2. Årsaker til uro i norske klasserom
Det er ingen tvil om at et godt læringsmiljø er det som må legge grunnlaget for å bekjempe uro og disiplinproblemer i de norske klasserommene og i den norske skolen. Gode relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere, er etter forslagsstillernes oppfatning et viktig virkemiddel for å redusere problemene med uro i den norske skolen, og for å bidra til bedre faglige resultater. Skal man utvikle gode relasjoner i skolen, forutsetter det at skolene og lærerne har kunnskap om og kompetanse til å bekjempe disse problemene, i å være en god klasseleder og ikke minst når det gjelder å skape et godt læringsmiljø.
For å finne årsakene til uro i norske klasserom er det viktig at man har både et generelt og et spesifikt fokus. Generell uro skapt av mange elever må bekjempes, samtidig som man ta hånd om elever med spesielle behov og med atferdsproblemer. I forhold til elevene med spesielle atferdsproblemer er det, etter forslagsstillernes mening, mye forskning og mange programmer som er igangsatt, men man mangler en helhetlig tenkning. I tillegg mangler det tiltak i forhold til å bekjempe den generelle uroen; skapt av de mange i klassesituasjonen og som fører til, i henhold til Pisa-undersøkelsen fra 2003, at undervisningen ikke kommer i gang før lenge etter at timen har startet på grunn av generelt bråk.
Ofte er det enkeltelever med spesielle behov og atferdsproblemer som ødelegger læringsmiljøet for alle elevene i en klasse. Slike atferdsproblemer har ofte sammensatte årsaker, og det er som regel ikke en enkelt årsaksfaktor. Det er derfor viktig å se disse elevenes problemer i sammenheng med andre sosiale forhold slik som situasjonen hjemme, i vennegjengen og ellers andre sosiale forhold. Skolen er en viktig arena for forebyggende arbeid i forhold til slike atferdsproblemer, for å sikre at slik oppførsel blir tatt hånd om allerede i ung alder slik at det ikke følger med barnet/ungdommen til senere stadier i livet.
I kronikken: "Pedagogisk medisin med bivirkninger," i Bergens Tidende 10. november 2006, peker høyskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, Tjalve Gj. Madsen, på at motivasjons- og disiplinproblemer er de mest alvorlige elevproblemene ved skolene. Han tar til orde for at elevene må se mål og mening med det de driver med om det skal bli høyere kunnskapsnivå og høyere sosial kompetanse i den norske skolen. Han mener videre at et av problemene i den norske skolen er at det ikke er klare nok faglige krav til elevene. I tillegg er det viktig å videreutvikle og profesjonalisere samarbeid med hjemmet, og et av problemene, ifølge Tjalve Gj. Madsen, er at skolene ikke er klare nok i sine tilbakemeldinger både faglig og sosialt. Han mener derfor at positiv belønning ikke er nok for å gjøre noe med læringsmiljøene, men at belønning må følges av klare faglige krav og tilbakemeldinger og bedre kommunikasjon mellom hjem og skole. Han tar til orde for å innføre karakter i orden og oppførsel allerede på mellomtrinnet.
Madsen får langt på vei støtte av professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Terje Ogden, som i et oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen uttaler at: "Skolens største uløste problem og utfordring er bråk og uro." Hans viktigste råd er at lærerrollen må bli mer avklart og tydelig og at lærerne må bli flinkere i elevbehandling. Videre hevder Terje Ogden at skolen har vært for ambivalent til læringspsykologi, læringsform og analytisk formidling, og at lærerens lederskap må være ubestridt om man skal få en god skole. I et oppslag i NRK 2. juni 2006 tar Terje Ogden også til orde for klare ordensregler på skolen og en fastere ramme rundt skoledagen. Han mener videre at inndelingen i basisgrupper og kjedelig undervisning har ført til mer bråk og uro i skolen. I tillegg er undervisningen for fjernt fra elevenes virkelighet.
Tjalve Gj. Madsen går i sin kronikk i Bergens Tidende til angrep på noe av filosofien bak et igangsatt prosjekt mot atferdsproblemer i den norske skolen; nemlig PALS - Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. Han mener prosjektet fokuserer for mye på positiv belønning, og at dette ikke vil bidra til å redusere den generelle uroen i norske klasserom.
