Larvik kommune har gjennomført og evaluert et større forsøk med brukerstyrte skoler med foreldre i flertall ved tre skoler som frivillig har sluttet seg til forsøket. Evalueringsrapporten er utarbeidet av Høgskolen i Vestfold og heter HENÆR – rapport 02/2006. Om rektorenes opplevelse av brukerstyrer med foreldreflertall sier rapporten følgende:

"4.3.2. Sammenheng mellom intensjon og erfaring fra forsøket

et er generell enighet om at arbeidet i brukerstyrene i meget stor grad, har stått i forhold til forventningene. Sammensetningen av brukerstyrene beskrives som godt egnet til å ivareta mål og intensjoner med ordningen. Dette begrunnes med at brukere er involvert, og foresatte er i flertall. Ordningen bidrar til å synliggjøre det enkelte styremedlems ansvar og makt. Muligheten til å påvirke reelt gjennom vedtak, bidrar til å styrke engasjement og ansvarsfølelse. "Aktive og interesserte medlemmer i brukerstyrene", "medlemmenes høye kompetanse og positive holdninger", "at saker som behandles er dagsaktuelle og viktige", og at "formen på arbeidet gjør det mulig å få til raske resultater", er nevnt som fremmende faktorer i forsøket. Informantene mener også å ha funnet fram til en god form for håndtering av saker til brukerstyrene. Det er gitt eksempler på flere viktige enkeltsaker fra brukerstyrene som har bidratt til å styrke engasjement blant brukergruppene. Budsjett og virksomhetsplaner er trukket fram som spesielt viktige saker. Slike saker er beskrevet som interessante for selve forsøket, fordi disse gir reell erfaring med delegering, myndighet, lokaldemokrati og om hvem som tar avgjørelse i hvilke saker. Erfaringene er gode, og gjennom drøftinger i etterkant, er det trukket slutninger om at erfaringene har styrket antagelsen om at ordningen bidrar til samlet økt realkompetanse til beste for skolen, og at ordningen fremmer reell brukerstyring og økt brukersamarbeid.

Brukerstyrene beskrives som god arena til å skape forståelse og gjøre valg på et bredt grunnlag. Alle respondentene mener at forutsetningene for å nå målene ved egen skole, er til stede. Godt samarbeid mellom rektorene og brukerstyrets ledere generelt, en viktig fremmende faktor. At prosjektet er godt organisert og godt forankret i kommunens ledelse, har lettet arbeidet i brukerstyrene. Konsekvenser av forsøket for rektors rolle, beskrives av rektorene selv, ved at man reelt "har gitt fra seg myndighet og makt, men til gjengjeld fått tydeligere støttespillere". Brukerstyret som støttespiller for rektor, blir spesielt understreket. Informantene mener videre at det er lagt til rette for elevrepresentantene i brukerstyrene, men at behovene for slik tilrettelegging er noe ulik for barne- og ungdomstrinnet.

Av kritiske faktorer for å mål i forsøket vises det til mangel på ressurser og stort arbeidspress. Et godt samarbeid mellom rektor og brukerstyrets leder er en forutsetning for å nå intensjonene med brukerstyrene og arbeidet kan derfor bli noe personavhengig. Arbeidet med å få til systematiske kommunikasjonslinjer mellom brukerstyrene og elevråd, personalråd, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og rådmannsfunksjonen, er en annen utfordring. Aktivt engasjementet hos brukerstyrets medlemmer og at foreldrerepresentantene, særlig leder, har legitimitet i foreldregruppene, er pekt på som andre forutsetninger. Om modellen for brukerstyrens plassering i linjen mellom rådmannen og rektor er en "riktig løsning", er et aktuelt tema. Det er argumenter som taler for og i mot den nåværende løsningen, og det er ytret ønske om at løsningen vurderes reelt i fortsettelsen av prosjektet og i forkant av en eventuell videreføring av modellen for Brukerstyrte skoler i Larvik kommune. Det å favne bredt i saker og å favne bredt i henhold til å skape engasjement for brukerstyrets arbeid og skolens anliggende utover medlemmene i brukerstyrene, er gjennomgående trukket som en forutsetning for å nå alle målene i forsøket. I tillegg til å skape engasjement hos brukergruppene, er det også sett på som viktig å få til økt engasjement blant øvrige ansatte ved skolene. Størst fokus i forsøksperioden, har det likevel vært å få selve brukerstyrene til å fungere. Forsøksperioden har vært avgrenset, og man har ikke vært i stand til "å gå bredt ut" og "å favne bredt i sakene" i ønskelig omfang. Dette vil være nødvendig implementeringsarbeid ved en videreføring av arbeidet.

