Til Stortinget
Trygghet og fravær av kriminalitet er et viktig samfunnsgode
og en forutsetning for god livskvalitet. Politi- og lensmannsetaten
har en sentral rolle i dette arbeidet, og publikum har forventninger
om, og tillit til, at etaten skal forebygge og bekjempe alle former for
kriminalitet på en god og effektiv måte. De senere årene har det
blitt et stadig større gap mellom de oppgaver politiet er satt til
å løse, de forventninger samfunnet har og de ressurser politi- og
lensmannsetaten har til rådighet.
Forslagsstillerne vil videre peke på de konsekvenser det får
for etaten når en stadig større del av bevilgningene blir øremerket
prosjekter eller ad-hoc-tiltak på spesielle områder innenfor kriminalitetsbekjempelse.
Regjeringspartiene har gjennom flere budsjettbehandlinger detaljstyrt
prioriteringer av særlige satsingsområder, som for eksempel vold
i nære relasjoner, trafficking og gjengkriminalitet. Forslagsstillerne
er enige i at dette er viktige oppgaver for politiet, men når det
ikke følger med ekstra midler, blir andre viktige områder prioritert
ned.
Forslagsstillerne vil understreke at for å skape trygge lokalsamfunn
er det nødvendig med et sterkt og effektivt nærpoliti. Det er derfor
svært bekymringsfullt at nærpolitiet mange steder i landet er i
ferd med å forsvinne. Nye arbeidstidsbestemmelser har ført til vaktsamarbeid
over stadig større områder, og har resultert i at publikum har måttet
vente i mange timer på å få hjelp i akutte situasjoner.
Forslagsstillerne vil advare mot den nedbyggingen av nærpolitiet
som skjer under den sittende regjering. Forslagsstillerne er bekymret
for at reduksjoner i politiets lokale forebyggende arbeid blant
ungdom for å spisse innsatsen mot organisert kriminalitet, kan få
svært negative konsekvenser fordi man mister muligheten til å jobbe
bredt for å hindre nyrekruttering til kriminalitet. Det foreliggende
forslag om nedleggelse av 10 av 13 lensmannskontorer i Follo politidistrikt
vil medføre en klar svekkelse av nærpolitiet og ramme det forebyggende
arbeidet. Dette kan neppe sies å være i pakt med Stortingets forutsetninger ved
behandling av Politireform 2000 og politirollemeldingen våren 2006.
Oslo politidistrikt har, i tillegg til de ordinære politioppgavene,
hovedstadsoppgaver og særlige utfordringer knyttet til blant annet
gjengkriminalitet, menneskehandel og organisert kriminalitet. Flere episoder
med våpenbruk i det offentlige rom er også et uttrykk for at kriminaliteten
i hovedstaden hardner til. Forslagsstillerne mener det er uakseptabelt
med en utvikling der politimesteren i Oslo tvinges til å la et stort
antall stillinger stå ubesatt, der restansene blir stadig større
og politiet tvinges til å henlegge brudd på ligningsloven med skatteunndragelser
på opptil flere millioner kroner. Oslo er Norges ansikt utad, og politiet
må settes i stand til å gjøre det trygt å ferdes i hovedstaden.
Samtidig må politiet sikres ressurser til å ta opp kampen mot den
alvorlige kriminaliteten for å forebygge større negative ringvirkninger
andre steder i landet.
Forslagsstillerne mener en fremtidig dimensjonering av politistyrken
bør bygge på en grundig analyse av det trusselbildet samfunnet og
politiet står overfor både på kortere og lengre sikt. I tillegg
til at samfunnet har forventninger om at politiet skal skape trygge lokalsamfunn
og forebygge kriminalitet, er det klare forventninger om at politiet
også skal være i stand til å bekjempe organisert internasjonal kriminalitet
og kunne møte den nye trusselsituasjonen knyttet til terrorisme.
En politistudie må også omfatte en gjennomgang av PSTs organisering,
arbeidsoppgaver og ressurstildeling knyttet opp mot utviklingstrekkene på
de områder PST har ansvar for.
