Bakgrunn
Servicehunder for personer med fysisk bevegelsesnedsettelse (rullestolbrukere, personer med nakkeskader mv.) eller anfallssykdommer vil kunne være av vesentlig betydning for funksjonsevne i arbeidslivet og/eller dagligliv, og bør derfor kunne tilstås som hensiktsmessig og nødvendig hjelpemiddel på lik linje med førerhunder for blinde og svaksynte.
Servicehundprosjektet i regi av Norges Blindeforbund (NBF) og Norges Handikapforbund Øst (NHF Øst) har vist at personer:
a) etter langvarig uførepensjon er kommet ut i inntektsgivende arbeid,
b) har fått redusert behov for omsorgstjenester og færre liggedøgn på sykehus/opptreningsinstitusjon,
c) kan følge progresjonsløpet under høyre utdanning, og/eller
d) har fått vesentlig bedret helsetilstand.
Felles for alle servicehundbrukere er at de har meldt om vesentlig bedret livskvalitet og økning i sosiale aktiviteter. Den samlede effekten av servicehunder vil, i tråd med erfaringene fra Servicehundprosjektet og den nederlandske undersøkelsen om servicehunder (Scholten og Franssen: Samfunnsmessig utbytte av Stiftelsen Hjelpehund Nederland), føre til betydelige samfunnsøkonomiske innsparinger. Dels vil slike virkninger ikke manifesteres før etter noe tid, men bedring av livskvalitet og økt deltagelse sosialt vil, blant annet ifølge den nederlandske undersøkelsen, bli en virkelighet for mange. I mai 2009 laget Arbeidsdepartementet en prosjektskisse som stengte servicehundbrukerne og hundeskolene ute fra enhver deltakelse i servicehundprosjektet, herunder både fra arbeidsgruppen og som mulige mottakere av nye servicehunder. Vinteren 2010 ble Norske servicehunder invitert til å delta i arbeidsgruppen for servicehundprosjektet, og Arbeidsdepartementet utarbeidet ny prosjektskisse. I henhold til denne prosjektskissen var erfarne brukere fortsatt utestengt fra å kunne motta erfaringshunder.
Førerhunder vurderes rutinemessig for pensjonering ved henholdsvis 9 og 10 år, og ved 11 år skal førerhunder pensjoneres. Forventet pensjoneringsalder for servicehunder er satt til 10 år. Dette begrunnes med servicehundens krevende arbeidsoppgaver. I 2010 ble 1 servicehund 11 år, og 5 servicehunder ble 10 år. Dette innebærer at flere av brukerne med de eldste gjenværende hundene har måttet redusere sin aktivitet grunnet hundenes alder. I tillegg står flere brukere i fare for å miste servicehunden, også det grunnet hundenes alder.
Dette er en situasjon som er stikk i strid med hva de politiske partiene lovet i valgkampen 2009. På et valgmøte på Hamar 30. august 2009 lovet representanter fra 6 av 7 partier at ingen nåværende brukere skulle bli uten servicehund mens servicehundprosjektet pågikk. Dette ble gitt som et tverrpolitisk løfte uavhengig av hvem som til slutt vant valget.
Forslagsstillerne legger til grunn at det offentlige servicehundprosjektet vil bli nødvendig grunnlag for iverksettelse av lovendring innen 1. januar 2012. Evaluering og utarbeidelse av forskrifter, rundskriv, søknadsblanketter og anbudsinnbydelser bør kunne ferdigstilles så raskt som mulig, slik at man kan trekke veksler på det tilsvarende arbeidet med førerhunder.
Med fortsatt samarbeid med servicehundbrukerne og hundeskolene bør det være fullt mulig at anbudsinnbydelser kan sendes ut i 2011. For at arbeidet skal bli gitt den nødvendige prioritet, mener forslagsstillerne det vil være hensiktsmessig at lovendringen vedtas så snart som mulig.
Uansett fremtidig modell for hjelpemiddelsentralene og eventuell arbeidsdeling mellom kommuner, fylker, regioner og Nav, mener forslagsstillerne at det vil være helt nødvendig at servicehunder skal finansieres på samme måte som førerhunder. Finansieringen bør derfor knyttes opp til ordningen for førerhunder.
Forslagsstillerne vil også understreke at det ved tilståelse av servicehund bør legges avgjørende vekt på nytteverdien for den enkelte bruker.