4.3.3. Om økt medinnflytelse, trivsel og kvalitet

Informantene antar at medinnflytelse gjennom brukerstyrene fører til økt engasjement, innsikt, kunnskap og gjensidig forståelse. Dette er trivselsfremmende faktorer. For at dette skal skje, må saker som behandles i brukerstyret sikre engasjement og innflytelse og at gruppene opplever reell betydning for skolen. Det er stor samstemmighet blant informantene om at forsøket har bidratt til økt reell og opplevd medinnflytelse. Viktigste utfordring og kritiske faktor i denne delen av arbeidet er å nå ut til alle foresatte med informasjon om brukerstyrenes arbeid gjennom å skape bedre systematisk kontakt med alle gruppene som brukerstyrene representerer. De tre forsøksskolen har utviklet egne lokale strukturer for å få til dette.

Antagelse om at brukerstyrene på sikt vil resultere i bedre kvalitet på skoletilbudet, forklares ved at ordningen legger til rette for at fagpersoner og brukere sammen kan finne gode løsninger. Innsyn i og dialog om skolens anliggende antas å styrke kvaliteten på tilbudet og bidra til økt kvalitet. Videre heter det at "Fagfolkene må begrunne alle valg og prioriteringer. Slike begrunnelser antas å kvalitetssikre arbeidet i skolene".

4.3.4. Om meningsdanning, substansielle og strukturelle virkninger

Det er generell enighet mellom informantene om at forsøket har en opplærende og meningsdannende betydning. Det understrekes at alle gruppene som er representert i brukerstyrene, får praktisk innsikt og erfaring med grunnleggende demokratiske spilleregler. Forsøket beskrives som "et virkelig lokaldemokrati i praksis". Det er kort vei fra diskusjon til handling og man kan avgjøre saker raskt og enkelt. Foresatte er blitt myndige aktører i skolesaker og dette har ført til økt bevissthet om at brukerne har reel makt, påvirkning og avgjørelsesmulighet. Dette har bidratt til endringer i mening om og holdning til brukermedvirning. At rektorer i forsøket er villige til å gi fra seg - og overføre myndighet til brukerstyrene, framholdes av enkelte som en bekreftelse på at forsøket bidrar til holdningsendringer. Det er også etablert en trygghet for rektorene at de har et brukerstyre i ryggen. Rektorene uttrykker at de opplever brukerstyrene som en slik støtte og som viktig samspillpartner. Dette tjener også som eksempel for andre rektorer. At en ny skole ønsket å delta i prosjektet halvveis ut i forsøket, trekkes fram som tegn på at det skjer holdningsendring til brukerstyrer generelt i kommunen. Holdninger til brukerstyring påvirkes også gjennom at foreldrene har fått annen formell innflytelse, blant annet synlig gjennom ansettelse av nye rektorer.

Forventinger om at forsøket kan ha substansiell virkning blant annet i form av å påvirke tiltak i nærmiljøet, er delvis innfridd, men ikke fullt ut. Det er behandlet flere saker av betydning for nærmiljøet, og man ser at det er muligheter i strukturen med brukerstyrer til å engasjeres ytterligere i slike saker. Innad i skolene har forsøket hatt substansiell innvirkning gjennom ulike vedtak og realisering av vedtak og planer av ulike størrelse og karakter. Dette framgår også av de respektive brukerstyrenes møtebok.

