Bakgrunn

Henrik Wergelands bolig Grotten fra 1840 er et av de mest markante historiske bygg som finnes i statens eie. Grotten har siden 1920-tallet vært benyttet som statens æresbolig for kunstnere.

Det foregår for tiden en debatt om hvilken bruk man skal gjøre av Grotten etter at bygningen blir ledig sommeren 2011. Det er etter forslagsstillernes forståelse grovt sett tre ulike alternativer som har vært løftet i den offentlige debatten, jf. bl.a. NRKs Kulturnytt 14. februar 2011: Fortsatt æresbolig for kunstnere, museum eller et slags «kontor» for kunstnere og kulturarbeidere.

Forslagsstillerne mener at ingen av de skisserte alternativene isolert sett er tilfredsstillende. Etter forslagsstillernes mening er det videre naturlig at Stortinget får være med på å legge konkrete føringer for den fremtidige bruken av Grotten. Det vises i denne forbindelse også til den forestående behandlingen av Dokument 8:81 S (2010–2011), hvor det tas til orde for å etablere et museum til ære for Henrik Wergelands forfatterskap og liv i Grotten.

Forslagsstillerne har merket seg initiativet fra en rekke kulturarbeidere og akademikere som har tatt til orde for at Grotten skal benyttes som et sted for formidling av Henrik Wergelands rike forfatterskap og de demokratiske og humanitære ideer det står for, samtidig som bygningen også skal kunne benyttes av kunstnere og akademikere i Wergelands ånd, men for avgrensede perioder. Slik sett vil dette – i vid forstand – kunne innebære en utadrettet og kulturformidlende bruk av Grotten, i motsetning til en privatisering den mer tradisjonelle bruken som æresbolig vil kunne medføre. En fleksibel forvaltning av Grotten vil gjøre huset til inspirasjon for skapende virksomhet av ulikt slag, tilpasset en tid i stadig endring, uten å binde den opp til en enkelt kunstners virke. Forslagsstillerne støtter en slik tankegang.

Konkret ser derfor forslagsstillerne for seg at det etableres et Wergeland-senter i Grotten. Senteret skal være et sted for aktivt kultur- og forskningsarbeid, med vekt på formidling, i Henrik Wergelands ånd. Senteret skal både være et minne om Henrik Wergeland og et midlertidig arbeidssted for kunstnere og akademikere som arbeider med kunstneriske eller akademiske prosjekter omhandlende Wergelands liv og virke, eller prosjekter som kan sies å være i tråd med Wergelands ånd. Eksempler på sistnevnte vil være prosjekter knyttet til humanitære spørsmål, menneskerettigheter, konstitusjonelle spørsmål mv.

Forslagsstillerne har i denne forbindelse merket seg at det har blitt tatt til orde for at det bør etableres et statlig Wergeland-stipend – som dels innebærer tildeling av arbeidsstipend, dels muligheten til å benytte Grotten som bolig og arbeidssted for en begrenset periode. Forslagsstillerne synes dette er en spennende tanke.

Videre er det etter forslagsstillernes mening naturlig at senteret etableres i nær tilknytning til, og i forbindelse med, grunnlovsjubileet i 2014. Henrik Wergeland står bak en rekke arbeider som førte til en endring av Grunnloven i humanitær retning, og han skrev også Norges Konstitutions Historie (1841–1843). En etablering av et Wergeland-senter i Grotten vil derfor være en naturlig markering i forbindelse med grunnlovsjubileet.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å etablere et Wergeland-senter i Grotten før grunnlovsjubileet i 2014. Senteret skal både fungere som et sted for skapende virksomhet, aktiv kulturformidling og være midlertidig arbeids- og bosted for akademikere og kunstnere i Henrik Wergelands ånd.