Store deler av Norges velstand er basert på og realisert som følge av god tilgang til rimelig energi. Fortsatt verdiskaping må sikres gjennom stabile rammevilkår og fortsatt tilgang til nok energi. Samtidig er det et mål, både i et nasjonalt og et globalt perspektiv, å øke energiproduksjon med lave CO2-utslipp. Norge har gode muligheter til å bidra med betydelige nye andeler fornybar energiproduksjon.

Norge har et stort potensial til å bygge ut småkraftverk. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har kartlagt over 45 000 fall som har et hydrologisk potensial for småkraftproduksjon. Det totale småkraftpotensialet er av NVE ut fra dette beregnet til 25 TWh. Forutsetningen for disse kraftverkene er en investeringskostnad på maksimum 3 kr/KWh. Med dagens kraftpriser vil anslått lønnsomt småkraftpotensial være mellom 10 og 15 TWh. Skulle vi få økte kraftpriser, reduserte byggekostnader og innføring av grønne sertifikater, vil derimot potensialet være nærmere 25 TWh.

Det er politiske målsettinger for vindkraft, bioenergi og fjernvarme. Derimot er det i dag ingen politisk tallfestet målsetting når det gjelder å realisere småkraftverk. Det gir et uheldig signal til denne bransjen. Småkraftverk er utvilsomt en fornybar energikilde, og i tillegg er den ofte relativt kostnadseffektiv. Dersom man i energipolitikken tar utgangspunkt i å realisere de beste prosjektene først, så fremstår mange småkraftverk som gode kandidater.

Denne manglende likebehandlingen kommer også til uttrykk i Regjeringens Soria Moria-erklæring. Der nevnes ikke småkraftteknologi i opplisting over teknologier som skal innlemmes i et grønt sertifikatmarked. Dette er meget bevisst, uttrykte politikere fra regjeringspartiene etter at Soria Moria-forhandlingene var ferdige. En slik forskjellsbehandling kan ikke begrunnes med miljø- eller energiargumenter. Småkraftprosjekt må godkjennes gjennom konsesjonsbehandling, og miljømessig dårlige prosjekter kan der lukes ut.

Enkelte vil hevde at småkraftverk er så lønnsomme at det ikke trengs støtte. Det er tilfellet for noen prosjekter, men langt fra alle. Inkludering av småkraftverk i et grønt sertifikatsystem vil utvilsomt bidra til å løfte antall realiserbare småkraftprosjekt. Samtidig er det verdt å minne om at et grønt sertifikatmarked primært er ment å stimulere CO2-frie energiteknologier. Det er ikke en ordning for å stimulere umodne fornybarteknologier i forhold til modne teknologier. Dersom det er målet, bør andre virkemidler tas i bruk. For forbrukerne, som tross alt skal finansiere sertifikatordningen, er det svært ønskelig å tillate et bredest mulig utvalg av teknologier, slik at man kan realisere de beste og billigste prosjektene. Dersom man legger sterke teknologibegrensninger i systemet, slik at kun svært kostbare teknologier kan velges, vil måloppnåelse bli både vanskeligere og langt mer kostbart.

For forslagsstillerne er det et viktig prinsipp at man likebehandler all utbygging av fornybar energi. Det burde ikke være noe grunnlag for å ekskludere småkraft fra et grønt sertifikatmarked all den tid det produseres fra fornybar energikilde på samme måte som for eksempel vindkraft.

Med dagens krise i finansnæringen og med de problemer den fører til, spesielt med tilgang til kapital, vil det være ekstra viktig å gi et klart signal til småkraftbransjen om at bransjen vil få plass i et grønt sertifikatmarked.