Om forsøket har hatt strukturelle virkninger, besvares med at forsøket i seg selv er en strukturell endring. I tillegg har brukerstyrene bidratt til åpnere kanaler fra skolen og lokalmiljøet til kommunens sentrale ledelse, enn tidligere. Som eksempler nevnes økt innflytelse for skolen og brukergruppene gjennom brukerstyrene i viktige saker som ansettelse av rektorer. At brukerstyrets leder har møte og stemmerett i rektorkollegiet i de møter hvor det skal fattes budsjettvedtak, er en ny strukturell arbeidsform. Forsøket med Brukerstyrte skoler har også framtvunget behov for nye modeller for samarbeid med FAU, elevråd og personalråd, og det er gjennomført tiltak knyttet til ny organisering av FAU og foreldresamarbeid ved to av forsøksskolene."

Samtlige rektorer for skoler som har vært omfattet av prosjektet anbefaler at ordningen med brukerstyrte skoler innføres som permanent ordning. Begrunnelsene for at ordningen bør innføres permanent, speiles i de tidligere svarene og presiseres med at "ordningen gjør det mulig for engasjerte brukere å engasjere seg".

Foresattes kompetanse og engasjement er viktig for skolen og barna. "Brukerstyring har vist seg å realisere en merverdi for skolen og lokalsamfunnet". "Brukerstyrene har bidratt til økt engasjement, og til å vitalisere formell foreldremedvirkning". Ordningen er også beskrevet som en god støtte for rektorer og ansatte i arbeidet for å videreutvikle skolenHENÆR – rapport nr 02/2006.

Brukerstyrenes evaluering er også særdeles positiv. Det hitsettes følgende fra rapporten:

"4.4.1 Erfaring med Brukerstyrte skoler

Brukerstyrene vurderer på en skala fra 1-10, at det stemmer meget godt eller bedre (snitt 7,3) at "brukerstyrene har ført til at elever, foresatte og ansatte ved skolen/barnehagen opplever økt grad av medinnflytelse, økt samhandling og økt trivsel". Det vil si høy grad av måloppnåelse i forhold til forsøkets hensikt. Av begrunnelsene for en slik vurdering, legges det generelt vekt på at ordningen har bidratt til økt medvirkning, større åpenhet og bedre innsyn i skolens liv for alle gruppene som er representert i brukerstyrene. Arbeidet har bidratt til økt entusiasme, engasjement og vilje til samarbeid. Det er bred enighet om at forsøket har etablert en struktur som gir reell mulighet for brukerstyring og brukermedvirkning. Et aktivt styre, god ledelse og god forberedelse nevnes ofte av det som trekker opp på skalaen. At et brukerstyre som skolens øverste organ motiverer foresatte til engasjement og medvirkning, og samtidig er en viktig mulighet for elevene til å fremme sine saker og synspunkt, er av det som trekker og opp. Styrking av ansattes mulighet til å påvirke skolehverdagen, trekkes også fram. Rektorene trekker gjennomgående fram brukerstyrene som en støtte for rektor ved de enkelte skolene.

Brukerstyrenes sammensetning bidrar i følge undersøkelsen, gjennom muligheten til å vinkle saker fra ulike perspektiv før avgjørelser tas, til konsensus om ulike skolesaker. Dette igjen bidrar til mer helhetlig forståelse av skolenes liv og drift, både for ansatte og brukere. Kort tid fra en sak tas opp til behandling og realisering av vedtak, er vektet positivt. At modellen har fremtvunget mer gjennomgående saksforbereding og reflekterte avgjørelser på skolenivå enn andre modeller man har erfaring med, trekkes også fram.