Flere enkeltepisoder hvor ansatte i den private sikkerhetsbransjen
har opptrådt på en utilbørlig måte, og har begått grov kriminalitet
i tjenesten, har skapt grobunn for bekymring. Det er imidlertid
grunn til å understreke at mesteparten av bransjen, i motsetning til
offentlige myndigheter, har hatt stort fokus på å skjerpe kontrollen
og øke kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Forslagsstillerne
viser til at dette temaet har vært behandlet av Stortinget en rekke
ganger, jf. Dokument nr. 8:40 (2007-2008), Innst. S. nr. 152 (2006-2007),
jf. Dokument nr. 8:19 (2006-2007) og ved budsjettbehandlingen for
både 2007 og 2008. Forslagsstillerne konstaterer at Regjeringen
nærmere tre år etter tiltredelsen har foretatt seg svært lite i
forhold til løftene som ble gitt i Soria Moria-erklæringen, og at
dialogen med bransjen har vært så godt som fraværende i dette tidsrommet.
Forslagsstillerne viser til at den private sikkerhetsindustrien
utfører en mengde viktige samfunnsoppgaver som skaper økt trygghet
for befolkningen og som det er urealistisk å tro vil bli kunne bli
overlatt til det offentlige alene. Forslagsstillerne mener den private
sikkerhetsindustrien har sin berettigelse, og er derfor opptatt
av at kontrollen med denne og deres ansatte må bedres i form av
skjerpet regelverk og effektive kontrollrutiner. Bruken av vektere
og ordensvakter har økt voldsomt de siste årene, og det er et stort
behov for kvalitetssikrede kontrollrutiner i en bransje i sterk
vekst, som også rekrutterer politifolk som oppnår høyere lønn her
enn i det offentlige. Manglende regulering og kontroll vil kunne
gi den mer useriøse delen av en bransje i vekst et "konkurransefortrinn",
ved at pris og kvalitet presses på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet.
Forslagsstillerne vil advare mot en slik utvikling.
Politiyrkets særegenheter har gitt denne gruppen lavere pensjonsalder.
I en situasjon med knapphet på politifolk er det av stor betydning
å motivere erfarne politifolk til å stå i jobben utover avtalt pensjonsalder.
Forslagsstillerne mener det må utvikles en sentral seniorpolitikk
for politiet med bruk av ulike virkemidler som økt lønn og/eller
mer fritid, som gjør at det lønner seg å bli i etaten og ikke som
i dag, at det bare er jobb i privat sektor, utenfor politiet, som
er mulig uten å bli straffet for dette økonomisk. Forslagsstillerne
mener politiseniorer representerer en svært verdifull mannskapsreserve
og erfaring som det er viktig å ta vare på lengst mulig. Bruk av
politiseniorer kan bidra til å løse noen av de rekrutteringsproblemene
vi i dag ser og som ofte forsterkes i distriktene.
Forslagsstillerne registrerer med tilfredshet at for eksempel
Politiets Fellesforbund nylig har inntatt en langt mer offensiv
rolle enn tidligere når det gjelder å nytte sivilt ansatte mer aktivt
for å frigjøre politikraft. Ved siden av en bevisst seniorpolitikk
vil dette åpne for at politiutdannet personell kan konsentrere sin
innsats mot det deres lengre høyskoleutdanning tilsier at de skal
bruke tid og ressurser på. Forslagsstillerne mener at det må utvikles
forpliktende strategier for økt bruk av sivilt ansattes kompetanse
hvor de ikke betraktes som et slags nødvendig onde, men heller et
nødvendig gode som kan bidra til å gjøre norsk politi mer effektivt,
service- og publikumsorientert.
Effektiv kriminalitetsbekjempelse forutsetter et kompetent politi
som evner å organisere seg uavhengig av politidistriktgrenser når
situasjonen krever det.
Gjennom saker med stor medieoppmerksomhet har vi fått demonstrert
betydelige utfordringer knyttet til manglende samhandling mellom
de ulike politidistriktene og særorganene. Operasjon ENEA (aksjon
mot barneporno), den såkalte "Lommemannsaken", omreisende østeuropeiske
bander som kjennetegnes av mange og raske brekk, den såkalte "vektersaken"
mv. viser at kriminelle har visst å utnytte svakhetene i systemene
til fulle.
Politiet spiller også en avgjørende rolle for samfunnssikkerhet
og beredskap ved ulykker, og løser ofte slike oppgaver i nært samspill
med øvrige nødetater og annen fagekspertise, slik en har sett det
bl.a. under rasulykken i Ålesund nylig. I et stadig mer sårbart
samfunn er det grunnleggende at politiet trenes og settes i stand
til å håndtere ulike krisescenarier.
Forslagsstillerne vil påpeke den ulempe det er at Norge har valgt
å stille seg på sidelinjen med hensyn til EU. Forslagsstillerne
ser behov for økt norsk fokus på å utnytte relevante arenaer for
enda tettere samhandling med våre europeiske naboland, og mener norsk
medlemskap i EU er viktig for å møte krevende kriminalitetsutfordringer
i en stadig mer globalisert verden. Effektiv bekjempelse av kriminalitet
betinger mer internasjonalt samarbeid. På dette feltet fremstår
EU i dag som en pådriver.
Samlet sett disponerer samfunnet betydelige ressurser for å ivareta
samfunnssikkerhet og god beredskap. Situasjonen er likevel slik
at politiet som er i front, ikke alltid disponerer det beste utstyr
eller tilstrekkelig med mannskaper og utstyr til å løse oppgavene.
Forslagsstillerne mener samarbeid med Sivilforsvaret, bruk av politireserven
og tilgang også til relevant forsvarsmateriell er sentralt for at
politiet skal kunne løse sine oppgaver på en effektiv og betryggende
måte. Det er også samfunnsøkonomisk gode grunner til at man bør
se slike ressurser i sammenheng. Forslagsstillerne mener en politistudie
må sette fokus på hvordan dette samarbeidspotensialet kan realiseres
til samfunnets beste.
Situasjonsbeskrivelsen foran viser at det er et stort behov for
en bred og grundig gjennomgang av politi- og lensmannsetatens fremtidige
dimensjonering. Forslagsstillerne viser til at Politidirektoratet
nå arbeider med en analyse gjennom et bemanningsprosjekt, som vil
vise hvilket behov norsk politi vil ha frem til 2015 når det gjelder
ressurser, utstyr og kompetanse. Forslagsstillerne mener imidlertid
at en fremtidig dimensjonering av politistyrken må bygge på en grundig
analyse av det trusselbildet samfunnet og politiet står overfor,
både på kortere og lengre sikt, og ønsker derfor en mer omfattende
politistudie etter mønster av forsvarsstudien.
En slik studie bør ha et 20-25 års perspektiv for å sikre god
planlegging. Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende
kriminalitet, terrortrusler i våre interesseområder, politiets oppgaver
og sider ved kriminalitets- og samfunnsutviklingen i Norge vil legge viktige
premisser for størrelsen på det norske politikorpset de neste tiårene
og det totale ressursbehovet. Kunnskap og analyse i et langsiktig
perspektiv er viktig både av hensyn til investeringer, metodeutvikling,
organisering, mannskapssituasjonen og politiets evne til å løse
pålagte oppgaver.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen igangsette
en politistudie etter modell av forsvarsstudien. Det nedsettes et
bredt sammensatt utvalg med representanter fra bl.a. Politi- og
lensmannsetaten, Politihøgskolen, sentrale spesialenheter som PST
og Kripos, Forsvaret og Sivilforsvaret, samt andre sentrale aktører
med ansvar for, og kunnskap om, sikkerhet og beredskap.
2. Stortinget ber Regjeringen om at mandatet for politistudier
skal være å foreta en grundig analyse av sentrale utviklingstrekk
nasjonalt og internasjonalt frem mot 2030, og som påvirker det norske
politiets oppgaver og mannskaps- og ressursbehov. Med bakgrunn i
dette skal utvalget komme med anbefalinger om fremtidig størrelse på
det norske politiet, hva som skal være politioppgaver, samt foreslå
tiltak som skal sikre en mer effektiv ressursutnyttelse på tvers
av etater.
3. Stortinget ber Regjeringen om at politistudien igangsettes
denne våren og ferdigstilles høsten 2009.
7. april 2008