Forslagsstillerne viser til at det i 2016 er ti år siden forrige skattereform som medførte et flatere og bredere skattesystem. Nå er det på tide med en gjennomført omlegging fra rød til grønn skatt. Det betyr både at miljøavgiftene må økes og at unntak og reduksjoner fjernes, samtidig som dette fører til reduksjon for kroner i person- og bedriftsbeskatningen. Men det betyr også en omlegging og miljøpremiering av eksisterende «røde skatter». Eksempler på generelle ordninger som kan gjøres «miljøsensitive» er for eksempel avskrivningsregler, momsregler, Skattefunn, skatteregler knyttet til eierskap i egen bedrift og endringer i skattesystemet for for eksempel godstransport. Det kan for eksempel innføres fritak for (eller reduksjon i) dokumentavgift ved kjøp/omsetting av såkalte passivhus.

Forslagsstillerne mener at det samtidig må settes et mål om at de grønne skattene skal utgjøre om lag 25 pst. av alle skatte- og avgiftsinntekter når reformen er gjennomført (mot ca. 6 pst. i dag).

Grønn skattekommisjon ble oppnevnt ved kgl. res. 9. desember 1994 på bakgrunn av en anmodning fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1995. Kommisjonen fikk følgende mandat:

«Et hovedmål med utredningen er å vurdere nærmere hvilken rolle skatte- og avgiftspolitikken kan spille for å oppnå både økt sysselsetting og et bedre miljø i et langsiktig perspektiv. Utvalget skulle bl.a. skal vurdere:

• 1. Norske og internasjonale erfaringer, bl.a. i lys av gjennomførte utredninger.

• 2. Hvordan hensynet til både behovet for økt sysselsetting og til et bedre miljø kan ivaretas med å vri beskatningen over fra arbeidskraft til aktiviteter som innebærer økt bruk av ressurser og økt forurensning.

• 3. Utvalget bør også se på virkninger av energibruk og næringsstruktur, og på hvilke aktiviteter og bransjer som blir stimulert gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Norges rolle som stor produsent og eksportør av energi og ønsket om å være et internasjonalt pådriver- og foregangsland innen miljø- og energipolitikken bør også ivaretas. Praktiske virkninger på bransjer og enkeltbedrifter bør vurderes for å få oversikt over aktuelle overgangsproblemer knyttet til skattesystemendringer.

• 4. Utvalget bør ha et langsiktig perspektiv: Hvordan kan en grønn skattereform, som forutsettes å være provenynøytral, over tid bidra til både en bærekraftig utvikling og en næringsstruktur med høy sysselsetting.»

Utvalgets anbefalinger ble presentert 6. juni 1996 for daværende finansminister Sigbjørn Johnsen. I oppfølgingen av Grønn skattekommisjon, St.prp. nr. 54 (1997–1998) Grønne skatter, skrev den daværende regjering (Bondevik I) bl.a. følgende:

«Regjeringen ser en omlegging av skattesystemet med økt vekt på grønne skatter som et langsiktig strategisk valg. Denne proposisjonen representerer derfor ett viktig skritt i omleggingen av skatte- og avgiftssystemet.»

Forslagsstillerne er enig i at en omlegging av skattesystemet med økt vekt på grønne skatter er et viktig langsiktig strategisk valg, men er av den oppfatning at verken den daværende eller senere regjeringer i tilstrekkelig grad har fulgt opp Grønn skattekommisjons anbefalinger. Forslagsstillerne viser til tabellen som følger som etter beste evne tar for seg det meste av de operative grepene Grønn skattekommisjon foreslo og i hvilken grad disse forslagene er fulgt opp.

Generelt er selvfølgelig anbefalingene fra kommisjonen preget av sin tid, med historisk sett høy arbeidsledighet. Kommisjonen argumenterte derfor også en del for «effektivisering i det generelle skattesystemet» i Norge. I rapporten skriver kommisjonen bl.a. følgende:

«Miljøavgifter og boligskatt er blant de minst vridende skattene, mens arbeidsgiveravgift og investeringsavgift er de mest vridende skattene. Reduksjon av de mest vridende skattene, kombinert med økninger i de minst vridende skattene, innenfor en provenynøytral ramme, vil øke effektiviteten i det norske skattesystemet og bedre virkemåten i norsk økonomi uavhengig av miljøvirkningene. Slike skatteendringer har derfor en selvstendig begrunnelse.»

