Bakgrunn

Som en følge av statlig overtagelse av sykehusene i 2002 måtte ferdigstilte planer om investeringer legges på is. Dette har selvsagt ført til at flere prosjekter er blitt forkastet eller utsatt på ubestemt tid, i all hovedsak på grunn av manglende finansieringsmuligheter. I dag er det i hovedsak to store prosjekter som mottar den største delen av investeringsmidlene fra statlig side, Nye Ahus i Akershus og St. Olavs hospital i Trondheim.

Sykehusene i Molde og Østfold er to konkrete eksempler på hvor manglende finansiering gjør at investeringer ikke blir realisert.

Ved statlig overtakelse av sykehusene i 2002 forelå det i Østfold komplette planer for et nytt Østfold sykehus på Kalnes (Sarpsborg) med 900 senger som skulle dekke fylkets behov innen somatikk og psykiatri. Det var et enstemmig fylkestingsvedtak bak beslutningene, og det eneste som gjensto var finansieringen. Bygget var beregnet innflytningsklart i 2010 og kostnadsrammen var 5-6 mrd. kroner. Etter at Helse Øst overtok ansvaret, har de, grunnet reglene for helseforetak, vært nødt til å nærmest starte prosessen på nytt, med nye utredninger og tomtevurderinger. Det kan nå konstateres at idéfase-utredningen er over og prosjektet har gått over i konseptfasen, i hovedsak med de samme konklusjonene som fylkeskommunen kom frem til. Ferdigstillelse av nytt sykehus er nå stipulert til 2012 med bakgrunn i at det ikke finnes lånemidler før i 2009 og byggetid er beregnet til 3-4 år. Sykehuset Østfold i Fredrikstad kan ikke holdes i drift lenger enn til 2012 uten store og kostbare bygningsmessige utbedringer (anslått til 1-1,5 mrd. kroner). Derfor haster det med en avgjørelse om et nytt Østfold sykehus. Ved en gjennomføring av Østfoldsykehuset vil det kunne tas ut en gevinst på 184 mill. kroner i reduserte driftsomkostninger.

Som følge av fremtidige behov, er det ytret ønske om investeringer i prosjekter rundt om i hele landet. Det er også etter forslagsstillernes syn, viktig å legge til rette for investeringer innen sykehussektoren, nettopp for å sikre landets innbyggere et godt og velfungerende helsevesen i fremtiden.

OPS (offentlig, privat samarbeid)-finansiering vil etter forslagsstillernes syn kunne være med på å finansiere prosjekter innenfor sykehussektoren, som gjør at prosessen går langt fortere enn hva man kan forvente med dagens investeringshastighet over statsbudsjetter. Pensjonskasser og livselskap vil i lys av pensjonsreformen få økt behov for langsiktige plasseringer med lav risiko for å møte fremtidige krav om pensjonsutbetalinger. Det er i dag få slike plasseringsalternativer i markedet. Utleggelse av "sykehuslån" (i form av obligasjoner) vil kunne dekke denne økte etterspørselen. Helseforetakene vil fremstå som en av de beste kredittene i obligasjonsmarkedet. Planlagte byggeprosjekter vil kunne realiseres raskere.

Det er fullt mulig å forskuttere bevilgninger til sykehusinvesteringer over statsbudsjettet, samt at det er markedsmessig etterspørsel for langsiktige investeringer i livselskap, pensjonskasser og øvrige langsiktige investorer. Forslagsstillerne viser videre til at det ikke vil bli økt press i økonomien ved OPS-finansiering av sykehusinvesteringer, da dette er midler som allerede er i omløp i markedet.

Forslagsstillerne mener det kan være aktuelt å se på både mellomfinansiering og langsiktig finansiering ved hjelp av slike obligasjonslån, da dette er med på å bidra til en raskere realisering av gode prosjekter.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det kan etableres OPS (offentlig, privat samarbeid)-prosjekter knyttet til fremtidige sykehusutbygginger. Dersom dette skulle medføre behov for endringer i lovverket, legges dette frem for Stortinget til behandling i løpet av høstsesjonen 2006-2007.