Foresatte i undersøkelsen legger spesiell vekt på godt samarbeid med skolens ledelse, nærheten til skolen og verdien av reell myndighet og medvirkning, som resultat av brukerstyrenes arbeid, og noe som trekker opp på skalaen. De understreker at reell medvirkningen gjennom brukerstyrene har bidratt til økt engasjement både om skolen og lokalsamfunnet. Ansatte i brukerstyrene trekker fram at de har fått økt informasjon, påvirkningsmulighet, medinnflytelse, og bedre grunnlag og mulighet til å gjøre opp en mening og bidra til å fatte beslutninger i lokale skolesaker. Elevene i ungdomsskolen sier blant annet at det bidrar til økt trivsel at elevene får være med å gi sitt syn påsaker, at de kan legge fram saker og at de er sikret å bli hørt. Foresatte antar også at brukermedvirkningen har bidratt til økt trivsel i skolen, vist ved følgende sitat:

"Min opplevelse som foreldre er at elevene opplever stor trivsel på Ra. Jeg tror at Brukerstyret er en av mange faktorer, men helt klart et skritt i riktig retning. Vi som foreldre må bli mer bevisst på at vi utgjør en ressurs som på ulike vis bør være til disposisjon."

Dette sitatet sammenfatter flere av innspillene om økt trivsel som et resultat av forsøket. Forsøket bidrar i positiv retning, men må sees i sammenheng med flere av tiltakene som gjøres for å styrke trivselen i skolen.

Generelt er det vist til få momenter som trekker ned på skalaen. Først og fremst ønsker medlemmene å fokusere mulighetene og det positive med brukerstyre, derfor er det også ubrukte muligheter som trekkes fram som største utfordringer. Spesielt er det muligheten til å engasjere bredt og muligheten til å skape engasjement for skolen også i de gruppene som medlemmene rekrutteres fra, som oftest trekkes fram. Ved ett av brukestyrene ble det uttalt at:

"Selv om dette trekker ned på skalaen i en vurdering av brukerstyrene, ville muligheten til slikt engasjement og samarbeidet i og på tvers av gruppene, vært ennå vanskeligere uten brukerstyrene."

Dette er en holdning som indirekte dekker mange av argumentene som er kommet fram i denne diskusjonen gjennom hele forsøksperioden: Brukerstyrene fremmer mulighet for bredt engasjement og kommunikasjon på tvers, men rutinene for dette kan ennå bli bedre. Det understrekes også at det tar tid å få på plass ny struktur som brukerstyring er, men at "over tid vil det som er sett på som utfordringer, gå seg til".

De eldste elevene mente at ikke elevene har stemmerett, trekker ned på skalaen. Ved ett av brukerstyrene ble det bemerket av en representant at Brukerstyret ikke hadde ført til merkbare endringer i samhandling og eller til økt trivsel. Det ble forklart med at "det meste er bestemt på forhånd og at det er vanskelig å mene noe når en vet hva kommunen forventer". Ved Hvarnes skole og barnehage ble det også trukket perspektiver framover i vurdering av brukerstyrene og mulighetene man har for en lokal modell innen et oppvekstsenter med flere skoler. Å være eneste enhet – har for noen trukket ned på skalaen.

På spørsmål om noe bør gjøres for å bedre arbeidet i brukerstyrene, trekkes først og fremst arbeidet for å få videreføre ordningen med brukerstyrene fram, ved alle tre skolene. Samtidig ønsker man å legge vekt på å bedre kommunikasjonsrutinene med omgivelsene. De enkelte brukerstyrene har lagt fram forslag til lokale bedring av rutiner for dette. Disse forslagene er beskrevet i tilknytning til oppsummeringen for den enkelte skole."

Brukerstyrene er ganske entydige i sin anbefaling av at ordningen med brukerstyrer bør innføres ved flere skoler i Larvik. Dette begrunnes bla. med at en har

"ubetinget gode og langt bedre erfaringen med Brukerstyre enn med andre ordninger man kjenner til eller har erfaring med."HENÆR – rapport 02/2006