Stortingets anmodningsvedtak nr. 88 (2004-2005) lød:

"Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster etter den amerikanske konkurslovgivnings kapittel 7."

Noen land har et system som åpner for sletting av gjeld ved personlig konkurs. I Norge vil restgjelden fortsette å hefte ved skyldneren etter at dividende er utbetalt til kreditorene, og det er det offentlige som hyppigst begjærer konkurs.

En slik utredning ble gjort i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006). I Norge er det i hovedsak gjeldsordningsloven som gjelder personer som havner i økonomisk uføre. Gjeldsordningsloven åpner i dag for at gjeldsordningsperioden kan settes til null, det vil si at gjelden slettes med en gang. Vilkåret etter gjeldsordningsloven § 5-2 er at det foreligger tungtveiende grunner for å sette gjeldsordningsperioden kortere enn fem år.

I innstillingen til Ot.prp. nr. 55 (2006-2007), Innst. O. nr. 12 (2006-2007), mener flertallet at dagens regler sikrer de ulike interessene som man må ta hensyn til i en gjeldsordningssak på en god måte, og foreslår ingen endringer på dette området.

Barne- og likestillingsdepartementet arbeider imidlertid med et forslag til lovendring, der blant annet gjeldsordninger på null år kan bli en del av systemet. Dette vil langt på vei avdempe de innsigelser blant andre GOA-Gjeldsoffer-Alliansen har hatt på dette punktet, men kan svekke den disiplineringen som tross alt ligger i en gjeldsordningsperiode.

Muligheten til å sette gjeldsordningsperioden til null år bør spesielt kunne vurderes i tilfeller hvor skyldneren har drevet næring, og størstedelen av gjelden er næringsgjeld.