Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Christian Tybring-Gjedde og Gjermund Hagesæter om årlig beregning av skattefrihetsdagen
Innhold
Forskningsmiljøer i flere land beregner den såkalte skattefrihetsdagen (Tax freedom day). Skattefrihetsdagen er den dagen skattyter har tjent nok penger til å betale årets skatter og avgifter. Etter denne dagen kan dermed skattyter begynne å tjene penger til seg selv og sin familie. Forslagsstillerne har funnet eksempler på slike beregninger for flere land. Skattefrihetsdagen varierer fra midten av april i USA til 29. juli i Sverige. I landenes beregninger ligger det en rekke forutsetninger (størrelsen på lønningene, forbruk, ulike fradrag etc.) som kan være forskjellige og som vil påvirke skattefrihetsdagen. Forslagsstillerne har ikke hatt mulighet til å vurdere om de ulike beregningene er direkte sammenlignbare.
Bakgrunnen for dette forslaget er at en årlig beregning av skattefrihetsdagen vil være en god indikator for hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge, og også hvordan det norske skattetrykket er sammenlignet med våre konkurrentland.
Skattebetalerforeningen i Norge har beregnet skattefrihetsdagen for norske skattytere i flere år.
I 2002 ble skattefrihetsdagen beregnet til 31. juli. Datoen er beregnet ut fra gjennomsnittet av en årsinntekt på henholdsvis 350 000 kroner og 450 000 kroner.
Beregningen i tabell 2 viser hvordan skattebetalerforeningen i 2002 kom frem til denne datoen.
Tabell 2 Beregning av skattefrihetsdagen for to ulike inntekter. 2002
Lønn | 350 000 | 450 000 | |
Arbeidsgiveravgift | 49 350 | 63 450 | |
Sum lønnskostnad, reell lønnsinntekt | 399 350 | 513 450 | |
Inntektsskatt | Trygdeavgift | 27 300 | 35 100 |
Toppskatt | 4 050 | 17 550 | |
Skatt på alm. inntekt | 71 092 | 99 092 | |
Arbeidsgiveravgift | 49 350 | 63 450 | |
Indirekte skatter | mva./ind. skatter | 73 277 | 88 254 |
Totale skatter | 225 069 | 303 476 | |
Skatter og avgifter i prosent av sum lønnskostnad | 56,36 | 59,11 | |
Antall skattedager (snitt 211 dager) | 205,7 | 215,7 |
I 2005 og 2006 ble dagen beregnet av Skattebetalerforeningen til den 22. juli, altså 9 dager tidligere enn for året 2002. Skattebetalerforeningen har ikke beregnet denne dagen for 2009, men anslår at den i år vil ligge rundt 20. juli. Dette er samme dato som for årene 2007 og 2008.
Organisasjonen Skattebetalarne i Sverige har i flere år beregnet skattefridagen som de definerer som den dag da normalinntektstakeren har tjent tilstrekkelig med penger for å kunne betale årets skatter. I 2007 falt denne dagen på den 29. juli, noe som er betydelig tidligere enn de siste årene. Dersom denne utviklingen fortsetter, er det bare et tidsspørsmål før skattetrykket i Sverige er lavere enn skattetrykket i oljelandet Norge.
Utgangspunktet for beregningen i Sverige er en person med en lønn som tilsvarer seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Til denne lønnen legges det til lønnsskatter, det vil si arbeidsgiveravgiften. Det er også beregnet en gjennomsnittssats for hva en lønnsmottaker betaler i inntektsskatt og i indirekte skatter.
Tabell 3 viser utviklingen for denne dagen i Sverige siden 1995.
