bakgrunn

Norge er mulighetenes samfunn. De aller fleste som lever i Norge, har en trygg økonomi og en høy materiell velferd. Arbeidsløsheten er lav og yrkesdeltakingen er høy. Vi har et høyt utdanningsnivå, en effektiv økonomi og relativt små forskjeller mellom folk. Likevel lever flere mennesker av ulike årsaker under forhold som kan karakteriseres som fattigdom. Selv om de aller fleste har det godt i Norge, oppleves fattigdom som et stort problem og en stor belastning for dem det gjelder.

Det vil alltid være slik at mennesker fra tid til annen vil havne i situasjoner preget av dårlig inntektsevne og fattigdom. Samfunnets håndtering av fattigdom hviler derfor på hvordan mennesker skal komme tilbake til en normal inntektssituasjon. For å løse utfordringen som fattigdom er for den enkelte, må samfunnet prioritere områder som gir mulighet til utvikling og en ny sjanse.

Boligtiltak

Bolig er ett av fundamentene i velferdspolitikken. Dette slås fast av Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:8 (2007-2008), i en rapport som også viser at det er et betydelig behov for modernisering og fornying av bostøtteordningene. I fattigdomspolitikken fremstår boligtiltak som det kanskje mest sentrale virkemiddelet for å hjelpe folk ut av fattigdom. Trygghet for hus og hjem er en kjerneverdi og et fundament som all annen aktivitet i utgangspunktet er avhengig av.

I 2007 utgjorde de statlige virkemidlene til boligtiltak (bostøtte, startlån, boligtilskudd) om lag 6,3 mrd. kroner. I tillegg har kommunene betydelige utgifter til vanskeligstilte på boligmarkedet. Likevel er det slik at mange som har behov for et boligtiltak ikke opplever å få det, noe som bidrar til å vanskeliggjøre veien ut av fattigdom. Riksrevisjonen peker på at det er et omfattende og komplisert virkemiddelapparat i boligtiltakene, og at det stilles store krav til samordning mellom flere sektorer og forvaltningsnivåer. For at boligtiltak skal nå flere av dem som har behov for det, er det nødvendig med en gjennomgripende modernisering av boligtiltakene, og da særlig ordningene for bostøtte.

Regjeringen Bondevik II gjennomførte i sin regjeringstid, hvert år betydelige forbedringer i ordningen. I en situasjon hvor man siden 2005 har dratt inn 130 mrd. kroner mer i skatteinntekter, bør det derfor være rom for å prioritere at en forbedring av bostøtteordningene også skal fortsette. Bostøtten er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern bolig. Forslagsstillerne foreslår derfor en konkret opptrappingsplan for bostøtten. For husstander med mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt, er det i dag et funksjonskrav for å få bostøtte. Forslagsstillerne foreslår at funksjonskravet til boligene for denne gruppen bortfaller fra og med 1. juli 2008. Funksjonskravet innebærer at denne gruppen ikke kan leie/eie leiligheter som ikke har separat stue/oppholdsrom, kjøkken, bad og soverom. For enslige i denne gruppen som bor i de større byene, er dette et urimelig krav. Dette kravet er også til hinder for kommunene til å etablere fleksible kollektive botilbud til denne gruppen. Videre foreslås det at finansieringskravet, arealkravet og funksjonskravet fjernes for de andre gruppene i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Unntaket er funksjonskravet for husstander med mer enn én voksen og ett barn.

Forslag

På denne bakgrunn fremsettes følgende

forslag:

I.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en gjennomgripende modernisering av boligtiltakene, med det siktemål at disse skal bli mer målrettet i fattigdomsarbeidet slik at en får en mer oversiktlig og effektiv styring av tiltak og ressurser.

II.

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt.

III.

Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, avvikle funksjonskravet, arealkravet og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år (barnefamilier).

IV.

Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete forslag om å utvide personkretsen som kan få bostøtte, basert på inntektsnivå.