Bakgrunn

Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Et godt kulturliv er med på å øke vår livskvalitet. Kultursektoren er en kilde til inspirasjon, kreativitet, kunnskap og opplevelser for alle. I denne sammenheng er det viktig at det offentlige bidrar med betydelig støtte til lokale og regionale kulturbygg, som kan ivareta behovet for kulturelle og kunstneriske fysiske møteplasser - den kulturelle infrastrukturen - i landet vårt. Det er avgjørende for framtidig vekst på kulturområdet at de skapende krefter får gode arenaer å utfolde seg på. Til dette behøves det en overordnet finansieringsmodell som ivaretar en rekke hensyn.

I dag er det en rekke kommunale, fylkeskommunale og regionale kulturbygg-prosjekter som ikke kan realiseres, eller blir betydelig forsinket på grunn av for små statlige bevilgninger. I mange fylker er det opptil 4-5 års ventetid på tildelte spillemidler til kulturbygg. Forslagsstillerne vil derfor øke den statlige støtten til lokale og regionale kulturbygg, og foreslår en kraftig opptrapping i finansieringen av den kulturelle infrastrukturen. Forslagsstillerne ønsker en offensiv satsing på kulturbygg, og mener at midlene som avsettes over statsbudsjettet til nasjonale, regionale og lokale kulturbygg må økes betydelig.

Forslagsstillerne ønsker videre at en slik finansieringsmodell må legge til grunn samme regler for tilskudd fra spillemidlene for både kulturbygg og idrettsbygg. Det er i dag en uheldig forskjellsbehandling som favoriserer idrettsanlegg. En likeverdig tilskuddsordning mellom ulike typer bygg og anlegg vil gjøre det lettere å bygge og holde kulturbygg ved like. Det vil også gjøre det lettere å få til et fruktbart samspill og spleiselag mellom frivillige krefter, det offentlige og næringslivet i forbindelse med finansiering av bygging og drift av kulturbygg.

I forbindelse med finansieringsmodellen ønsker forslagsstillerne at et bredt kulturhusbegrep skal legges til grunn, slik at støtten favoriserer prosjekter som legger vekt på praktisk flerbruk og fleksibilitet, uten at dette går ut over kravene man stiller til for eksempel kino- og konsertdrift. Det bør tas spesielle hensyn til barns og unges bruksmuligheter i tilknytning til slike prosjekter. Videre bør reglene for offentlig støtte utformes på en fleksibel måte, slik at byråkratiet ikke kveler prosjektene i oppstartsfasen.

Forslagsstillerne vil også påpeke at det offentlige har et særlig ansvar for å stille lokaler til disposisjon for kulturformål. Forslagsstillerne mener at den foreslåtte finansieringsmodellen bør inkludere en formulering om at offentlige bygg, som står tomme i lengre perioder, fritt bør kunne brukes til kulturformål, og at det bør vurderes å etablere en tilskuddsordning for slik drift. På denne måten kan en utnytte slike bygg på en positiv og samfunnsøkonomisk gunstig måte.

Den foreslåtte finansieringsmodellen bør altså omfatte følgende momenter:

• 1. En betydelig økning i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg.

• 2. En tilskuddsordning som likestiller kulturbygg og idrettsanlegg.

• 3. En tilskuddsordning som favoriserer prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt barns og unges bruksmuligheter.

• 4. En tilskuddsordning som tilfredsstiller tanken om at offentlige bygg som står tomme fritt bør kunne brukes til kulturformål.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge.