Lønnsomme bedrifter er en forutsetning for bosetting og aktivitet i by og bygd. Forslagsstillerne vil arbeide for at norske bedrifter har forutsigbare rammebetingelser som legger til rette for bærekraftig verdiskaping.

Norge må fremstå som et attraktivt land for investering i nye virksomheter og ha en målrettet politikk for å gi gründere gode vilkår. I tillegg til at risikovillig kapital sikres gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, må private investorer som ønsker å investere i nyetableringer, sikres rammevilkår som øker tilgangen på risikokapital.

Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av familier. 40 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste ti år her i landet, og undersøkelser fra EU-kommisjonen viser at et vellykket eierskifte i småbedrifter fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført. Forslagsstillerne foreslår at betaling av arveavgift utsettes i minst 10 år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften drives videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift. Forslagsstillerne mener dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.

Reduksjon av formuesskatten er et annet viktig tiltak. Formuesskatten svekker privat, aktivt eierskap, tapper bedrifter for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. Ikke i noe land slår formuesskatten inn på så lave formuesnivå, og ingen land har så dårlig skjerming av arbeidende kapital som i Norge. De aller fleste vestlige land har de senere årene avviklet formuesskatten. Forslagsstillerne mener formuesskatt på arbeidende kapital er skadelig for norsk eierskap og hemmer verdiskaping.

De fleste eierne av mindre bedrifter jobber i egen virksomhet, og de aller fleste småbedriftene i Norge eies av privatpersoner. Forslagsstillerne mener det er særlig uheldig at formuesskatten også må betales når bedriften går med underskudd, noe som er svært krevende for mindre bedrifter.