En bedre utnyttelse av våre energiressurser øker forsyningssikkerheten i Norge. I et år med gjennomsnittlig nedbør må Norge importere 5-6 TWH. Marginalproduksjonen av kraft i Europa skjer hovedsakelig med dårlige kullkraftverk. Det innebærer at Norge i realiteten står ansvarlig for danske, tyske og polske CO2-utslipp tilsvarende 5-6 millioner tonn. Det er derfor ønskelig å bygge ut mer kraftproduksjon i Norge. Norske gasskraftverk fremstår som langt mer miljøvennlige enn import av kullkraft. I tillegg er norske gasskraftverk i realiteten CO2-nøytrale globalt, når Norge først har vedtatt å pumpe gassen opp.

Man bør øke bruken av norsk vannkraft. Det finnes en rekke miljøvennlige vannkraftprosjekt, som i dag stoppes pga. politiske restriksjoner. "Muligheter Helgeland"-prosjektet i Vefsna illustrerer dette. Kraftprosjektet har et potensial på 1,5 TWH CO2-fri kraft. Alle lokaldemokratiske styrer er positive til prosjektet, det er lønnsomt og etterspurt. Like fullt er prosjektet stoppet av nasjonale myndigheter. Tilsvarende fant sted i forrige periode, da Sauda-prosjektet med 1 TWH miljøvennlig vannkraft ble halvert i et stortingsvedtak. Tilsvarende ser man også på flere oppussings/oppgraderingsprosjekt av eksisterende vannkraftverk, deriblant Verma Kraftverk i Møre og Romsdal, midt i et område med skrikende behov for mer kraft. Utfordringen er ofte at området er vernet i etterkant av kraftutbyggingen, og endringer blir dermed meget problematiske.

Forslagsstillerne viser til Stortingets behandling av satsingen på fornybar energi, deriblant småkraft, bioenergi, solenergi samt landbasert og havstående vindkraft. Støtteordningen som flertallet innførte, har blitt vurdert som mangelfull og svak. En omfattende satsing på kostnadseffektiv, fornybar energiproduksjon er ønskelig, men fordrer at myndighetene legger til rette for dette, både økonomisk, byråkratisk og politisk.

En bedret kraftbalanse på fastlandet kan frigjøre kraft til elektrifisering av norsk sokkel. Dette vil bidra til å redusere de store utslippene denne sektoren bidrar med. Forslagsstillerne er positive til å få økt elektrifisering av norsk sokkel, men understreker at dette må gjøres på en forsvarlig måte. En må ta hensyn til feltenes forventede levetid, avstand fra land, kraftforbruk og kostnader ved ombygging på plattformen. I tillegg må en forsikre seg om at kraftbehovet blir dekket av ny kraftproduksjon på land, slik at en stram kraftbalanse ikke forverres ytterligere.

Tilrettelegging for bruk av naturgass i Norge er i så måte viktig for å bedre energifleksibiliteten i næringslivet og husholdningene. Selv om naturgass slipper ut CO2, så er dette et langt mer miljøvennlig valg enn import av strøm fra kullkraft eller bruk av fyringsolje. I Europa for øvrig sees naturgass på som et miljøvennlig alternativ. Økt bruk av gass som drivstoff i skip og kollektivtrafikk er andre tiltak forslagsstillerne mener vil ha gunstige miljøeffekter. Forslagsstillerne stiller seg også positive til utvikling av et fremtidig hydrogensamfunn, og er positive til det arbeidet som gjøres i det henseende.