Skattyter har bevisbyrden ved skjønnsligning, og dermed en svak stilling i tvistesaker med lokalt ligningskontor. Skattyter har heller ikke fri rettshjelp, mens ligningskontoret har tilnærmet ubegrenset tilgang på ressurser i sin prosess mot skatteyter. Skattyter har ikke engang fradragsrett for kostnader tilknyttet saksførselen mot ligningskontoret. I England har man gitt ligningsmyndighetene bevisbyrden i skjønnssaker.

Det er bare dersom skattyter vinner frem med sin klage i nemndbehandlingen at skattyter kan kreve hel eller delvis dekning av sakskostnader. At dette blir innvilget, er ikke gitt. Skattebetalerforeningen har uttalt at klager burde være sikret full dekning av sakskostnader dersom skattyter får medhold i de aktuelle nemndene.

Saksbehandlingsrutinene i skattetvister er dessuten lite til gunst for skattyter. Gangen i en klagesak til ligningsnemnden foregår slik:

• Skyldner klager (eksempelvis på en skjønnsligning).

• Klagen sendes ligningskontoret hvor samme saksbehandler lager en innstilling.

• Innstillingen sendes til ligningskontoret i kommunen.

Det betenkelige ved prosessen er at ligningssjefen møter i ligningsnemnden, men ikke skattyter! Skattyter har dermed liten mulighet til å tale sin sak overfor de som skal avgjøre tvisten. Forslagsstillerne er kjent med at det i mange ligningsnemnder nærmest er kutyme at ligningsfunksjonærens innstilling godkjennes. Ytterligere problematisk har det vært at medlemmene sjelden er skolert i skatterett og dermed blir overkjørt av ligningskontorets representant.

Det er imidlertid endringer underveis. I forbindelse med statsbudsjettet for 2007, i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kap. 3.2.2.2 med tilhørende innstilling Innst. O. nr. 10 (2006-2007), får lov av 13. juni 1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) ny § 2-2 nr. 1 og 3 med forskriftshjemmel. Hensikten er at minst 2/3 av ligningsnemndens medlemmer skal ha kompetanse innen økonomi, regnskap eller jus. Nemndens leder skal oppfylle kravene i domstolloven § 54 for å være tingrettsdommer. Det skal videre være ny saksbehandler i hvert trinn av saken. Dette vil forhåpentligvis innebære en betydelig forbedring. Reglene forventes å gjelde fra 2008, når nye nemnd-medlemmer inntrer etter høstens kommunevalg. Utkast til forskrift er nå på høring, og det foreslås at Skattedirektoratet kan utarbeide retningslinjer for hvilke utdannelseskrav som skal stilles. (Brev FIN 27.06.2007, kapittel 1.3.1)

Det er videre i behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) skjedd en forbedring gjennom at skattyter får innsyn i saksdokumenter vedrørende sin egen ligning. Ligningsloven §§ 3-1, 3-2 og 3-4 nr. 3 endres.

Likevel vil det hele være en tidkrevende prosess for den skjønnslignede, ettersom ligningsnemnden har få møter per år, og ofte må skattyter ta saken videre til rettssystemet for å ha en sjanse til å vinne frem.

Enkelte ligningskontorer har selv tatt initiativ til å hjelpe skattytere med å oppfylle opplysningsplikten, blant annet ved å drive oppsøkende virksomhet overfor skattytere som ikke leverer selvangivelse i rett tid.

Et problem GOA-Gjeldsoffer-Alliansen har fått mange meldinger om, er næringsdrivende som avslutter sin virksomhet, frivillig eller ved en konkurs. De varsler ligningskontoret om at de har begynt som lønnsmottagere, og ber om et vanlig skattekort. Dette kan ta flere år, til tross for purringer. De får tilsendt skattekort for næringsdrivende, med forfall på forskuddsskatt fire ganger i året. Dersom ikke første avdrag blir betalt, forfaller hele årets skatt, med derpå følgende hardhendt inndriving.

Er situasjonen preget av personlige kriser, for eksempel i forbindelse med samlivskriser og/eller tap av arbeid, kan en materielt sett uberettiget skjønnsligning være det som skal til for at vedkommende får en varig knekk og aldri senere greier å få orden på tilværelsen.

I lederen til Skatterett 2007/1, skriver Einar Harboe om skattytere i vanskeligheter:

"Kanskje det er på tide å tenke nytt? Kanskje kan veiledning om oppfyllelse av opplysningsplikten overfor skattemyndighetene ytes mer effektivt fra offentlige kontorer utenfor skatteetaten? En lokal veileder, ansatt for eksempel i "NAV-systemet", vil enkelt kunne etablere kontakt mellom vedkommende skatteyter og ligningskontoret når det er nødvendig å gi veiledning til svært mange som sliter i møtet med det offentlige."

