Norge må føre en innvandringspolitikk som bygger på våre internasjonale avtaler og humanitære forpliktelser. Norge må også føre en streng, men rettferdig og forutsigbar innvandringspolitikk der det er de med et reelt beskyttelsesbehov som får opphold.

Norsk asyl- og innvandringspolitikk synes imidlertid nå å være ute av kontroll. Regjeringens prognoser for antallet asylsøkere var ca. 5 000. Tallene for august 2008 viser imidlertid at det er ventet ca. 15 000. Årsakene kan være flere. Det er et faktum at våre naboland Sverige og Danmark har strammet inn sin asylpolitikk, i likhet med andre europeiske land, men at Norge ser ut til å gå i motsatt retning. Regjeringen erkjenner også i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 at det kan "være skapt et bilde utad om at Norge har en mer liberal politikk nå enn før".

Det må ikke skapes falske forhåpninger om hvem som kan få asyl i Norge. Myndighetene må sikre en effektiv og rask behandling av søknadene slik at de som ikke har rett til asyl raskt kan transporteres ut av Norge, og det må sikres trygg og god bosetting i kommunene.

Asylstrømmen vil alltid variere avhengig av internasjonale forhold. Internasjonale forhold og økt globalisering bidrar til at folk beveger seg. Det må også politikken ta høyde for. Nå synes det imidlertid ikke å være internasjonale forhold som tilsier den økningen vi nå ser. UDI-direktør Ida Børresen skriver i en kronikk i Dagsavisen 21. mai 2008:

"Asylankomstene har imidlertid fortsatt å øke slik at prognosene for dette året har måttet oppjusteres flere ganger (…). Dette er en utvikling som ikke har vært lett å forutse siden det ikke er skjedd endringer i de aktuelle opprinnelseslandene som skulle tilsi en stor økning akkurat nå. Dessuten har Sverige hatt en kraftig nedgang hittil i år, mens asylankomstene i Danmark har holdt seg på et stabilt lavt nivå."

Da asylstrømmen var ute av kontroll i 2001, gjennomførte regjeringen Bondevik II en rekke tiltak som bidro til å få asylstrømmen under kontroll. Blant tiltakene var informasjonsfilmer til aktuelle land og bortfall av regelen som tilsa at visse grupper fikk opphold dersom saksbehandlingen oversteg 15 måneder. Det ble innført hurtigprosedyre i asylsaker, aldersundersøkelser og sørget for norsk deltagelse i EURODAC (fingertrykkregister for asylsøkere). Differensiert mottakssystem, hvor det ble skilt mellom asylsøkere med antatt begrunnede søknader og asylsøkere med antatt grunnløse søknader, ble etablert. Det ble arbeidet aktivt for å få returnert personer som ikke har lovlig opphold i Norge, og Politiets utlendingsenhet ble etablert 1. januar 2004 for å styrke, effektivisere og samordne politiets innsats på utlendingsområdet. Underholdskravet ved familiegjenforening med nærmeste familie der herboende har søkt asyl og fått opphold på humanitært grunnlag, ble innført.

Nå er Norge igjen kommet i en tilsvarende krevende situasjon. Konsekvensen er at Norge ikke klarer å ta imot dem som har rett til opphold på en god nok måte, og at folk blir sittende flere år i påvente av å få søknaden behandlet og bli bosatt i kommunene. Mange som har reist til Norge, får beskjed om å returnere til sitt hjemland.