Bakgrunn

Alle barn som underlegges barnevernets omsorg, har krav på et godt tilbud tilpasset de behov den enkelte måtte ha. Vi har i Norge over mange år opparbeidet mye kompetanse innen barnevernsfeltet. Men vi har også en trist fortid knyttet til barnehjemmene, en fortid som forhåpentligvis har gitt oss en viktig erfaring vi drar lærdom fra når vi utvikler landets barnevernstjeneste. Forslagsstillerne vil understreke at det er av stor betydning at man sørger for et kvalitativt godt barnevern når barn plasseres utenfor hjemmet.

Når det gjelder tilbud i institusjon og ulike andre tiltak, finner vi leverandører både fra offentlig og privat sektor. Det har vært reist kritikk mot en del private aktører, kritikk rettet mot manglende kvalitet og høy pris. Etter en total gjennomgang av de private aktørene de senere år, har det skjedd en utrenskning og opprydding. I dag ser vi et privat barnevern preget av faglig kompetanse og mangfold, drevet av idealister med tro på egen virksomhet og med ønske om å bidra til gode liv for barn og unge, ofte med store utfordringer.

Ulike kompetansemiljøer knyttet til ulike institusjoner og tiltak representerer et mangfold. Dette mangfoldet har vi som politikere et særlig ansvar for å sikre. Derfor må vi også legge til rette rammebetingelsene på en slik måte at alle aktører opererer i markedet på like vilkår.

I dag ser vi at det statlige barnevernet har en rekke fordeler og konkurransevridende faktorer i sin favør, som bidrar til innskrenkninger i og avvikling av private tiltak og institusjoner. Vi er i ferd med å miste en rekke faglige retninger og metodiske tilnærminger som kun er representert i privat regi. Med gjeldende anbudssystem og med politiske føringer om at man skal begrense bruken av private aktører, står vi i fare for å miste verdifull kunnskap, kompetanse og erfaring på områder hvor nettopp behovet for mangfoldig tilnærming er påkrevd for å kunne gi et forsvarlig og godt tilbud.

Staten har et særlig ansvar for å påse at de tiltak som barn møter, er av god kvalitet. Det er derfor behov for godkjenning av og tilsyn med alle tiltak i barnevernets regi, uavhengig av om de er private eller offentlige. I dag har vi ingen godkjenningsordning for de offentlige institusjonene.

Forslagsstillerne mener det er på tide å sikre reell likebehandling av offentlige og private aktører i dette markedet. Derfor anmoder en Stortinget om å be Regjeringen vurdere å innføre en bestillerportal etter dansk modell, hvor alle tiltak i markedet ligger inne med all nødvendig informasjon. En slik portal vil være en Internett-basert tjenesteportal med et landsdekkende tjenestetilbud. Når barn og unge skal omplasseres, vil man i portalen kunne søke frem et skreddersydd tilbud. De tiltak som ligger i portalen skal være godkjent etter samme kriterier, og alle ønskede opplysninger som tilbudets innhold og formål, beliggenhet, størrelse, kompetanse hos personalet, antall ansatte, ledelse, belegg, pris, eierskap, etableringstidspunkt, vedtekter, evaluering av tilbudet og annen relevant informasjon, vil umiddelbart komme frem. Ved bruk av en slik portal ved innkjøp av tiltaksplasser vil det være underordnet om leverandøren representerer privat eller offentlig virksomhet. En slik portal gir mulighet for staten til å forvalte barnevernets ressurser på en måte hvor man får egnet tilbud til en riktig pris.

Å være registrert i en slik portal vil være en garanti for at tiltaket er godkjent og kvalitetssikret. Forslagsstillerne mener det bør vurderes om tiltak som får pålegg om utbedringer, bør fjernes fra portalen hvis ikke utbedring av pålegg fra tilsynsmyndighet finner sted innen rimelig tid. Tilsynsrapporter fra fylkesmannen legges inn i portalen. Således vil portalen fungere som et kvalitetssikrende ledd og fungere som en garanti for kvalitet.

I veilederen til den danske portalen heter det at formålet med tilbudsportalen er å gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag mellom tilbudene, slik at det i større grad blir mulig for kommunene å velge det beste tilbudet til det enkelte barn/den enkelte ungdom som skal plasseres utenfor hjemmet. Dette bør også være formålet bak en slik portal i Norge.

I dag er det i hovedsak staten som kjøper slike plasser slik vi i Norge har valgt å organisere barnevernet. I Danmark har kommunene selv ansvaret for kjøp av plasser. Det finnes ikke et statlig regionalt nivå. At kommunene har det fulle ansvar for barnevernet, er hensiktsmessig i Danmark hvor man har langt flere innbyggere i hver kommune enn det vi ser i Norge. Innføring av en slik portal i Norge må derfor ta hensyn til den kommunestruktur vi har og sees i lys av den todeling barnevernet representerer ved et statlig og et kommunalt nivå. I den sammenheng vil det være naturlig å drøfte behovet for og mulighetene til større grad av interkommunalt samarbeid i barnevernet.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen iverksette en utredning om utforming og innføring av en Internett-basert tjenesteportal med det formål å gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag mellom tilbudene, slik at det i større grad blir mulig å velge det beste tilbudet til det enkelte barn/den enkelte ungdom som skal plasseres utenfor hjemmet, øke kvaliteten på det samlede tilbudet samt bidra til full likebehandling mellom offentlige og private aktører.