Ifølge Innst. O. nr. 12 (2006-2007) opplyses det at Regjeringen arbeider med tiltak som tar sikte på å hjelpe "vanskeligstilte gjeldsoffer", også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovedårsak til gjeldsproblemene. Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som vil lage en rapport om hvordan man bedre kan imøtekomme skattytere som av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Dette er vel og bra, men ordbruken tyder likevel på at dette er snakk om folk som har mer enn gjeldsproblemer og finansfobi, og forslagsstillerne vil fremheve det faktum at også vanlige ressurssterke mennesker kan komme i en gjeldsfelle. Disse må få mulighet til å komme ut av knipen dersom de skal ha mulighet til å bidra positivt for samfunnet i fremtiden.

Ofte er det også skjønnsligningen som nettopp har bidratt til gjeldsproblemene; en skjønnsligning som skattyter bestrider. Det vil derfor være unaturlig for skattyter å ta skrittet til gjeldsordning på et krav skattyter mener er feilaktig.

På forespørsel til statsråden i Finansdepartementet, Kristin Halvorsen, (Dokument 15), besvart 9. mai 2007, opplyses det at når det gjelder gjeldsproblemer knyttet til skatte- og avgiftskrav, har Skattedirektoratet nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapport om behovet for å bistå vanskeligstilte skattytere, dvs. skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom er ute av stand til å ivareta egne interesser, herunder å levere selvangivelsen. Årsakene kan blant annet være psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien. Totalt sett er det en begrenset gruppe skattytere som kommer i en slik situasjon, men konsekvensene for den enkelte kan være store.

Det opplyses videre at arbeidsgruppen i rapporten har kommet med flere forslag til tiltak som kan iverksettes for å avhjelpe situasjonen for disse skattyterne. Blant annet foreslår arbeidsgruppen at:

• Skatteetaten - for å komme i kontakt med den vanskeligstilte på et tidlig tidspunkt, - inngår samarbeidsavtaler med andre instanser, som for eksempel NAV.

• Det i skatteetaten opprettes egne enheter som skal bistå og behandle saker fra vanskeligstilte skattytere.

• Det for å sikre samarbeidet mellom ligningskontorene og skatteoppkreverkontorene gis klare retningslinjer for hva slags opplysninger som kan utveksles mellom fastsettings- og innkrevingsmyndighetene.

• Det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å få endret en uriktig skjønnsligning.

• Det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å få ettergitt gjeld og komme inn under en gjeldsordning.

• Det fastsettes en egen sats for forsinkelsesrente når det er manglende evne som er årsaken til at skattegjeld ikke betales.

Tiltakene som nevnes er positive, men fokus er klart rettet mot mennesker i en særskilt vanskelig stilling, som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Finansminister Kristin Halvorsen innrømmer også at dette gjelder en mindre gruppe, og det er grunn til å frykte at vanlige folk, som utsettes for ligningsmyndighetenes og kemnerens til tider dårlige skjønn, også etter dette vil være i en svært utsatt posisjon. Det er likevel positivt at Finansdepartementet i en pressemelding av 9. mai 2007 også innlemmer samlivsbrudd i denne kategorien. Rapporten er foreløpig unntatt offentlighet, men Finansdepartementet opplyser at Skattedirektoratet nå vil vurdere hvordan arbeidsgruppens forslag skal følges opp.

I en artikkel fra Skattedirektoratet samme dag, opplyses det at Skattedirektoratet foreløpig setter i verk følgende tiltak:

• Likningskontorene og skatteoppkreverkontorene skal bruke telefon og oppsøkende virksomhet for å gi denne gruppen service og bistand.

• Egne ansatte skal ha ansvar for å følge opp og bistå skattytere med særlige behov.

• Retningslinjene for gjeldsordning, nedsettelse eller ettergivelse av skatt, trekk i lønn og for endring av vedtak om fastsettelse av skatt og avgift skal gjennomgås.

Dette er prisverdig og på høy tid. Skatteoppkrevernes overlegne makt i forhold til skattyter er en etterlevning av et foreldet føydalsamfunn, og burde for lengst vært revurdert og modernisert, slik at skattyter ikke opplevde den undertrykkelse som skjer i for mange tilfeller. Likevel har nok ligningsmyndighetene et langt større forbedringspotensial på dette området enn disse tre punktene.