Kristelig Folkeparti har menneskeverdet i sentrum, og kjemper mot enhver form for diskriminering. Jødene har opp gjennom historien blitt utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, mer enn de fleste andre folkegrupper. Nå er det tegn til at historien er i ferd med å gjenta seg i dagens Norge.

8. januar 2009 ble Karl Johans gate forvandlet til nærmest en krigssone. En støttemarkering for Israel foran Stortinget ble møtt med trusler og vold fra motdemonstranter. En eldre mann som bar på Israels flagg, ble møtt med ordene «Ta ham, han er jøde». Noen forsøkte å berolige med at mannen var norsk og ikke jøde. Det endte med at han ifølge Dagbladet ble slått og sparket av 5–6 personer. Fotografer og journalister ble også angrepet, i tillegg til politiet. Vindusruter langs Karl Johans gate ble knust. De som sto bak, var i hovedsak unge personer oppvokst i Norge med etnisk bakgrunn fra arabiske og muslimske land. Noe av det samme skjedde lørdag 10. januar 2009. 12-åringer som var med, forteller til Dagbladet at de fikk beskjed av eldre ungdommer om å «dra til Blindern og jakte på jøder».

Dette er et grelt eksempel på det nye jødehatet i Norge. Mange klarer ikke å skille mellom saklig kritikk av staten Israels politikk og en hatsk holdning til jøder generelt. I Morgenbladet 14. januar 2011 kan man lese om Daniel Vatsvåg, en student fra Stavanger, som havnet i bråk med en kvinne på et utested i Trondheim da hun fikk vite at han var fra en israelsk familie. Hun mente at slik informasjon burde man ikke komme med. Hun sa at Israel og jødene var roten til alle verdens problemer og at hun var tilhenger av terrororganisasjonen Hamas. Da Vatsvåg sa at han var stolt av å ha familie som bor i Israel, slo hun til ham. Det endte med at vennene hennes måtte dra henne bort mens hun skrek skjellsord etter ham.

Lørdagsrevyen formidlet lørdag 13. mars 2010 resultatet av NRK-reporter Tormod Strands arbeid med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand hadde snakket med flere jødiske foreldre, som kunne fortelle om grov trakassering av barna sine. Ingen av foreldrene ønsket å stå fram med navn og bilde, men en far ble intervjuet anonymt. Han fortalte at sønnen var blitt angrepet og truet med at han skulle henges. Sønnen hadde klart å komme seg unna, men slet fortsatt med angst etter hendelsen. Familien flyttet som følge av disse opplevelsene, men også på deres nye bosted opplevde sønnen å bli utsatt for antisemittiske krenkelser.

Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene. En lærer fortalte om notorisk uthenging av jøder, alt fra vitser til drapstrusler. En annen hadde elever som mente at jødene styrte alt, og han hadde opplevd at noen hadde sagt at de beundret Hitler. Læreren pekte på at elever protesterte når noen uttrykte støtte til terrorister, men ingen protesterte mot jødehat. Andre lærere hadde møtt sterk motstand mot undervisning om holocaust. Jøde var et mye brukt skjellsord, ifølge en lærer. Lærerne som Lørdagsrevyen hadde snakket med, mente at elevene hadde mange av holdningene sine fra radio- og TV-sendinger over satellitt. I innslaget ble det blant annet vist grov antisemittisme på palestinsk barne-TV.

TV2-reporter Kadafi Zaman har sagt at han er urolig for noe av det unge norske muslimer skriver på ulike nettsteder. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekrefter dette inntrykket, og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert til islamistisk terror.

Norge er ikke alene om et voksende jødehat i befolkningen. En undersøkelse fra amerikanske Pew Research Center viser at antijødiske holdninger er på fremmarsj i Europa. Andelen som er negativt innstilt til jøder, har økt fra 2004 til 2008; fra 21 til 46 pst. i Spania, fra 11 til 20 pst. i Frankrike og fra 26 til 37 pst. i Polen. Tallet på alvorlige, voldelige antisemittiske hendelser har økt kraftig i land som Frankrike og Tyskland de siste par årene. Ifølge EUs tidligere justiskommisjonær, Franco Frattini, skyldes halvparten av alle dokumenterte antisemittiske hendelser i Europa «radikale islamistiske elementer».

Det er på høy tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat i befolkningen. Når man får mer kunnskap om omfanget av antijødiske holdninger, vil det også være lettere å komme med forebyggende tiltak. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. I Pakistan, Tyrkia, Egypt, Jordan og Libanon er prosentandelen som har et positivt syn på jøder, under 10 pst. ifølge Pew Research Center. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge.

Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må utarbeide en handlingsplan mot jødehat. En slik handlingsplan bør bygge på de mange gode erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen mot antisemittiske elementer fra høyreekstreme miljøer.

Skolen er sentral i dette arbeidet. Forslagsstillerne mener at lærerutdanningen må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme sterkere enn i dag. Det må bli obligatorisk og grundig undervisning om holocaust i historiefaget og i andre sammenhenger, bedre læringsmateriell om dette temaet og økonomiske støtteordninger som gjør at alle klasser kan dra på studieturer til konsentrasjonsleire. Det må også komme målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten må det gjøres mer på andre arenaer for å bedre dialogen mellom unge jøder og muslimer i Norge.

Det mosaiske trossamfund er blant dem som i størst grad merker det nye jødehatet. Synagogen har vært utsatt for terrorforsøk, og sikkerhetstiltakene rundt de jødiske institusjonene er strenge. Den siste tiden har trossamfunnet opplevd at politiet er mindre synlig til stede enn før. Trossamfunnet anslår at en tredel av medlemskontingenten går til sikkerhetstiltak, og har nå sendt søknad til Justisdepartementet om støtte til fornyelse av eksisterende sikkerhetsutstyr og til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene. Forslagsstillerne ber regjeringen om snarest å imøtekomme disse ønskene fra Det mosaiske trossamfund.

Det er også behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, og sterkere reaksjoner på hatkriminalitet mot jøder, inkludert det som skjer på ulike nettsteder. Det bør vurderes endringer i straffeloven og politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.

Den sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir er en av de organisasjonene som krever spesiell oppmerksomhet. Organisasjonen ble opprettet i Jerusalem i 1953 og arbeider for opprettelsen av et verdensomspennende kalifat hvor alle konvertitter fra islam skal henrettes, kun menn skal ha de øverste maktposisjoner, og ikke-muslimer skal nektes stemmerett. Hizb ut-Tahrirs medlemmer har blitt dømt til fengsel i Danmark for å ha delt ut løpesedler som oppfordrer til å «drepe jøder hvor enn man måtte finne dem». Organisasjonen har vist seg å fungere som inngangsport til terrorgrupper som Al-Qaida. Den er forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Forslagsstillerne mener at et slikt forbud bør vurderes også i Norge, på bakgrunn av organisasjonens sterkt antisemittiske karakter. Et forbud vil sende et signal om at det er uakseptabelt å oppfordre til drap på jøder, og hindre organisasjonen i å fungere som en radikaliseringsfabrikk for terrorgrupper som ikke nøyer seg med oppfordringer.

Norske muslimske ledere må også ta ansvar. Det er positivt at Islamsk Råd deltok i arbeidsgruppen mot antisemittisme, og på mange måter deltar positivt i den norske samfunnsdebatten. Men Islamsk Råd bør også vurdere å bryte med det islamiststyrte europeiske fatwarådet. Dette rådet brukes av Islamsk Råd som øverste veiledende organ for hva norske muslimer skal mene. Den innflytelsesrike lederen for fatwarådet, Yusuf al-Qaradawi, var på 1990-tallet avgjørende i å gi Hamas’ selvmordsaksjoner mot sivile israelere en sunnimuslimsk rettferdiggjøring, til tross for at Koranen klart fordømmer selvmord.

I 2004 skrev 2 500 muslimske intellektuelle, hovedsakelig fra Saudi-Arabia og andre Gulf-stater, Irak, Jordan og de palestinske områdene, et opprop mot det de kalte for «dødssjeikene», hvor Qaradawi var nevnt som en av dem som «ga et religiøst dekke for terror». Dessverre støtter norske ledere som Basim Ghozlan «dødssjeikene». Da Qaradawi i en tale i 2010 hyllet holocaust som Guds straffedom over jødene og sa at «neste gang vil det skje gjennom muslimenes hender», kommenterte Ghozlan – på vegne av Islamsk Råd – at Qaradawi var en «respektert åndelig leder» og «vi hører på Qaradawi når det er snakk om religion». Qaradawis hatpropaganda må ikke få stå uimotsagt på denne måten. Forslagsstillerne mener at regjeringen bør invitere Islamsk Råd til en reell dialog om organisasjonens forhold til Det europeiske fatwarådet og Yusuf al-Qaradawi.