskuddet til sentralene må økes. Målet er at de skal utløse frivillig engasjement til glede både for de frivillige og for dem som får tjenester eller fellesskap gjennom tjenesten.

Gode rammevilkår for ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner

Flere frivillige organisasjoner og ideelle stiftelser driver gode behandlingstilbud og omsorgstjenester for blant annet rusavhengige, barnevernsbarn og eldre. Mange av disse institusjonene, som har en unik kompetanse og tradisjoner som går forut for velferdsstaten, er nå under press fra regjeringens anbudspolitikk. Ideelle organisasjoner skvises mellom store statlige og kommersielle aktører. Flere har allerede måttet nedlegge virksomheten, og ideell sektor kan bli fullstendig utradert fra helse- og omsorgstjenestene dersom regjeringens politikk fortsetter. Dette til tross for at det er bred politisk enighet om at de ideelle aktørene har en selvstendig egenverdi og om at det er en politisk oppgave å sikre disse aktørene. Forslagsstillerne vil også vise til at sju av ti ønsker offentlige og ideelle institusjoner i eldreomsorgen, ifølge en fersk undersøkelse utført for Norsk sykepleierforbund. Brukerne på ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner er også gjennomgående svært godt fornøyde med tjenestene de får.

Forslagsstillerne mener rammevilkårene for de ideelle institusjonene må endres. Det trengs flere velferdstilbud drevet av ideelle organisasjoner, ikke færre. Representanter fra Kristelig Folkeparti har derfor fremmet et representantforslag for å sikre gode, langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Forslagsstillerne mener ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren på grunn av sitt særpreg bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har, og har derfor foreslått at kontrakter med ideelle aktører inngås ved direkte forhandlinger i stedet for gjennom anbudsrunder. Forslagsstillerne mener at kvalitet ikke sikres gjennom dagens anbudsprosesser. Kvalitet bør sikres gjennom solide og langvarige avtaler som inneholder tydelige og strenge kvalitetskrav og spesifikasjoner, klausuler om oppsigelser, bøter eller krav ved brudd på spesifikasjoner, samt aktivt tilsyn og evaluering. Dessuten må utfordringene knyttet til de ideelle aktørenes pensjonsforpliktelser løses. Regjeringen har i tråd med stortingsflertallets ønske varslet en gjennomgang av disse spørsmålene. Forslagsstillerne krever en snarlig løsning.

Vekstfond for sosial innovasjon

Det trengs flere tiltak for å stimulere ideell sektor til en større rolle i velferdssamfunnet. Forslagsstillerne vil derfor opprette et vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å fungere godt i en mindre skala, mulighet til å vokse. Fondet skal være for prosjekter som løser ulike sosiale utfordringer – fra eksklusjon i arbeidslivet, drop-out i skolen og ensomhet blant eldre, til rusproblemer, utsatte barn og folkehelseproblemer som røyking og overvekt. Fondet skal bestå av offentlige midler, samtidig som private givere kan inviteres til å bidra med midler.

Tilsvarende mener forslagsstillerne at det bør etableres et oppstartsfond for sosial innovasjon. Fondet skal støtte oppstart av nye ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer. Siden det er snakk om oppstart av nye ideer og prosjekter hvis fremtid er uviss, må fondet ha en venturekapital-karakter i den forstand at det nødvendigvis må ta høy risiko og legge til grunn at ikke alle prosjektene vil lykkes. Også dette fondet skal bestå av offentlige midler, samtidig som private givere inviteres til å bidra med midler.

Reservebesteforeldre

Forslagsstillerne vil ta seniorers ressurser på alvor, og vil etablere en ordning for reservebesteforeldre, som legger til rette for at seniorer kan være «reservebesteforeldre» for utsatte barn som ikke får omsorg fra egne besteforeldre. Seniorene kan få mulighet til å bety en forskjell i barnas liv, mens det offentlige bidrar med opplæring i forkant og månedlig kursing underveis, og midler til dekning av transportutgifter og eventuelt andre mindre kostnader.

