Bakgrunn

Den norske videregående opplæringen er i all hovedsak basert på en todeling; programfag og studieforberedende. Sistnevnte fører frem til en generell studiekompetanse, og er å se på som en naturlig vei til videre utdanning. Programfag er mer rettet mot yrkeslivet og er tradisjonelt bygget på en todeling: to år på skole og to år i lære i en bedrift. Denne utdanningen fører til et fagbrev i et yrke og skal sette eleven i stand til å utføre arbeidet som fullverdig arbeider i det valgte faget. En slik utdanningsmodell for programfag gir elevene teoretisk innføring de første to årene i skolen, hvorpå de to årene i bedrift skal lære eleven å omgjøre teori til praksis.

En slik opplæringsmodell bringer med seg en vesentlig utfordring, nemlig å sikre at disse fire årene blir et helhetlig opplæringsløp der eleven og lærlingen opplever at det er sammenheng mellom det en lærer på skolen og det som læres i arbeidslivet.

Majoriteten av dagens lærere innenfor programfag er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Dette ser forslagsstillerne på som en stor fordel, da det gjør at læreren har grunnleggende kunnskap om hvordan yrkeslivet innenfor fagfeltet faktisk er. Videre vet en at den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fag gjør de teknologiske fremskrittene at yrkene og yrkenes arbeidsmetoder forandres raskt. Forslagsstillerne mener det er viktig for programfagslærerne å ikke falle utenfor denne kompetanseutviklingen mens de arbeider i skoleverket. At man var elektriker for 20 år siden, vil ikke nødvendigvis tilsi at man er i stand til å fungere som elektriker i dag. Lærerne må gis anledning til å følge sitt yrkes teknologiske fremskritt, og få mulighet til å ta del i denne kompetanseutviklingen innenfor eget fag. Dette for å sørge for at lærerne er faglig oppdaterte og engasjerte, til beste for elevene.

En hospiteringsordning vil gi lærerne mulighet til å følge denne utviklingen. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer, skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter og teknologi. Forslagsstillerne er av den oppfatning at et slikt tiltak vil bidra til både den enkelte lærerens videreutvikling og til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i skolen.

Det legges i Kunnskapsløftet stor vekt på hvordan en skal redusere frafallet i den videregående opplæringen, og betydningen av mer praksis for elevene har vært et viktig tverrpolitisk standpunkt. Forslagsstillerne vil understreke at et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er grunnleggende for å kunne nå dette målet, og er viktig både for rekruttering til arbeidslivet, motivasjon for elever og lærere og til en videre og forbedret kvalitetsutvikling i skolen. En hospiteringsordning som forslagsstillerne her tar til orde for, vil kunne styrke det lokale samarbeidet mellom skole og arbeidsliv, og slik bidra til å skape et mer helhetlig opplæringsløp for yrkesfagelevene.

Forslag

På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kan utforme en nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfagslærere i videregående skole gjennom en hospiteringsordning.