Hovedfilosofien bak PALS-prosjektet, som er satt i gang av Atferdssenteret og som er prøvd ut på mange forskjellige skoler i Norge, er at atferdsproblemer må forstås i forhold til familie, klassekamerater, skolen og den sosiale konteksten som både barnet og barnets familie er en del av. Gjennom prosjektet er man opptatt av at virksomme tiltak må ha fokus på elevenes helhetlige situasjon, skolen som system, den felles forståelsen av forventet atferd og håndteringen av disse reglene, positiv forsterkning, forutsigbare konsekvenser for negativ atferd og også negative konsekvenser for atferd som forstyrrer skolens miljø.
PALS-filosofien peker også på at skolerelaterte forhold har stor betydning for læringsklimaet. Faktorer som påvirker læringsklimaet er hvordan klassemiljøet er, samarbeidet mellom hjem og skole og hvordan relasjonen mellom elev og lærer er, herunder klasseledelse, hvordan undervisningen er strukturert og om undervisningen er elevorientert, regelklarhet og håndhevelse av disse reglene, og ikke minst skolens kunnskap og prosedyrer i forhold til hvordan de tilnærmer seg atferdsproblemene.
Det legges også i dokumenter fra PALS-prosjektet vekt på at problematferd vil bli opprettholdt om man ikke utfører tiltak for å forbedre læringsmiljøet. Av faktorer som bidrar til å opprettholde problematferd er uklare regler, utydelig klasseledelse, liten oppfølging eller tilsyn av de voksne, liten eller ingen positiv involvering fra voksne på positiv atferd, manglende hensyn til individuelle forskjeller og at lærerne som skal takle problematferd, opplever manglende støtte blant personalet ellers. PALS-strategiene anbefaler derfor at for å forebygge og mestre atferdsproblemer må man for det første endre forholdene som opprettholder uønsket atferd, man må øke elevens repertoar av sosiale ferdigheter og man må ha aktivt og systematisk tilsyn og veiledning for de voksne. Det blir også lagt stor vekt på at man ikke får en varig endring av barnets atferdsmønster om tiltakene kun iverksettes i skolen, og nettopp derfor kreves det samhandling med foreldrene for å få til en varig atferdsendring.
Negativ atferd kan ikke utelukkende møtes med straff ifølge filosofien bak PALS, og det vises blant annet til forskning som sier at eksklusjon og straff er ineffektivt i forhold til å redusere problematferd og forbedre skolens sosiale kultur. I stedet for straff er altså en av grunntankene i PALS-filosofien at man skal bruke belønning for å oppmuntre positiv atferd. Det er dette belønningssystemet høyskolelektor i pedagogikk Tjalve Gj. Madsen tar avstand fra, og han mener at for det store flertall av elevene vil ikke et slikt belønningssystem ha noen hensikt, og at belønning kun virker når læreren eller voksenpersoner er til stede. Med en gang læreren snur ryggen til og belønningen ikke er til stede, vil ikke elevene vise positiv atferd. Han mener derfor at for å utvikle sosial kompetanse og høyt kunnskapsnivå må man først og fremst se på innholdet i skolen.
Selv om det er visse uenigheter, så er det en del fellestrekk både i det de to forskerne peker på og det som er filosofien bak PALS-prosjektet. Alle teoriene tar utgangspunkt i at skolemiljøet har stor innvirkning på orden og ro i klasserommene. Viktigste faktor for å skape et godt læringsmiljø er læreren, og derfor er motiverte lærere med en misjon for det de driver med, viktig. I tillegg er det viktig at læreren har gode lederegenskaper og vet hvordan man skal skape et godt læringsmiljø. Det pekes av forskerne også på at klare faglige og sosiale tilbakemeldinger fra skole til elev, og mellom hjem og skole, er viktig for å bekjempe problemene.
Hvis elevene ikke føler seg hørt og ikke føler at de blir tatt alvorlig, kan dette også skape generell bråk og uro i klasserommene. Elevene må føle seg hjemme på skolen, og de må føle at de faktisk har et faglig utbytte av å gå der. Av den grunn er tilpasset undervisning viktig slik at både elever som er svake faglige og elever som er sterke faglig sett kan få utfordringer som er tilpasset deres forutsetninger. Også de elevene som ligger foran faglig, kan være bidragsytere til uro og bråk i klasserommene siden de kan føle at de ikke har noe faglig utbytte av å bidra i skolehverdagen.
Basert på disse teoriene og annen kunnskap om hva som skaper uro i norske klasserom, mener forslagsstillerne tiden er overmoden for å sette i gang overordnede og helhetlige tiltak for å bekjempe uro i norske klasserom. Disse tiltakene må være både spesifikke tiltak rettet mot elever med spesielle behov og atferdsproblemer, og generelle tiltak rettet mot det generelle læringsmiljøet i norske klasserom.