Bakgrunn

Det er stadig flere nordmenn som rammes av kreft. Kreft er en sykdom som det er umulig å gardere seg mot, og den kan komme i mange former. Kreftforskningen har bidratt til å kaste lys over gåten ved mange kreftformer, og har i stor grad økt muligheten for overlevelse dersom en rammes av sykdommen. Kreftforskningen er således en særdeles viktig årsak til at stadig flere overlever sykdommen.

Det er flere bidragsytere til den medisinske forskningen. Både helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet, Norges forskningsråd, legemiddelindustrien og frivillige organisasjoner yter bidrag.

Hvis en ser bort fra kreftforskning som finansieres av legemiddelindustrien, finansierer Kreftforeningen 2/3 av all forskning på kreft i NorgeKilde: www.kreftforeningen.no, jf.www.radiumhospitalet.no, jf. Stortingets utredningsseksjon). I 2006 fordelte Kreftforeningen 110 mill. kroner til kreftforskningKilde: http://www.kreftforeningen.no/forskning/Forskningsprosjekter/slik_fordeles_forskningsmidler). 75 mill. kroner gikk til nye søknader om forskningsbidrag, mens 35 mill. kroner gikk til allerede etablerte forskningsprosjekter. I 2006 var det søkt om støtte til 278 ulike forskningsprosjekter.

Dette viser at Kreftforeningen er en særdeles viktig bidragsyter for å sikre at kreftforskningen får midler til å fortsette fremgangen i forhold til årsaksforskning og til behandlingsforskning.

Kreftforeningen har flere inntektskilder. 37 pst. av inntektene kommer fra spilleautomater. Forbudet mot seddelinnkast har ført til en inntektssvikt på 40-45 pst. fra spilleautomatene. Dersom det blir innført totalforbud mot spilleautomater eller monopol, vil Kreftforeningen miste 37 pst. av sitt inntektsgrunnlag.

Dersom det blir innført et spillemonopol, og kompenseringsordningen som ble lagt til grunn av den forrige regjeringen ble gjennomført, ville det medført et inntektstap for Kreftforeningen på 50 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner skulle gått til ulike forskningsformål. Kreftforeningen har alt nå lagt opp til redusert innsats på forskningssiden på grunn av fremtidig forventet inntektssvikt. Det medfører at Kreftforeningens forskningsbidrag i årene fremover vil bli redusert.

Forslagsstillerne mener det er et viktig offentlig ansvar å bidra til kompetansevekst og forskning på viktige folkesykdommer, og kan vanskelig se at det er forsvarlig å akseptere en reduksjon i nivået på kreftforskningen. Forslagsstillerne mener det burde vært lagt opp til en opptrapping av kreftforskningen, og mener det vil ha svært negative konsekvenser dersom Kreftforeningens sviktende økonomi resulterer i mindre forskning på kreft i Norge.

Derfor er det nødvendig å kompensere bortfallet av inntekter fra Kreftforeningen slik at forskningen ikke blir skadelidende. Dette kan gjøres ved en fullverdig erstatning til Kreftforeningen gjennom økte offentlige tilskudd. På den måten vil Kreftforeningen fortsatt bidra til fordeling av midler til forskningen, og de kan benytte sin opparbeidede kompetanse til fordeling av forskningsmidler. Forslagsstillerne mener dette er mest fornuftig. Alternativt kan Norges forskningsråd fordele midlene etter søknad, men gjennom en øremerket ordning, slik at kreftforskningen tilgodesees. Det viktigste formålet med forslaget er at kreftforskningen i Norge ikke reduseres.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen sørge for at kreftforskningen ikke svekkes, enten ved å tilføre Kreftforeningen full inntektskompensasjon etter 2006-tall, eller på annen måte sikre fordeling av tilsvarende beløp til kreftforskningen.

II

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av forskningsbidraget fra frivillige organisasjoner, med sikte på en varig ordning for opprettholdelse av forskningsbidraget ved inntektsbortfall som skyldes endringer i inntektsgrunnlaget fra spilleautomater.

Vedlegg

Utredning fra Stortingets utredningsseksjon, datert 22. november 2006

OPPDRAG:

Hvor mye penger brukes til kreftforskning i Norge? Hvor stor del av kreftforskningen er finansiert av Kreftforeningen? Hvilke konsekvenser vil et forutsatt inntektsbortfall medføre for kreftforskningen?

Ifølge informasjon på Kreftforeningens hjemmeside finansierer Kreftforeningen 2/3 av all kreftforskning i Norge. Denne informasjonen stadfestes på Radiumhospitalets hjemmesider, hvor det står at Kreftforeningen finansierer hoveddelen av kreftforskningen i Norge. I 2006 fordelte Kreftforeningen i alt 110 mill. kroner til kreftforskning. Dette er innsamlede midler, dels gaver og dels inntektsaktivitet av organisasjonen. I tillegg fordelte Kreftforeningen 11,6 mill. kroner fra stiftelsen Helse og Rehabilitering til forskningsprosjekter. Hvorledes Kreftforeningen fordeler sine forskningsmidler kan leses på deres nettsiderAdressen til denne siden er: http://www.kreftforeningen.no/forskning/Forskningsprosjekter/slik_fordeles_forskningsmidler ).

I sine strategier har Kreftforeningen vedtatt at 50 pst. av deres totale forbruk skal gå til forskning.

Forskning innenfor helsetjenesten finansieres gjennom flere kilder:

• Forskningsmidler fra de regionale helseforetakene

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Norges forskningsråd

• Legemiddelindustrien

• Ulike frivillige organisasjoner

Det finnes ikke en samlet oversikt over hvor store beløp som benyttes til kreftforskning nasjonalt. På hjemmesidene til Medisinsk fakultet på Universitet i Oslo er det en oversikt over mulige eksterne finansieringskilderAdressen til denne siden er: http://www.med.uio.no/forskning/egneforsk/ekstern_finansiering.xml). Under forutsetning av at informasjonen på Kreftforeningens nettsider stemmer, er det totale beløpet til kreftforskning på om lag 165 mill. kroner årlig.

Hvilke konsekvenser vil forbud av spilleautomater få for kreftforskningen?

37 pst. av alle inntektene til Kreftforeningen kommer fra spilleautomatene. Forbudet om seddelinnkast, som er innført, har ført til at inntektene på automatene er blitt redusert med 40-45 pst. Om det, slik som det er varslet, innføres et totalforbud av automater, vil denne inntekten naturlig nok falle helt bort.

Tidligere da Regjeringen ville gi Norsk Tipping AS monopol på automatvirksomhet, var planen at organisasjoner som hadde inntekter fra slike, skulle kompenseres ved en fordelig av lotteriinntekter på 2001-nivå. Om dette hadde blitt realisert, måtte Kreftforeningen redusere sine totale kostnader med 50 mill. kroner. Halvparten av dette beløpet skulle gått til kreftforskning. For å forberede seg på denne situasjonen skal Kreftforeningen fra 2007 redusere sine forskningsmidler med 25 mill. kroner over en treårsperiode.

Om det ved bortfall av automater ikke blir en kompensasjonsordning som omtalt, må Kreftforeningen redusere sine bidrag til kreftforskning ytterligere. Dette vil naturlig nok være avhengig av hvilke andre inntektsbringende tiltak som settes i gang og hvorledes disse lykkes.