Bakgrunn

I forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ble det foreslått og vedtatt en sjablonregel for beskatning av mobiltelefon betalt av arbeidsgiver. Skatteloven § 5-12 femte ledd gir departementet forskriftshjemmel og dermed adgang til nærmere fastsetting av reglene. Den nye sjablonregelen, slik den er fastsatt, går ut på at størrelsen på den skattepliktige fordel er beregnet til maksimalt 4 000 kroner ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste (som oftest mobiltelefon). Ved dekning av to eller flere elektroniske kommunikasjonstjenester, for eksempel mobiltelefon og internettabonnement settes fordelen til maksimalt 6 000 kroner.

Slik regelen er utformet, beregnes fordelen med utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig skatteyter selv ville måtte betale for å anskaffe tjenesten privat. Både eventuelle abonnementskostnader og samtalekostnader medregnes. Dersom arbeidstaker helt eller delvis betaler for privatbruken, reduseres inntektspåslaget tilsvarende.

En artikkel datert 26. januar 2006 og oppdatert 24. februar 2006, presentert på skatteetatens hjemmesider, viser at man legger opp til en streng praktisering av regelverket.

Det uheldige er at det ikke skilles mellom tilfeller der det faktisk er i arbeidsgivers interesse at arbeidstakeren er tilgjengelig på telefon, og at man betraktet under ett ikke kan si at det er snakk om en faktisk fordel.

Dette har i praksis ført til en innstramming i beskatningen av arbeidsgiverbetalt mobiltelefon, også i de tilfeller der arbeidsgiver faktisk pålegger arbeidstaker å være tilgjengelig utover normal arbeidstid.

I praksis rammer beskatningen såkalte "trådløse bedrifter" spesielt hardt.

Likeledes vil det i mange tilfeller i størst grad være i arbeidsgivers interesse at arbeidstaker er tilgjengelig over Internett. Dette kan være i forbindelse med saker som det må responderes raskt på, og det ikke vil være hensiktsmessig både av hensyn til tid, kostnad og arbeidstaker for øvrig at arbeidstaker skal måtte innfinne seg på den vanlige arbeidsplassen. I slike tilfeller vil det ikke være samfunnstjenlig at arbeidstaker fordelsbeskattes av en teoretisk og isolert sett mulig fordel, som ikke er vurdert i en helhetlig sammenheng med arbeidsgivers interesser.

Det har i etterkant kommet sterke reaksjoner fra en rekke interesseorganisasjoner som mener endringen vil kunne medføre at arbeidstakere legger igjen mobiltelefonen på jobb for å unngå beskatning, med den følge at samfunnsnyttige oppgaver står i fare. Ett eksempel kan være polititjenestemenn som legger igjen telefonen for å unngå beskatning, mens arbeidsgiver er avhengig av å få tak i dem for eventuell utrykning.

Vurdering

Beskatningen av mobiltelefon og Internett betalt av arbeidsgiver er et hinder for et moderne, fremtidsrettet og fleksibelt arbeidsliv. Økt tilgjengelighet og bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester gjør arbeidsoppgavene enklere og mer effektive.

Innføringen av skjerpet beskatning av arbeidsgiverbetalt mobil og Internett medfører åpenbart mange uheldige problemer som Regjeringen ikke drøftet i sin saksutredning til Stortinget. Forslagsstillerne innser at det i mange tilfeller vil by på definisjonsproblemer dersom man skal skille mellom tilfeller der mobil/Internett er hovedsakelig jobbrelatert, og tilfeller der det hovedsakelig er i arbeidstakers interesse å disponere slike kommunikasjonsmidler. For å unngå disse definisjonsproblemene foreslår derfor forslagsstillerne at arbeidsgiverbetalt mobiltelefon og Internett i sin helhet blir fritatt for beskatning.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter og retningslinjer for bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester (mobiltelefon, Internett) betalt av arbeidsgiver, som innebærer at skatteplikten bortfaller i sin helhet.

II

Nye forskrifter og retningslinjer blir gitt tilbakevirkende kraft for hele 2006 og legges frem for Stortinget til orientering, senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006.