Bakgrunn

Verdenssamfunnet og menneskeheten står overfor en formidabel utfordring: Å redusere skadelige klimaendringer samtidig som også den tredje verden sikres nødvendig økonomisk og sosial utvikling.

Flere studier anslår at et kutt i klimagassutslippene med to tredjedeler i den rike verden innen midten av dette århundre vil være nødvendige for å unngå skadelige klimaendringer. Lavutslippsutvalgets utredning, NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge", viser at Norges klimagassutslipp vil øke med 40 prosent fram mot 2050 dersom ikke tiltak iverksettes.

Norge må gjennomføre en rekke tiltak for å møte de klimaforpliktelsene som det er naturlig og nødvendig at et av verdens rikeste land påtar seg. Lavutslippsutvalget har vist hvordan Norge kan kutte klimagassutslippene med to tredjedeler innen 2050 ved bruk av tilgjengelige og kjente tiltak, og at dette kan gjennomføres til en overkommelig kostnad. Økt satsing på fornybar energiproduksjon, inkludert utvikling av offshore vindteknologi, er områder det må satses offensivt på dersom Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Landbaserte vindparker har en miljøbelastning i form av visuell forurensning, beslagleggelse av areal og konflikt med dyreliv. Dette vil påvirke omfanget av utbyggingen av denne typen kraftproduksjon i Norge.

Denne type konflikter er blant grunnene til at det nå bygges vindparker til havs på grunt vann, blant annet i Danmark, hvor det i lang tid har vært satset på vindkraft. Løsninger som er utviklet for land, blir tilpasset forholdene i sjø og fundamenteres på havdyp ned mot ca. 25 meter. Dette løser imidlertid ikke alle problemer med visuell forurensning og konflikt med dyreliv.

Flytende havmøller kan imidlertid utplasseres i store anlegg langt utenfor synsvidde fra land og områder med sårbart dyreliv. Potensialet for produksjon av vindkraft med havmøller er enormt. Det er beregnet at et anlegg med havmøller på om lag 100 kvadratkilometer i utstrekning vil ha en effekt på 1 000 Mw og vil kunne levere en årsproduksjon på omtrent 4,5 TWh elektrisk kraft. Til sammenligning er en kvadrant på norsk sokkel om lag 7 200 kvadratkilometer og en blokk på om lag 600 kvadratkilometer. Utbygging av et anlegg basert på havmøller tilsvarende størrelsen av en blokk, vil derfor kunne gi en årsproduksjon på nærmere 27 TWh elektrisk kraft. Årsproduksjonen av elektrisk kraft fra forurensende gassturbiner på sokkelen er på om lag 20 TWh.

Norske industribedrifter og forskningsmiljøer er allerede i gang med utviklingen av havmøller. Norsk Hydro har blant annet utviklet "HyWind"-konseptet, og har forventninger om at produksjonskostnadene for denne typen kraft i fremtiden vil komme på nivå som annen ny fornybar energiproduksjon.

Vindparker til havs kan i fremtiden forsyne offshoreinstallasjoner med fornybar energi og levere kraft til land. Kraftproduksjon med forurensende gassturbiner innen petroleumsvirksomheten er i mange tilfeller forbundet med relativt høye kostnader. Kraftproduksjon basert på havmøller kan derfor være en kostnadseffektiv løsning for å redusere utslippene fra petroleumsvirksomheten. Petroleumsindustrien står for om lag 25 prosent av Norges klimagassutslipp. Økt bruk av havmøller kan derfor bli et viktig bidrag til å redusere utslippene av klimagasser både i Norge og i resten av verden.

Forslagsstillerne mener forholdene gir grunnlag for å etablere en nasjonal strategi for å styrke utviklingen av vindkraftproduksjon basert på havmøller. Strategien bør identifisere mål, og se på hvilke virkemidler myndighetene bør bruke for å stimulere til utviklingen av denne typen kraftproduksjon. En slik satsing kan også gjøre norsk industri ledende på disse løsningene i et globalt marked, og skape verdier og arbeidsplasser i framtiden.

Som et ledd i en slik offensiv satsing bør det vurderes å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor vindkraft basert på havmøller, samt å opprette en ordning for investeringsstøtte til demonstrasjonsanlegg basert på havmøller. Det bør også vurderes å pålegge alle offshorelisenser å utrede løsninger for fornybar kraftproduksjon til havs som klimatiltak.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller.