Til Stortinget
Det brukes i dag store ressurser på energiomlegging. Innenfor
energieffektivisering i privatboliger er potensialet imidlertid
uforløst. 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk
av energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for
brukerne. Den billigste og mest miljøvennlige energien er den som
ikke brukes. Likevel mangler Norge klare mål for energieffektiviseringsarbeidet, og
gode nok virkemidler for å realisere energisparingspotensialet i
bygningsmassen.
En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare
12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til
600 000 boliger. I denne stortingsperioden vil en sterkere satsing
på energieffektivisering kunne bety om lag 10 000 arbeidsplasser
i byggenæringen. Dette vil være viktig for en næring som er rammet
av ettervirkningene av finanskrisen. Investeringene i økt energieffektivitet
blir imidlertid ikke utløst av seg selv på grunn av ulike barrierer
og markedsimperfeksjoner.
EU har i sin energi- og klimapakke vedtatt både at 20 pst. av
EUs samlede energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder
og at energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til
"business as usual". Energieffektivisering i bygninger vil gjøre det
lettere å nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser innbyggerne
vil bli pålagt i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.
Tiltak for energieffektivisering av bygningsmassen kan deles
i tre:
Mer energieffektive nybygg
Rehabilitering av eksisterende bygg til en høy energistandard
Bedre energiforvaltning i ny og eksisterende bygningsmasse
Et viktig virkemiddel, særlig i forhold til de to første punktene,
er myndighetsbestemte energikrav. Det tredje punktet blir dessverre
i liten grad ivaretatt med dagens myndighetskrav.
1. februar 2007 trådte nye energikrav i tekniske forskrifter
til plan- og bygningsloven (TEK) i kraft. De nye kravene skal redusere
netto energibehov med om lag 25 pst. sammenlignet med tidligere
forskrifter. De nye kravene vil være gjeldende for alle nye bygg
og søknadspliktig rehabilitering, og er i hovedsak innrettet for
å redusere varmetap fra bygningskroppen. Statens bygningstekniske
etat anslår at forskriftsendringene vil gi en besparelse på om lag
4,5 TWh. I ENKL-planen anslår SINTEF at forskriftsendringene vil
gi en besparelse på 9 TWh i 2020, fordelt likt på strøm og varme,
basert på at alle bygg fra 2010 og søknadspliktig rehabilitering
vil være underlagt de nye energikravene.
Hadde myndighetene også satt strengere krav til energiforvaltning
i byggene, kunne en vesentlig større energigevinst vært realisert.
En nylig publisert analyserapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
om energibruk i husholdningene viser at energiforbruket er størst,
og øker, innen forbruksområder som er knyttet til krav om økt kvalitet
og funksjonalitet i våre liv. For å effektivisere energiforbruket
på disse områdene kreves andre tilnærminger enn de som til nå har
blitt brukt i byggeforskriftene. For å sikre mest mulig energieffektiv
drift, må moderne og energieffektiv teknologi velges, og energiforbruket
må styres etter behov i forhold til aktivitetene i bygget. Her mangler
i dag retningslinjer fra det offentlige. En fragmentert bygge- og
eiendomsnæring hindrer dessuten ofte at investeringer i god energiforvaltning
prioriteres.
Det er videre viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst
ved salg og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan
gjenspeiles i salgspris eller leiepris. Stortinget vedtok å innføre
en energimerkeordning for bygg gjennom endringer i energiloven våren
2009, jf. Ot.prp nr. 24 (2008-2009). Denne energimerkeordningen
kan også brukes til å stille krav til energibruk i nye bygninger.
Spesielt bør offentlige byggeiere gå foran. Disse må være klare
forbilder for landets øvrige brukere.
En bygning vil normalt ha en levetid på mange tiår. Investeringene
i energieffektiviseringstiltak vil få betydning for energiforbruket
i lang tid fremover. Det er dessverre mange eksempler på at nye
bygg bygges uten at fornuftige og lønnsomme energitiltak prioriteres.
Energikravene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven
bør derfor skjerpes gjennom at det stilles krav til energiforvaltning
i alle nybygg. Dette vil bidra til å møte intensjonene i revidert
utgave av EUs bygningsenergidirektiv, som i langt større grad vil
vektlegge tiltak for optimal energiforvaltning.
Det offentlige kan, og bør, gå foran. Alle offentlige boliger
og yrkesbygg med byggestart etter 1. januar 2012 bør, i tillegg
til god energiforvaltning, ha karakteren A (passivhus, som i prinsippet
klarer seg uten energi til romoppvarming) eller B (lavenergibygninger).
I dagens forskrifter skal nye bygninger som oppføres i Norge minst
tilfredsstille et nivå som tilsvarer karakter C (og uten krav til
energiforvaltning). Staten har allerede utformet veiledende retningslinjer
for energieffektivitet og klimavennlig innkjøpspolitikk for offentlige
bygg. Disse retningslinjene må gjøres obligatoriske.
Siden bygningsmassen skiftes svært langsomt ut kan vi ikke nå
potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom krav
til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte
potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.
Private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges
bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare
incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova
har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak
mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte
fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette
at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre
boligselskaper. Den enkelte boligeier bør gis gode incentiver til
å effektivisere energibruken i egen bolig. Det er ikke tilfellet
i dag. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak
gjennom for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til
energisparingstiltak i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og
ubyråkratisk modell som vil utløse betydelig energieffektivisering
i Norge, i segmenter i bygningsmassen som i dag har få eller ingen
offentlige støtteordninger.
Forslagsstillerne mener at det ikke alltid er lett for den enkelte
boligeier å identifisere potensialet for energisparing i egen bolig.
Ofte krever det en faglig vurdering av boligen. Det bør derfor innføres
en ordning med tilbud om gratis energisjekk fra fagfolk til boligeiere
som vurderer å investere i energieffektivisering i egen bolig. I
klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre fra januar 2008 står det at:
"Partene er enige om at det skal arbeides videre med en ordning
med tilbud om energisjekk av boligbygg for å bidra til å realisere
enkle og effektive sparetiltak innen 2009."
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen endre energikravene i teknisk forskrift
til plan- og bygningsloven gjennom å stille krav til tiltak som
optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg basert på skjerpede
krav til levert energi. Reglene kan utformes slik at alle lønnsomme
tiltak, ut fra definerte og transparente kriterier, skal gjennomføres
i nybygg og ved større rehabiliteringer.
II
Stortinget ber Regjeringen innen 2010 skjerpe energikravene for
offentlig oppførte boliger og yrkesbygg, slik at disse, i tillegg
til god energiforvaltning, skal ha en energimessig yteevne tilsvarende
karakteren A eller B i energimerkeordningen for bygg.
III
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til ulike modeller,
inkludert bruk av skattesystemet, for å stimulere til energieffektivisering
i eksisterende boliger. Det foreslås å gi tilbud om gratis energisjekk
av boligbygg.
3. desember 2009