Finanskrisen har gitt mange bedrifter store økonomiske utfordringer. Dette betyr at økninger i lønnskostnadene ved vårens lønnsoppgjør kan ramme enkeltbedrifter svært hardt. Samtidig er det nødvendig at lønnsmottakerne får opprettholdt sin kjøpekraft slik at etterspørselen av varer og tjenester ikke reduseres vesentlig. For å bidra til et moderat lønnsoppgjør og samtidig sikre lønnsmottakernes kjøpekraft, er det hensiktsmessig at staten tilbyr skattelettelse som en del av vårens lønnsoppgjør. Skatteletten bør gis som et likt kronebeløp til alle.

Utfordringene fremover

Utgangspunktet for det nasjonale lønnsoppgjøret bør være at kjøpekraften opprettholdes og at bedriftenes konkurranseevne forbedres. Sentrale elementer som inngår i det tekniske beregningsutvalgs grunnlagsvurderinger, er forventet prisutvikling eller inflasjon og gjeldende skattesatser som sier noe om hvor stort et bruttotillegg må være for å sikre den ønskede kjøpekraftsutvikling. Jo høyere inflasjon, desto høyere lønnskrav for å sikre kjøpekraften, og jo høyere marginalskatt desto høyere bruttolønnsøkning er nødvendig for å sikre kjøpekraftsutviklingen.

Norge opplever økende arbeidsledighet. Mange bedrifter har merket en sterkt sviktende etterspørsel, dette gjelder særlig bedrifter som produserer for eksportmarkedet. Situasjonen for den enkelte bedrift varierer, men det er åpenbart at mange bedrifter vil måtte nedbemanne, og noen bedrifter vil måtte avvikles.

God statlig økonomi

Til tross for Regjeringens økte aksjegambling og manglende prissikring av fremtidig oljeproduksjon, er norske statsfinanser fortsatt solide, med stort estimert overskudd på statsbudsjettet og et betydelig oljefond. Statens finansielle evne til å tilby skattelettelser istedenfor bruttolønnsøkning, er derfor meget god.

Ved et tradisjonelt lønnsoppgjør mellom arbeidsgivere og arbeidstakere økes bruttolønninger slik at alle får en økning i kjøpekraften. Kostnadene ved økte bruttolønninger inndekkes ofte gjennom en økning i prisene, og slik bidrar økte bruttolønninger til høyere inflasjon og forverring av konkurranseevnen.

Et høyt kronetillegg kan bremse rentenedgangen

Alle parter vil i dagens situasjon være tjent med at staten ved årets lønnsoppgjør tilbyr skattelette for å avhjelpe bedriftenes konkurransesituasjon. Et tradisjonelt lønnsoppgjør hvor kostnadene veltes over på prisene vil gi en økning i inflasjonen, og derigjennom sette press på renten. Dersom lønnsoppgjøret derimot blir lavere enn forventet vil det kunne legge grunnlaget for ytterligere rentereduksjoner enn det Norges Bank allerede har varslet. Skattelettelser fremfor bruttolønnsøkning vil dermed dempe prisveksten og skape rom for rentenedgang.

Oppsummering

I lønnsoppgjøret for 2009 bør staten ta et initiativ overfor partene i arbeidslivet og tilby skattelette som del av det sentrale lønnsoppgjøret. Skatteletten bør gis som et likt beløp til alle. I tillegg til dette kan det forhandles om lønnstillegg i de lokale lønnsforhandlingene ved den enkelte bedrift.