Som kjent ble investeringsavgiften avviklet av regjeringen Bondevik II, men som følge av budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet høsten 2000.

På et usikkert anslag anslo kommisjonen i 1996 at summen av forslagene listet opp over, kunne innbringe om lag 8–9 mrd. kroner (tilsvarende 12 mrd. i 2011-kroner) i økte inntekter for staten, tilsvarende en reduksjon i arbeidsgiveravgiften på om lag 2 prosentpoeng.

Det er forslagsstillernes syn at Grønn skattekommisjon ikke på langt nær ble fulgt opp på en tilstrekkelig måte, noe også tabellen over viser. Enkelte tiltak har sågar blitt reversert etter først å ha blitt fulgt opp. I tillegg kommer at i tiden etter 1996–1997 har Norge fått betydelig økte utfordringer knyttet til bl.a. klimautslipp og at Stortinget, bl.a. gjennom klimaforliket (Innst. S. nr. 145 (2007–2008)), har fastsatt svært ambisiøse målsettinger for reduksjoner i de norske klimagassutslippene, som etter forslagsstillernes syn ikke er realistiske uten at det samtidig finner sted et kraftfullt grønt skatteskifte.

Forslagsstillerne viser også til at ulike representanter for både regjering og regjeringspartier med jevne mellomrom tar til orde for en grønn skatteomlegging. Senest den 6. april 2011 uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen følgende fra Stortingets talerstol etter spørsmål fra representanten Borghild Tenden om statsråden ser at det er potensial for en større vridning fra rød til grønn skatt:

«Ja, det vil nok være et potensial for å vri beskatningen i en mer grønn retning, og jeg vil anta at det vil bli et veldig sentralt spørsmål i tiden framover (…) Et annet eksempel på vridning av skatten i grønn retning er den omleggingen som har skjedd, og som fortsatt skjer når det gjelder engangsavgiften på biler, som gjør at miljøvennlige biler får langt mindre engangsavgift, og man har fått ned CO2-utslippet fra nye biler. Så det viser at det på flere områder er mulig å vri beskatningen i grønn retning, og jeg er ganske sikker på at dette kommer til å bli et viktig tema også for denne regjeringen framover.»

Verken finansministerens eller andre representanters velmenende ord om et grønt skatteskifte følges imidlertid opp i tilstrekkelig grad i de årlige budsjettproposisjonene. I Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011, skrives det svart på hvitt at regjeringen ikke har endret på mer enn i underkant av 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2011 når det gjelder et grønt skatteskifte. Med tanke på at regjeringen selv har valgt å holde skattenivået uendret i disse årene, er det for forslagsstillerne både skuffende og underlig at ikke regjeringen har benyttet anledningen til, innenfor en provenynøytral ramme slik også Grønn skattekommisjon la opp til, å gjennomføre et langt kraftigere skatteskifte. Forslagsstillerne viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjetter i samme periode hvor det er foretatt et grønt skatteskifte innenfor en om lag provenynøytral ramme på nærmere 20 mrd. kroner. Bare i forslaget til alternativt statsbudsjett for 2011 foreslo Venstre et grønt skatteskifte på om lag 5,6 mrd. kroner.

Forslagsstillerne har en visjon om at hensynet til klima og miljø i mye sterkere grad legges til grunn for våre frie valg som forbrukere, produsenter og investorer. Det er mulig å forene hensyn til frihet med miljøhensyn ved å skape sterkere økonomisk motivasjon for klima- og miljøvennlig atferd. Både skattesystemet og markedet må brukes aktivt i miljøets tjeneste, og det må investeres i infrastruktur som baner veien for klima- og miljøforbedringer. Forslagsstillernes visjon er at rammevilkårene for miljøvennlig drift fører til at det lønner seg å drive grønt. Samtidig er visjonen å utvikle et samfunn og en hverdag som for folk flest er bedre å leve i. Et reelt grønt skatteskifte vil være avgjørende for å nå denne visjonen. Forslagsstillerne ber derfor regjeringen om å sette ned en ny Grønn skattekommisjon snarest. Mandatet fra forrige grønne skattekommisjon er i aller høyeste grad fortsatt aktuelt og kan med enkelte tilpasninger danne utgangspunkt for arbeidet. Forslagsstillerne mener at arbeidet bør ferdigstilles slik at en ny grønn skattereform kan innfases fra og med 2016.