"De brutte løfters føljetong"

Sommeren 2007. Bjarne Håkon Hanssens statssekretær forsikrer at saken er under "aktiv oppfølgning" i departementet. Statsråden har innsett at denne samordningen ikke kan oppfattes som logisk.

Resultat: Så langt ingenting.

2007. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen bedyrer at han vil ta denne saken alvorlig. Hittil har dette avgrenset seg til utflukter og utenomsnakk i velkjent departemental stil. Han har gitt uttrykk for at han vil se dette i en større sammenheng. Hvor mye departementet og han selv har klart å se i alle disse årene, får vi ikke vite noe om.

Resultat: Så langt ingenting.

22. juni 2006, i møte mellom Aksjonskomiteen og departementet, uttalte statsråd Bjarne Håkon Hanssen at dette er en politisk sak, og den må behandles nå.

Resultat: Ingenting.

Lenge før stortingsvalget i 2001 hadde lederen i Høyre, Jan Pettersen forsikret at "Høyre vil følge opp denne saken." Inge Lønning hadde sagt det samme. Under valgkampen i 2001 ble Pettersen spurt om denne oppfølgningen. Han svarte at han "trodde denne saken var løst." Han lovet å komme tilbake til Aksjonskomiteens leder med mer opplysninger. Det gjorde han ikke. Før valget i 2005 ble han minnet om saken pånytt. Han lovet igjen å komme tilbake til saken, men ble nå ikke tatt alvorlig.

Resultat: Ingenting.

15. juni 2001 fattet Stortinget et vedtak der Regjeringen ble bedt om å rydde opp i saken, slik at ingen skal kunne tape på å tjene opp pensjon i folketrygden. Departementet sendte saken ut på høring, men ikke til Pensjonistorganisasjonene, før de bestemte seg for å ikke gjøre noe. Saken kom opp igjen i Stortinget 14. mai 2002, og nå forsikret daværende statsminister Kjell Magne Bondevik Stortinget om at det var Regjeringens "fordømte plikt" å rydde opp i dette. På tross av senere påminnelser løp han fra sine forsikringer.

Resultat: Ingenting.

30.6. 1999, i et brev til en stortingsrepresentant, forsikret daværende sosialminister Magnhild Mel­tveit Kleppa: "Departementet legger til grunn plenumsdommen fra Høyesterett i 1962 om at reduksjon i en pensjon i form av et samordningsfradrag, krever full erstatning. Jeg viser nærmere til vedlagte kopi av departementets brev av 18. februar 1999 til Pensjonistforbundet." I samme brev opplyser hun: "Departementet er enig i at den bruttogaranterte tjenestepensjonen tilsier "full erstatning" i form av utbetalt beløp fra den ytelsen det samordnes med." Dette er vel og bra, hvis det hadde blitt fulgt opp. I samme brev kommer hun dessverre med en feilinformasjon. Hun skriver om en "eventuell merytelse fra avdød ektefelle i en kombinert tilleggspensjon, som skal være samordningsfri." Dette med "merytelse," som også tidligere sosialminister Dagfinn Høybråten og nåværende Bjarne Håkon Hanssen har forsøkt seg på, er en selvlaget konstruksjon som ikke har rot i loven. Hvis det hadde blitt ytet full erstatning, ville det ikke oppstått noe tap. Tapet oppstår jo nettopp fordi det ikke ytes full erstatning.

Resultat: Ingenting.

I et brev til en enke som ble rammet av "negativ effekt" forsikret tidligere leder for Krf. på midten av 1990-tallet at "dette skal rettes opp i."

Resultat: Ingenting.

4.juni 1997 svarte daværende sosialminister Hill-Marta Solberg Stortinget slik: "Saken er under oppfølging og forberedende behandling med sikte på å komme fram til en ordning som Stortinget har bedt om, slik at pensjonistene i offentlig sektor ikke skal tape på pensjonsopptjening i folketrygden."

Resultat: Ingenting.

I juni 1992 ryddet Stortinget opp i en god del samordningsfeil som departementet ikke hadde klart å rette opp. Dette skjedde hovedsakelig på grunnlag av en omfattende utredning fra en tidligere sorenskriver Flaaten. Under dette arbeidet var Stortinget klar over at det fortsatt var en mindre gruppe etterlatte som taper på å ha tjent opp pensjon. Dette ble overlatt til forskrift som skulle gies av departementet. Denne forskrift kom aldri.

Resultat: Ingenting.

Før folketrygden trådte i kraft 1.1. 1967, ble det forhandlet mellom departementet og tjenestemannsorganisasjonene om tilpassing av de offentlige pensjoner til den nye folketrygden. På begge sider av bordet var det fagfolk som kunne sine ting, og de kom frem til et fornuftig og riktig resultat. Når det gjaldt denne samordningen, ble partene enige om følgende:

"Folkepensjonens tilleggspensjon skal i alminnelighet i sin helhet gå til fradrag i tjenestepensjonen. Reglene forutsettes imidlertid utformet slik at den del av tilleggspensjonen som måtte være opptjent ved inntekter som ikke en pensjonsgivende i staten, heller ikke trekkes fra i tjenestepensjonen."

Den tekniske gjennomføringen av dette ble i loven overlatt til forskrift, som skulle gies av "Kongen". Hvis dette hadde blitt respektert, hadde vi aldri hatt noen av disse sakene. Departementet har aldri akseptert dette forhandlingsresultatet, selv om det ble bygget inn i loven. Den omtalte forskrift ble aldri gitt av "Kongen". Andre enn departementet, bl. a. Stortinget i 1989 og 1992, har rettet opp mesteparten av departementets feil og mangler. Nå gjenstår en liten restgruppe av etterlatte.

Resultat for restgruppen: Ingenting.