Tabell 3 Skattefridagen i Sverige. 1991–2004
År | Dato | År | Dato |
1995 | 10. august | 2002 | 7. august |
1996 | 16. august | 2003 | 8. august |
1997 | 14. august | 2004 | 9. august |
1998 | 17. august | 2005 | 10. august |
1999 | 14. august | 2006 | 8. august |
2000 | 11. august | 2007 | 29. juli |
2001 | 10. august | 2008 | 29. juli |
The Adam Smith Institute har beregnet "the Tax Freedom Day" i Storbritannia siden 1991. I 2008 ble denne beregnet til 2. juni. Det går ikke detaljert frem hvordan denne datoen er beregnet.
Også i USA beregnes det en Tax Freedom Day. Tax Foundation kalkulerer denne dagen ut fra de sist oppdaterte inntekts- og skattetall. De siste ni årene har datoen blitt flyttet fra 3. mai i 2000 til 13. april i 2009. Ifølge nettstedet er 3. mai det seneste denne dagen er blitt beregnet noen gang.
I Canada har the Fraser Institute beregnet skattefrihetsdagen i mange år. I 2008 har instituttet beregnet at denne dagen vil falle på 14. juni for en gjennomsnittlig kanadier. Dette er fire dager tidligere enn i 2007 da dagen ble beregnet til 18. juni.
Analysen som ligger bak beregningen blir for detaljert å gjengi, men følgende blir referert på nettsiden:
"The taxes used to compute Tax Freedom Day include income taxes, property taxes, and sales taxes, as well as profit taxes, health, social security and employment taxes, import duties, license fees, taxes on the consumption of alcohol and tobacco (‘sin’ taxes), natural resource fees, fuel taxes, hospital taxes, and a host of other levies."
I tillegg til en slik generell beregning har denne nettsiden også en individuell kalkulator der en kan legge inn lønnsnivå og antall personer i husstanden for å beregne skattefrihetsdagen individuelt.
Den gjennomsnittlige bruttolønnen har økt betydelig de siste årene. I et skattesystem med progressiv beskatning og et stigende lønnsnivå vil ikke en lønnsjustering av personfradrag, minstefradrag og innslagspunkt for toppskatt redusere skattetrykket. Derfor er det behov for alternative beregninger for å vurdere utviklingen av skattetrykket.
En årlig beregning av skattefrihetsdagen kan bli et nyttig redskap for å synliggjøre hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge. Siden mange andre land også beregner denne dagen, vil en slik beregning i tillegg gi en indikasjon på hvordan skattetrykket i Norge utvikler seg i forhold til våre konkurrentland.
I en slik beregning bør man legge til grunn en gjennomsnittsperson med en gjennomsnittsinntekt og et gjennomsnittlig forbruk. Alle skatter en slik gjennomsnittsperson betaler direkte og indirekte til det offentlige, bør legges til grunn. Herunder for eksempel statlig og kommunal formuesskatt, kommunal eiendomsskatt, dokumentavgift og selvfølgelig alle avgiftsinnbetalinger som kan tilskrives et gjennomsnittlig forbruk. Denne beregningen må også gjøres mest mulig lik tilsvarende beregninger i sammenlignbare land.
Selv om beregningen fra Skattebetalerforeningen gir en klar indikasjon på endringen i skattetrykket fra 2002 til 2005 og 2006, er ikke beregningen kvalitetssikret med hensyn til hvordan skattefrihetsdagen beregnes i våre konkurrentland. Siden en slik mer "fullstendig" beregning kan være både ressurskrevende og komplisert, er det naturlig at det er Finansdepartementet som er ansvarlig for en årlig beregning av denne dagen.
Beregning av dagen bør foretas i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dersom Revidert nasjonalbudsjett for 2009 medfører endring i skattetrykket, bør selvfølgelig dette gi den konsekvens at skattefrihetsdagen fastsettes på nytt.
Forslagsstillerne mener også at skattebetalerne, som altså i snitt må jobbe over halve året for å betale direkte og indirekte skatter til det offentlige, fortjener at denne dagen blir beregnet på en kvalitetssikret måte.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir foretatt en årlig beregning av skattefrihetsdagen som presenteres i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet og i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2009.