Norsk skole er preget av bråk og uro. Internasjonale undersøkelser kan tyde på at det foreligger en sammenheng mellom uro i klasserommet og dårlige læringsresultater. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å ha et sterkere fokus på å gi elevene bedre vilkår for læring, og en av de mest avgjørende faktorene for å få dette til, er å sikre elevene et godt arbeidsmiljø.

Terje Ogden, forskningssjef ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo, uttaler i forbindelse med et skoleforedrag på Lillehammer 3. mai 2007 at skolens største uløste problem og utfordring er bråk og uro. Det er i en rekke presseoppslag og artikler pekt på det samme; senest i magasinet "Utdanning" Nr. 8 (2007) der det uttales at Norge ligger i toppsjiktet når det gjelder bråk og uro i undervisningen sammenlignet med andre industrialiserte land. Dette ble også understøttet av Pisa-rapporten som kom ut i 2003, der Norge var på toppen i forhold til uro og bråk i undervisningssituasjonen. Pisa-rapporten peker på at læringsmiljøet er en medvirkende årsak til svake resultater, og at læringsmiljø og faglige resultater henger sammen.

I Pisa-undersøkelsen fra 2003 er det læringsmiljøet i matematikkundervisningen som blir undersøkt, men funnene der kan sies å gi en pekepinn på hvordan situasjonen er i norske klasserom generelt. I undersøkelsen om læringsmiljøet i matematikk blir lærerne bedt om å svare på om ulike typer faktorer er et hinder for læring. 74 prosent av lærerne svarer bekreftende på at forstyrrelse av elevene i undervisningen er et hinder for læring, 37 prosent skulk og 35 prosent mener at elevenes manglende respekt for læreren er et læringshinder.

Elevene i undersøkelsen blir også bedt om å vurdere visse påstander, og de norske elevene, sammen med elever fra Hellas, Luxembourg og Brasil rapporterer de største problemene i forhold til læringsmiljø og disiplinære holdninger. Hele 41 prosent av de norske elevene svaret at: "Det er bråk og forstyrrelse i de fleste eller alle matematikktimene", 36 prosent svarer at: "Læreren må vente lang tid for at elevene skal bli stille", og at: "Elever begynner ikke å jobbe før lenge etter at timen er begynt" og 34 prosent svarer at: "Elevene hører ikke etter hva læreren har å si".

I alle disse rapportene både fra elever og lærere ligger Norge over OECD-gjennomsnittet. Dette er oppsiktsvekkende i lys av at Norge også scorer under OECD-gjennomsnittet i matematikk, og viser derfor at det kan være en sammenheng mellom læringsmiljø og faglige prestasjoner. En økning på en enhet på Pisa-indeksen for læringsmiljø tilsvarer en økning i matematikkprestasjonene på 18 prosent. Og konklusjonen til PISA er følgelig at i land hvor det rapporterte læringsmiljøet er bedre, der gjør også elevene det bedre.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at den kanskje viktigste hindringen for faglig kvalitet i den norske skole er dårlig læringsmiljø, og at man må gjøre noe med uro, bråk, atferdsproblemer og disiplinproblemer i den norske skolen for å heve kvaliteten opp til høyt internasjonalt nivå. Forslagsstillerne er også av den oppfatning at skal man gjøre noe med læringsmiljøet, så må tiltakene baseres på forskning og man må gripe fatt i hva som er årsakene til uro- og disiplinproblemer i den norske skolen.

Det er satt i gang en rekke forsøksordninger og prosjekt for å gjøre noe med det norske læringsmiljøet. Forslagsstillerne er imidlertid av den oppfatning at det mangler en klar kurs i den norske skole for å løse disse utfordringene, og at virkemiddelapparatet er for fragmentert. Resultater fra en rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, utgitt i 2006, viser at det er mange prosjekter i gang innenfor områdene problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. I denne rapporten har forskerne gått gjennom de ulike programmene, hvilken filosofi de har og om de har dokumenterte effekter.

Rapporten viser at det finnes et høyt antall programmer igangsatt som piloter ved ulike institusjoner, og eksempler på dette er Aggression Replacement training (ART) som retter innsatsen mot sinnekontroll og sosiale ferdigheter, LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) som har som innsatsområde å bekjempe atferdsproblemer og læringsmiljøet i skolen. Nevnes kan også Connect, De utrolige årene, KREPS og PALS som alle er modeller for å hanskes med atferdsproblemer i den norske skolen. Hele 29 programmer nevnes i rapporten fra Utdanningsdirektoratet og Helse- og sosialdirektoratet, som alle har som formål å forebygge og redusere ulike problemer blant barn og unge i skolen. Institusjoner som har ansvar for disse ulike programmene er mange; Diakonhjemmet høgskole, Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Atferdssenteret, Universitetet i Oslo, Lillegården kompetansesenter, Høgskolen i Stord/Haugesund, Utdanningsdirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelse, for å nevne noen. Dette viser, etter forslagsstillernes oppfatning, at det er mye som skjer når det gjelder å forebygge atferdsproblemer, men at det mangler en helhetlig politikk og en helhetlig kurs for å bekjempe problemene med uro-, atferds- og disiplinproblemer i den norske skolen.