Representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold om full fosterhjemsdekning innen 2013
Innhold
Ifølge statsbudsjettet for 2010 hadde 115 barn og unge vedtak om plassering i fosterhjem og ventet på fosterhjem pr. 31. januar 2009. Ytterligere 619 var meldt inn som aktuelle for plassering i fosterhjem. I tillegg fryktes det at det er store mørketall på området. Pr. 31. januar 2010 er det offisielle tallet for antall barn som venter på fosterhjem, økt til 180. Det er altså blitt 65 flere barn på ett år. En økning på 57 pst. er alvorlig når situasjonen allerede i fjor var uakseptabel. Dette er barn som har vedtak om fosterhjem og som er i en svært sårbar situasjon.
Forslagsstillerne mener det er helt uholdbart og uakseptabelt at barn står i kø og venter på å få plass i et fosterhjem. Forslagsstillerne legger derfor fram dette forslaget der regjeringen bes legge fram en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013. En slik handlingsplan bør etter forslagsstillernes mening blant annet inneholde følgende elementer:
Tung satsing på rekrutteringskampanjer.
Sørge for at ideelle aktørers bidrag til fosterhjemsrekruttering brukes. Ideelle organisasjoner, deriblant Kirkens Sosialtjeneste og Frelsesarmeen, ønsker å drive rekruttering av fosterhjem, men får signaler fra direktoratet om at dette ikke er ønskelig. Sterk politisk styring for å sikre at ideelle aktører får bidra med sine tjenester, er nødvendig. Forslagsstillerne mener det bør legges til rette for at dette kan skje uten anbudskonkurranser.
Vurdere hvorvidt dagens balansegang mellom bruk av institusjoner versus bruk av fosterhjemsplasseringer til enhver tid er til barnets beste og er faglig sett optimal. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har over tid arbeidet med å utføre en vridning fra bruk av institusjon til mer bruk av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet. Det var om lag 26 000 flere oppholdsdager i fosterhjem i 2009 enn året før. Vridningen fra institusjon til fosterhjem medfører at fosterhjemmene tar over mer kompliserte oppgaver. Forslagsstillerne mener at det er behovet til barnet som må avgjøre hvilke tiltak barnet får. For mange barn er det et tilbud om fosterhjem som er det beste, for mange barn er det institusjonstilbud som er behovet. Forslagsstillerne vil derfor peke på at det er viktig at strategien om vridning er til konstant vurdering.
Mer bruk av familieråd i barnevernet. Dette er en metode hvor man samler slektninger og nettverk i barnets lokalmiljø når vedtak om omsorgsovertakelse er fattet. Erfaring viser at bruk av familieråd ofte fører til at noen i barnets nettverk tar ansvar for omsorgen. Barnet slipper dermed flytting til ukjent familie, og barnet blir ikke blant dem som står i kø og venter på at barnevernet finner riktig fosterhjem.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013.