Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Bakgrunn

Rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet. Forslagsstillerne ønsker generelt enklere regelverk og å lette rapporteringsbyrdene, slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver.

Forslaget er en oppfølging av Dokument 8:15 (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet og Innst. S nr. 170 (2008–2009) om et nyskapende og bærekraftig Norge.

Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) har som hovedregel en revisjonsplikt for alle foretak uavhengig av organisasjonsform.

Imidlertid gjelder ikke bestemmelsen i de tilfeller driftsinntektene fra den samlede virksomhet er mindre enn 5 mill. kroner, jf. revisorloven § 2-1 annet ledd. Utgangspunktet for denne vurderingen er regnskapsåret som sammenfaller med kalenderåret.

Unntaket omfatter i hovedsak private næringsdrivende, enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA) med færre enn 5 deltakere, og hvor ikke samtlige deltakere er juridiske personer med begrenset ansvar.

Med juridisk person menes et rettssubjekt som ikke er en fysisk person og som opptrer utad som en enhet. En juridisk person har kompetanse til å inngå avtaler som om den var en fysisk person. Eksempler på juridiske personer er blant annet stater, statsinstitusjoner eller statsforetak (SF), kommuner, eller virksomheter som aksjeselskap (AS) eller allmennaksjeselskap (ASA).

Bestemmelsen om grensedragningen for hvem som har revisjonsplikt, er en videreføring av bestemmelsen i lov 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer § 1 annet ledd. Her gjaldt det opprinnelig en beløpsgrense på 2 mill. kroner.

Lovbekendtgørelse 25. mai 2009 nr. 395 § 135 fastsetter en revisjonsplikt for virksomheter etter føl- gende kriterier:

Nettoomsetning:

3 mill kroner DKK

Balansesum:

1,5 mill kroner DKK

Gjennomsnittlig antall ansatte:

12

Den danske reformen er en del av tiltakene for å nå den danske regjeringens mål om å redusere de administrative byrdene for små foretak (B-foretak) med 25 pst. innen 2010. Lovendringene hadde sitt utgangspunkt i Erhvervs- og selskapsstyrelsens «Rapport om revisjonspligten for B-virksomheter» av mars 2005, som ble avgitt av Erhvervs- og selskapsstyrelsen.

Regjeringspartiene i Danmark har for tiden inngått et forlik i Folketinget som sikrer flertall for et lovforslag om å øke grensene for unntak fra revisjonsplikt. Krav til balansesum heves til 4 mill. kroner DKK og krav til omsetning heves til 8 mill. kroner DKK. Det arbeides også for at mindre selskaper over denne grensen skal kunne få sine regnskaper bekreftet av en revisor etter en egen erklæringsstandard i stedet for revisjon.

Revisorbransjen i Danmark har i lengre tid arbeidet sammen med myndighetene med en erklæringsstandard som skal gi regnskapsbrukerne en revisorbekreftelse med en lavere grad av sikkerhet enn ved revisjon. Det legges opp til at sikkerheten likevel skal være tilstrekkelig til å forsvare en erklæring med positiv konklusjon. Revisorbransjen har kalt sin løsning en «udvidet gennomgang». Den skal bygge på begrenset revisjon etter internasjonale standarder (review) med visse tilleggskontroller.

Denne formen for revisorbekreftelse skal kunne velges av revisjonspliktige foretak med omsetning under 72 millioner DKK, balansesum 36 millioner DKK eller færre enn 50 ansatte.

Revisionslag 1999:1079 § 2 fastsetter at revisjonsplikten gjelder for foretak som i regnskapsåret har en omsetning eller balansesum over 24 mill kroner SEK, eller mer enn 10 ansatte, jf. Bokföringslag 1999:1078 kapittel 6 § 1 nr 6.

Ved lovendring av Revisionslagen 2010:837 ble det åpnet for fritak fra revisjonsplikt for «handelsbolag» – tilsvarende den norske betegnelsen ansvarlige selskap (ANS) og selskap med deltakeransvar (DA) – etter følgende kriterier:

Nettoomsetning:

3 mill kroner SEK

Balansesum:

1,5 mill kroner SEK

Gjennomsnittlig antall ansatte:

3

Den svenske regjeringen har, i likhet med den danske og den finske, som mål å redusere selskapenes administrative byrder med 25 pst. Målsettingen skal nås innen utgangen av 2010. Som et ledd i dette er det nedsatt flere utredninger som skal vurdere regelverket for næringsdrivende.

I Sverige foreslås det nå å endre revisjonsplikten til kun å gjelde overfor foretak etter følgende kriterier:

Nettoomsetning:

83 mill kroner SEK

Balansesum:

41,5 mill kroner SEK

Gjennomsnittlig antall ansatte:

50

Imidlertid innebærer forslaget at alle børsnoterte selskaper skal ha revisjonsplikt.

EUs fjerde selskapsdirektiv om årsregnskaper (direktiv 78/660/EØF) har i artikkel 51 krav til revisjon av årsregnskap til de foretak som kommer inn under direktivet. Foretak med ubegrenset ansvar for eierne eller deltagerne, som enkeltpersonsforetak og ansvarlige selskaper, kommer normalt ikke inn under direktivet. I den grad alle deltagerne i et selskap med ubegrenset ansvar for eierne er selskaper med begrenset ansvar, kommer fjerde selskapsdirektiv likevel til anvendelse (rådsdirektiv 90/605/EØF, som endrer rådsdirektiv 78/660/EØF). Dette gjelder for eksempel dersom alle deltagerne i et ansvarlig selskap er aksjeselskaper. Stiftelser kommer ikke inn under direktivets krav til årsregnskap og revisjon.

