Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at bygninger står for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk, og store kutt i energibruken i bygninger vil ha store positive konsekvenser for miljøet. Det har lenge vært fokus i Europa på svært energieffektive hus, og de siste årene har interessen for hus som genererer mer energi enn de forbruker, plusshus, blomstret opp. Det er bygget slike hus blant annet i Tyskland og Østerrike, og EU-parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal produsere mer energi enn de forbruker.

I Norge kan det virke som forholdsvis lave strømpriser, i kombinasjon med argumenter om kaldt klima, har gitt lite oppmerksomhet rundt og motivasjon for energieffektivisering og alternative energikilder. Norge er blant de landene hvor energiforbruket i bygninger er høyest. Slik sett er Norge også ett av landene som har mest å tjene på energieffektiviseringstiltak i byggsektoren. En forutsetning ved norske plusshus er at bygningskroppen er så energieffektiv som mulig. Ved hjelp av god isolasjon, høy tetthet og intelligente ventilasjonsløsninger er det mulig å ta oppvarmingsbehovet ned til et minimum. I tillegg vil varmegjenvinningsløsninger for ventilasjonsluften og gråvannet, kreative løsninger for best mulig å utnytte dagslys og bruk av kun svært energieffektive elektriske apparater gjøre at bygningen bare trenger å generere en svært begrenset mengde energi.

For å få generert nok energi til å oppnå et plusshus er det viktig å klargjøre hvilken energi som trengs til de forskjellige formålene. Det er betydelig lettere å generere varme enn å generere elektrisitet. Følgelig er det viktig at det ikke brukes elektrisitet direkte til varmeproduksjon, slik det gjøres i varmtvannstanker og panelovner i de fleste av dagens bygg.

Forslagsstillerne påpeker at ved en kombinasjon av svært energieffektive bygg, solfangere og varmepumper til oppvarming, samt små vindturbiner og solcellepaneler til elektrisitetsgenerering, vil det være fullt mulig å bygge plusshus de fleste steder langs kysten opp til et godt stykke inn i Nord-Norge. Også i innlandet vil det finnes steder som er godt egnet for plusshus, men her vil de svært kalde vintrene kunne være utfordrende. Langt nord i landet byr det lave antallet soltimer på en utfordring. Til gjengjeld er oppvarmingssesongen lengre, noe som gjør at huset har glede av oppvarmingen fra solfangerne lenger utover våren og fra tidligere på høsten.

Forslagsstillerne mener at dagens regelverk i altfor liten grad stimulerer til småskala elektrisitetsproduksjon. Alle som skal levere strøm på ordinære spenningsnivåer til det felles ledningsnettet, må ha en energikonsesjon. Å få en slik konsesjon er en omfattende prosess med saksbehandlingstid på flere år. Frem til ordningen med grønne sertifikater kommer på plass, finnes det heller ikke noen støtteordning tilpasset denne typen elektrisitetsproduksjon. Enova, det statlige organet som gir økonomisk støtte til energieffektivisering og fornybar energiproduksjon, har i dag støttesystemer for bygging av energieffektive bygninger, men støtten omfatter ikke private husholdninger. For å motivere til bygging av mer energieffektive hus i alle byggkategorier burde denne ordningen gjelde alle typer bygninger, på samme måte som det fins støtteordninger for fornybar oppvarming for alle de forskjellige bygningskategoriene.

Det er fullt mulig å bygge plusshus i Norge. Samtidig finnes det en rekke løsninger for energieffektivisering og energiproduksjon som kan implementeres i den eksisterende byggemassen, og som burde benyttes i nybygg også på steder hvor forholdene ikke ligger til rette for bygging av plusshus. Tatt i betraktning bygningers lange levetid vil den eksisterende byggemassen være med oss langt inn i fremtiden. Da er det viktig at det gjennomføres tiltak for å sikre at energibruken i disse bygningene blir så lav som mulig.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova gir støtte til utbygging av demonstrasjonsprosjekter for plusshus i alle størrelser, og gjøre det slik at støtten til energieffektive bygninger også omfatter private husholdninger.

• 2. Stortinget ber regjeringen forenkle og gjøre saksgangen raskere for energianlegg tilknyttet bygninger som leverer strøm til nettet ved å la sakene behandles av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lokalt slik det i dag gjøres med de minste småkraftverkene.

• 3. Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at minst ett statlig byggeprosjekt bør være et plussbygg

• 4. Stortinget ber regjeringen snarest innføre et eget energimerke for plusshus.