Seniorvenner

Forslagsstillerne vil også etablere et program for seniorvenner som ønsker å hjelpe voksne personer. Dette programmet skal være rettet mot å hjelpe personer som trenger ekstra assistanse til å leve uavhengig, som voksne funksjonshemmede eller personer med alvorlige lidelser. Deltakerne kan bistå både med fysisk og emosjonell hjelp ved å bistå med enkle oppgaver i hjemmet, skaffe transport, og være en venn og støtte.

Frivillighetsavtale med bedrifter og offentlige etater

Å legge til rette for et familie- og frivillighetsvennlig arbeidsliv er avgjørende for at folk skal få tid til å være sammen med familie og venner og delta i forskjellige frivillige aktiviteter. Et positivt initiativ i denne sammenheng er den britiske Frivillighetsavtalen som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlig og privat virksomhet som har undertegnet avtalen. Den britiske regjeringen forventer at ledere i offentlig sektor oppmuntrer sine medarbeidere til å delta i frivillig arbeid minst én dag i året. Samtidig oppfordrer den britiske regjeringen private bedrifter til å komme med liknende oppmuntringer til sine ansatte. Selskapene BT og KPMG har forpliktet seg til å delta, og har lovet at deres ansatte vil bidra med henholdsvis 37 000 og 41 000 dager med frivillig arbeid. Offentlig ansatte har til nå lovet å sette av til sammen 30 000 dager med frivillig arbeid. Forslagsstillerne mener Norge bør ha en liknende frivillighetsavtale, der offentlig og private ansatte oppmuntres til å gi litt av sin tid til frivillig arbeid.

Vennegrupper og skole/hjem-samarbeid

Barns utvikling er sterkt påvirket av sosial kapital. Særlig er den uformelle sosiale kapitalen i familien viktig. Nære familiebånd og foreldre som involverer seg i barnas utvikling og læring, er avgjørende for barnas skoleresultater og evne til å fullføre skolen. Forslagsstillerne vil derfor ha en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang. Dette er i tråd med skolens formålsparagraf, som understreker behovet for foreldresamarbeid. Forslagsstillerne vil også ha et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Gran skole i Oslo har hatt gode erfaringer med en slik koordinator. En skole/hjem-koordinator kan være særlig viktig på skoler med mange minoritetselever.

Forslagsstillerne vil også støtte at den planlagte Kristiansand folkehøgskole blir etablert. Den vil ha som hovedtema miljø og friluftsliv, men vil tilrettelegge forholdene for integrering og nettverksbygging for alenemødre med småbarn.

Et annet tiltak som har vist seg å fungere godt, er såkalte vennegrupper. Elevenes foreldre deler seg inn i grupper og inviterer hverandre og barna hjem til seg etter tur og arrangerer ulike aktiviteter. Aktivitetene kan være rebusløp, aking, spillekveld, sang- og dansekveld eller andre aktiviteter som ikke koster noe. Vennegruppene kan også fungere som diskusjons- og samtaleforum for foreldrene der de kan diskutere problemstillinger som grensesetting, innetider på kvelden, TV-titting, dataspill og mobilbruk. Forslagsstillerne vil foreslå at alle skoler skal legge til rette for at det etableres slike vennegrupper. Dette kan være særlig viktig på skoler med høy minoritetsandel. Gruppene bør helst settes sammen på tvers av kultur- og språkbakgrunn for mest mulig å stimulere til kontakt mellom personer som ellers ikke møtes.

Desentralisering og distriktspolitikk

Desentralisering av makt og institusjoner er viktig for å styrke samfunnets sosiale kapital, tilliten til de demokratiske institusjonene og folks ønske og mulighet for å engasjere seg. Skal en klare å styrke samfunnets frivillighet og sosiale kapital, trengs en god balanse mellom nasjonale og lokale tiltak. Det trengs en robust distriktspolitikk som sikrer levedyktige bygder og lokalsamfunn over hele landet.