Fjerde selskapsdirektiv artikkel 11 definerer som små aksjeselskaper selskaper som på balansedagen i to etterfølgende år ikke overstiger to av de tre følgende kriteriene:

Balansesum:

3,65 millioner euro

Nettoomsetning:

7,3 millioner euro

Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret:

50

Slike aksjeselskaper kan av den enkelte medlemsstat unntas fra plikt til å ha revisjon.

Den 16. august 2006 ble endringer av EUs fjerde selskapsdirektiv av 14. juni 2006 (2006/46/EC) publisert i EUs offisielle journal. To av de tre kriteriene for definisjonen av små foretak ble endret:

Balansesum:

4,4 millioner euro

Nettoomsetning:

8,8 millioner euro

Disse grensene innebærer en minimumsharmonisering for definisjonen av små foretak. Medlemsstatene kan i sin lovgivning derfor benytte lavere, men ikke høyere grenser for hva som utgjør små foretak.

Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) fastsetter et hovedkrav overfor bokføringspliktige om oppbevaringsplikt av regnskapsmateriale i 10 år, jf. § 13 annet ledd.

Bokføringspliktige som har mindre enn 5 mill. kroner i omsetning eksklusive merverdiavgift, er unntatt fra kravet i bokføringsloven § 13 annet ledd om å ha bokførte opplysninger tilgjengelig elektronisk. Imidlertid gjelder det generelle kravet for oppbevaring av regnskapsdokument i papirutgave.

Bestemmelsen er en videreføring av lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) § 11 første ledd.

Lovbekendtgørelse 15. juni 2006 nr. 648 Bogføringsloven § 10 nr. 1 fastsetter en plikt overfor bokføringspliktige en oppbevaringstid for regnskapsmateriale på 5 år.

Bokföringslag 1999:1078 kapittel 7 § 2 fastsetter en plikt overfor bokføringspliktige en oppbevaringstid for regnskapsmateriale på 10 år.

For tiden pågår det et utredningsarbeid i Sverige hvor en vurderer å redusere oppbevaringstiden til 7 år.

Bokföringslag 1997 nr. 1336 § 10 fastsetter plikt overfor bokføringspliktige en oppbevaringstid på 10 år for bokføringsbøker og selve årsregnskapet. Imidlertid gjelder det en oppbevaringsplikt på sekundære regnskapsdokumenter på 6 år.

Forslagsstillerne viser til at Norges åpne markedsøkonomi med sterk internasjonal konkurranse bidrar til mye innovasjon og utvikling i næringslivet. Dagens næringspolitikk med blant annet særnorske reguleringer vanskeliggjør bedriftenes innovasjonsarbeid.

Lovpålagt revisjon koster bedriftene årlig ca. 5,4 mrd. kroner. Revisjonen koster ca. 2 mrd. kroner for de små selskapene som man vurderer å innføre frivillig revisjon for. Hele 136 000 selskaper er under den foreslåtte omsetningsterskelen, og vil kunne få en lettelse om frivillig revisjonsplikt innføres som foreslått av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) i revisjonspliktutvalget, NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak.

Nå vil EU også se på ulike forhold rundt revisjon, blant annet behovene for små og mellomstore bedrifter.

Forslagsstillerne mener blant annet at færre offentlige rapporteringskrav vil frigjøre mye ressurser som bedriftene kan bruke på innovasjon og utvikling. Forslagsstillerne deler HSH sin oppfatning av at hensynet til korrekt skatteinngang og forebygging av økonomisk kriminalitet ikke er tungtveiende i vurderingen av om man skal videreføre en revisjonsplikt for de små aksjeselskapene. HSH begrunner dette med at skatteetaten selv er best egnet til å avdekke økonomisk kriminalitet, og at det ut fra et samfunnsperspektiv vil være lønnsomt at denne kontrollen ivaretas der.

I forslaget til lempning på revisorplikten skilles det ikke mellom organisasjonsformer for næringsvirksomheter. Dette innebærer blant annet at aksjeselskaper (AS), allmennaksjeselskaper (ASA), ansvarlige selskap (ANS) og selskap med deltakeransvar (DA) vil kunne fritas for revisjonsplikt på lik linje med enkeltpersonsforetak, forutsatt at fritakskravet er oppfylt.

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har i samarbeid gjennomført en undersøkelse som viste at i bare 10 pst. av de bedriftene skatteetaten kontrollerer, ble regnskapene kontrollert mer enn 5 år tilbake i tid. I bare 1 pst. av bedriftene avdekkes feil i materiale eldre enn 5 år. En reduksjon i oppbevaringstiden fra 10 til 5 år ble av NARF beregnet til å gi bedriftene en besparelse på 260 mill. kroner i 2008.

Forslagsstillerne har registrert at Finansdepartementet hadde forslag til endring av bokføringsregelverket, herunder vurdering av kravet til oppbevaringstid, ute på høring våren 2009. Imidlertid er denne saken blitt liggende i departementet uten noen videre oppfølging.

Reduksjon i pliktig oppbevaringstid av regnskapsdokumentasjon må etter forslagsstillernes vurdering ses i sammenheng med endringer i skatte- og avgiftsmyndighetenes anledning til å gå tilbake i tid og foreta endringer ved tilbakeholdte og feilaktige opplysninger.